Når blir Sola borte i Alta?

50 visninger
Åh, Alta i mørketiden... Jeg husker det så godt, den intense, litt vemodige skjønnheten. 51 dager uten sol, det høres ut som en evighet, men det er noe magisk over den lange natten. Selv om jeg savner lyset, føler jeg en spesiell ro i den stillheten. Det er en tid for refleksjon, for å kose seg inne med varme lys og gode bøker. Joda, det er tøft, men det er også en unik opplevelse som setter ting i perspektiv. 26. november til 16. januar – en mørk, men også vakker tid.
Kommentar 0 liker

Alta i mørketida... Huff, 51 dager uten sol. Høres helt vilt ut, ikke sant? Jeg husker første gang jeg opplevde det. Det var… annerledes. Man blir liksom litt rar i hodet, tror jeg. Eller, kanskje ikke rar, men… mer innadvendt? Mer tankefull. Som om mørket liksom kryper inn under huden og tvinger deg til å tenke, til å kjenne etter.

Det er en sånn… tung skjønnhet over det hele. Husker jeg sto og så utover fjorden en gang, himmelen liksom… dyp lilla, med et hint av rosa og oransje. Og snøen, så hvit og skarp i kontrast. Det var nesten… uvirkelig vakkert. Hvem trenger sol når man har det?

Men så er det jo de dagene da man bare vil grave seg ned. Du vet, når det føles som om det aldri blir lyst igjen. Da man bare vil ha sol, kjenne varmen i ansiktet. Da er det fort gjort å bli litt… vel, la oss bare si at jeg har spist litt mye sjokolade i mørketida. Trøstespise, liksom. Kjenner du deg igjen?

De sier jo at det er sunt med D-vitaminer. Jeg leste et sted at nesten alle i Nord-Norge har mangel i mørketida. Noe sånt som 90%, tror jeg det var. Huff. Jeg tar i hvert fall tran. Mye tran. Hjelper det? Aner ikke.

Men uansett hvor tøft det er, så er det noe… magisk over det også. Den stillheten. Roen. Den følelsen av samhold, liksom. Alle i samme båt, bokstavelig talt. Og så, den 16. januar… sola. Husker den første solstrålen jeg så etter de lange ukene i mørket. Det var som… å bli født på ny. En eksplosjon av glede. Man glemmer liksom hvor viktig sola er, helt til den er borte. Fra 26. november til 16. januar. En lang natt. Men også en tid for… noe spesielt. Noe man ikke finner noe annet sted.