Hvilket land har flest veitunneler?

Hvilket land har flest veitunneler? Norge med 1260 fjellhaller

Spørsmålet om hvilket land har flest veitunneler leder direkte til den unike norske infrastrukturen. Geografien krever omfattende underjordiske løsninger for sikker transport mellom landsdelene. Å forstå dette omfanget og sikkerhetsløsningene beskytter sjåfører mot farlig monotoni under kjøring. Lær mer om ingeniørbragden under bakken.

Hvilket land har flest veitunneler?

Hvilket land som har flest veitunneler, kan tilnærmes fra ulike perspektiver, og svaret avhenger helt av om vi måler det totale antallet eller ser på geografisk tetthet. Hvis vi ser på det totale antallet, er det Kina som topper listen med sine mange tusen underjordiske veier. Men når vi snakker om tetthet per innbygger og spektakulære fjelltunneler, er det ingen tvil: Norge dominerer fullstendig i global sammenheng med et imponerende nettverk spredt over hele landet.

Norge har i dag over 1 260 veitunneler.^[1] Tallet er ekstremt høyt. Det er et faktum som ofte overrasker tilreisende, men for oss som bor her, er det en helt nødvendig del av hverdagen. Da jeg flyttet til Vestlandet for noen år siden, var jeg ærlig talt litt skeptisk til å kjøre så mye i mørke fjellhaller. Jeg syntes det var klaustrofobisk og slitsomt.

Men etter å ha pendlet gjennom svingete fjelloverganger i snøstorm - en opplevelse som krever dyp konsentrasjon - innså jeg raskt at disse tunnelene redder liv og sparer oss for utallige timer med fergekøer. Den samlede lengden på disse tunnelene er nå rundt 1 550 kilometer, noe som tilsvarer en kjøretur fra Oslo og nesten helt til Tromsø utelukkende under bakken.^[2]

Det finnes imidlertid én kritisk utfordring med tunnelsikkerhet som mange sjåfører helt overser under kjøring i lange fjelltunneler - jeg skal forklare nøyaktig hva dette dreier seg om i avsnittet om utfordringer og sikkerhet lenger ned.

Hvorfor har Norge så mange tunneler?

Norges unike topografi med dype fjorder og høye fjell gjør veitunneler helt essensielle for å binde landet sammen og sikre helårsåpne veier.

Naturen i Norge har tvunget frem ingeniørkunst i verdensklasse. Med en langstrakt kystlinje og tøffe vinterforhold er tunneler ofte det eneste rasjonelle alternativet til farlige fjellveier eller tidkrevende fergeforbindelser.

De beskytter mot skred, minimerer reisetid og sikrer stabil varetransport (spesielt på mørke vinterdager) når været herjer som verst. Norge trenger disse veiene. Uten dem ville store deler av landet vært isolert i månedsvis hver eneste vinter. Slik er den rå virkeligheten. Jeg husker en gang jeg satt fast på en gammel omkjøringsvei i fem timer på grunn av et uventet steinsprang. Den opplevelsen lærte meg å verdsette fjellets trygge innside, selv om det koster milliarder å sprenge seg gjennom granitten.

Globale giganter og episke underjordiske rekorder

Mens Kina bygger flest tunneler i rent volum for å støtte sin enorme økonomiske vekst, beholder Norge de mest ekstreme enkeltrekordene for sivil veiinfrastruktur.

Den mest kjente er verdens lengste veitunnel, som med sine 24,5 kilometer er hvilket land har flest tunneler i verden. ^[3] Å kjøre gjennom den kan føles som en evighet. Fjellet virker endeløst. Sjelden har jeg opplevd en mer imponerende ingeniørbragd enn dette. Jeg husker den første turen min der jeg feilaktig trodde jeg kunne holde full konsentrasjon uten pauser.

Men ingeniørene han lagt inn store, opplyste fjellhaller med spesielt lys (en kombinasjon av blått og gult) for å bryte den dype monotonien. Det er en fascinerende opplevelse som viser hvor langt vi har kommet innen tunnelsikkerhet. I tillegg har landet Ryfylketunnelen, som strekker seg 292 meter under havoverflaten og er verdens dypeste undersjøiske veitunnel. ^[4]

Å kjøre så dypt under havbunnen gir en helt spesiell mestringsfølelse når du endelig kommer ut i dagslyset.

Utfordringer og sikkerhet i mørke fjellveier

Sikkerhet i lange veitunneler krever avansert infrastruktur, streng overvåking og riktig adferd fra sjåførene for å forhindre alvorlige ulykker eller panikk.

Her er den kritiske utfordringen jeg nevnte tidligere: sjåførtretthet og tap av fartssans på grunn av manglende visuelle referanser. Inne i en grå fjelltunnel forsvinner den naturlige romfølelsen helt. Mange opplever at de ubevisst øker farten eller blir døsige. Dette er livsfarlig. For å motvirke dette bruker moderne prosjekter farget belysning og variert geometri. Det handler ikke bare om estetikk, men om ren psykologisk sikkerhet for å holde hjernen våken.

Sjåfører mister ofte tidsfølelsen fullstendig etter bare noen få minutter i mørket - og her feiler mange - før de i det hele tatt innser det. Neste gang du kjører inn under fjellet, bør du derfor sjekke speedometeret ekstra nøye og stole på instrumentene fremfor din egen magefølelse.

Sammenligning av globale tunnelnasjoner

Kina

• Enorm byggehastighet og flest tunneler i rent totalvolum i hele verden

• Bygger komplekse underjordiske nettverk for å koble sammen megabyer raskt

• Urban ekspansjon og massive motorveier gjennom store fjellkjeder

Norge

• Verdensledende på dype undersjøiske prosjekter og ekstremt lange enkeltløp

• Har flest veitunneler i forhold til folketallet av samtlige land i verden

• Sikring av distriktsveier, helårsåpne fjelloverganger og undersjøiske forbindelser

Sveits

• Svært avanserte jernbane- og veitunneler gjennom de utfordrende Alpene

• Lang tradisjon for å kombinere sivil transport med skjulte berganlegg

• Transalpint transportsystem for å binde sammen Sentral-Europa

Lars sin hverdagsreise gjennom Vestlandets fjell

Lars, en logistikkansvarlig fra Voss, hatet opprinnelig å kjøre gjennom de mørke tunnelene på Vestlandet i vinterhalvåret. Han opplevde ofte akutt ubehag og mild klaustrofobi hver gang han kjørte inn i de lengste fjelløpene.

I starten prøvde han å skru opp farten for å komme seg raskest mulig ut på andre siden. Dette resulterte i flere farlige situasjoner og en ubehagelig opplevelse av desorientering på grunn av den monotone belysningen.

Vendepunktet kom da han lærte å bruke de spesialdesignede blå lyshallene i Lærdalstunnelen aktivt som mentale nullstillingspunkter. Han begynte å feste blikket på de lyse sonene for å kalibrere avstandsfølelsen.

Nå kjører Lars ukentlig gjennom regionens lengste strekninger uten problemer. Han opplever stabil kjørekomfort og har eliminert stresset fullstendig, takket være en dypere forståelse av hvordan belysningen beskytter sjåføren.