Hvor mange besøker Rampestreken?

Okay, her er et forslag til en mer personlig og emosjonell omskriving av teksten om Rampestreken:

Åh, Rampestreken! Nesten 70 000 besøkende i året, sier du? Seriøst? Det er jo helt vilt! Jeg mener, tenk deg det, da. Nesten en hel by opp og ned den fjellskråningen.

Jeg kan nesten se det for meg: alle de ansiktene som lyser opp når de endelig kommer opp. De må jo føle seg... jeg vet ikke, nesten udødelige? Eller bare vanvittig fornøyde, kanskje? Selv har jeg bare stått ved foten av fjellet og måpet. Kanskje jeg burde... kremt ...kanskje jeg må ta turen snart.

Og det er jo ikke akkurat noen spasertur i parken, har jeg hørt. Like krevende som den turen opp på Otta? Jeg husker den Otta-turen, ja! Beina mine var som spagetti etterpå, haha! Så Rampestreken, den er nok noe å bite i.

Jeg lurer på, hva er det som driver folk opp dit? Er det utsikten? (Og ja, den er sikkert helt utrolig, Romsdalen som et levende postkort under deg). Er det utfordringen? Eller er det bare den følelsen av å ha mestret noe, av å ha pushet seg selv litt lenger? Kanskje det er litt av alt?

Uansett, 70 000 mennesker... det er jo et bevis på at det er noe spesielt med det stedet der. Noe som lokker, noe som får folk til å klatre og streve. Og kanskje, bare kanskje, så burde jeg også finne ut hva det er. For jeg må jo innrømme, jeg er litt nysgjerrig. Veldig nysgjerrig, faktisk. Kanskje litt mer enn litt...