Hvor i USA er det billigst å reise?

Hvor er det billigst å bo i USA?

Florida gir gode priser, spesielt to steder. Fort Lauderdale, lett tilgjengelig nå.

• Fort Lauderdale, Florida: Gode priser, særlig med Norwegian.

Las Vegas, derimot, skiller seg ut. En by som rett og slett er billig.

• Las Vegas, Nevada: Alltid vært et prisgunstig valg for mange.

Det er noe med disse stedene. Florida gir en viss ro, en følelse av at ting kan være enklere. Las Vegas... det er en annen historie, en egen slags attraksjon som ikke handler om bare prisen. Mer enn bare penger, det er et sted som tiltrekker seg folk av alle slag, kanskje fordi man slipper å tenke så mye på det som koster. En lettelse, kan man si.

For nordmenn spesielt, med nye ruter. Det gjør det hele så mye enklere å bare dra. Tenk deg å sitte der, bare reise dit. Florida virker som et sted hvor man kan finne ro, eller i det minste en pause fra det vanlige. Las Vegas er mer... pulserende, men likevel tilgjengelig, prisen tatt i betraktning. Enkelhet i tilgjengelighet og pris. Det er vel det mange leter etter, ikke sant? En grei flukt, uten at det koster skjorta.

• Enkel tilgang til Florida via Fort Lauderdale.
• Las Vegas som et konsekvent billig reisemål.
• Tilgjengeligheten for nordmenn er forbedret.

Det er noe tiltrekkende med steder som ikke krever en formue. En frihetsfølelse, nesten. Man kan bare dra, uten den tunge tanken på økonomien. Begge disse byene, på hver sin måte, tilbyr nettopp det. En viss lettelse.

Byene som nevnes har blitt lettere å nå. Fort Lauderdale, særlig med nye flyruter. Las Vegas er rett og slett en av de billigste, har alltid vært det.

• Fort Lauderdale, Florida er blitt mer tilgjengelig.
• Las Vegas, Nevada er fremhevet som den billigste feriebyen.

Kan en nordmann flytte til USA?

Kan en nordmann flytte til USA? Ja, men krever visum eller oppholdstillatelse.

Jeg var 23. Sommeren 2017. New York. Stod midt på Times Square, husker det så godt. Varmen, fuktigheten, alle luktene. Alt klistret seg. En kriblende følelse i magen, en drøm som tente et gnist. Her måtte jeg bo. Følte det med hver fiber. Så annerledes enn Oslo.

Husker den intense gleden da jeg fant en Airbnb i Brooklyn. Nær Prospect Park, perfekt. Og den bittelille kaffebaren på hjørnet, med min altfor store kaffe hver morgen. Følte meg så hjemme. Bare to uker der. Kvelden før jeg dro, takterrassen, lyden av sirener, tenkte dette var min fremtid. Jeg var så innstilt på å gjøre dette til virkelighet.

Vel hjemme i Norge, var en del av meg igjen derborte. Tror jeg. Internettet ble min beste venn. Dagene gikk med til å søke alt fra IT-jobber til barista i NYC. Jeg var naiv, ja, men så ufattelig motivert. Papirarbeid, intervjuer, følelsen av å ikke strekke til. Det var jævla vanskelig.

Fikk et par kontakter, noen lovende. Men alt strandet på visum. Da skjønte jeg hvor komplekst det faktisk var. Man kan ikke bare dra, liksom. Må ha sponsor. Eller spesielle ferdigheter, eller familie. Jeg følte meg så liten og maktesløs mot systemet. Drømmen, den havnet på is. Men den forsvant aldri. Tenker fortsatt på det. Måtte ha en plan, ikke bare følelser. Jeg var dum som ikke sjekket først. Sykt dum.

Ok, men så hva lærte jeg av all den researchen? Ting jeg skulle visst den gangen.

• Visum er alfa og omega. Uten riktig papir, ingen inngang. Mange typer:
  • Arbeidsvisum (H-1B). Vanligst, men kvotebegrenset. Krever sponsor, altså en arbeidsgiver. Sykt vanskelig.
  • Investeringsvisum (E-2). Hvis du er rik nok til å kaste penger på en amerikansk bedrift. Jeg? Neppe.
  • Familiebasert visum. Hvis du har nær familie, f.eks. ektefelle, foreldre, barn, som er amerikanske.
  • Lotterivisum (Diversity Visa). Årlig trekning. Jeg meldte meg på, men vant ikke. Sjansen er seriøst minimal.
• Arbeidsmarkedet er tøft. Konkurransen er brutal, selv med god utdanning fra Norge. Mange firmaer vil ikke sponse visum. For mye styr, koster dem penger og tid.
• Boligpriser er insane. Særlig i New York, SF, LA. Helt sjokkerende da jeg sjekket hva en bitteliten studioleilighet kostet. Du må tjene mye bare for å bo.
• Helseforsikring er kritisk. Det amerikanske systemet er absurd dyrt. Du må ha det på plass. Ikke glem dette punktet. Du vil ikke ende opp med en sykehusregning.
• Språk og kultur. Ja, engelsk er lett, men det er så mange nyanser. Kulturen er mye mer individualistisk. Jeg merket det som turist, og jeg skjønte det ville bli mer merkbart som fastboende. Det er en omstilling.