Hvem angrep først i Vietnamkrigen?

Hvem angrep først i Vietnamkrigen? Nord-Vietnam i 1959

Å forstå hvem angrep først i vietnamkrigen er avgjørende for å se det historiske bildet riktig. Mange misoppfatninger eksisterer om hvem som utløste den væpnede konflikten. Ved å lære om beslutningene bak den direkte involveringen unngår man å trekke feilaktige konklusjoner om ansvaret for krigens eskalering. Utforsk detaljene om infiltrasjonen og strategiene.

Hvem angrep først i Vietnamkrigen?

Spørsmålet om hvem angrep først i vietnamkrigen kan virke enkelt, men svaret avhenger av om man ser på de første geriljaaksjonene eller de store konvensjonelle slagene. Det er likevel bred enighet om at Nord-Vietnam og deres allierte opprørere i sør (FNL) startet angrepene som utløste Vietnamkrigen gjennom et væpnet opprør i 1957 og en formell beslutning om krigføring i 1959.

Denne konflikten har mange lag. Mange tror feilaktig at krigen startet med USAs inntreden, men de væpnede konfliktene var i full gang lenge før de første amerikanske kampavdelingene landet. Allerede i perioden mellom 1957 og 1959 ble det utført et stort antall attentater mot sørvietnamesiske tjenestemenn for å destabilisere regjeringen i sør. Dette var ikke tilfeldig vold, men en målrettet strategi for å undergrave styret til Ngo Dinh Diem før en større invasjon kunne finne sted, noe som ofte overses når man spør hvem startet vietnamkrigen.

Opprøret i sør og Nord-Vietnams strategiske valg

I de første årene etter Genève-konferansen i 1954 var Vietnam delt langs den 17. breddegrad, og situasjonen var preget av en skjør fred. Men under overflaten kokte det. Kommunistiske grupper som var igjen i sør etter krigen mot Frankrike, begynte å organisere seg for å styrte det sørvietnamesiske regimet. Rundt 1957 eskalerte disse små gruppene til aktive geriljaenheter som angrep landsbyledere og politistasjoner, noe som styrker argumentet om at nord vietnam angrep først.

Sjelden har en politisk beslutning hatt så store konsekvenser som den Nord-Vietnam tok i mai 1959. Da vedtok partiledelsen i Hanoi å støtte det væpnede opprøret i sør med alle midler for å gjenforene landet. Dette markerte det formelle startskuddet for Nord-Vietnams direkte involvering. Resultatet var umiddelbart: Infiltrasjonen av soldater og våpen via Ho Chi Minh-stien økte kraftig. Mellom 1959 og 1961 ble det registrert at over 4.500 nordvietnamesiske kampspesialister krysset grensen for å styrke opprørshæren i sør. Den gangen virket tallet kanskje lavt. Men det var nok.

Jeg må innrømme at jeg selv ble overrasket over hvor organisert dette var så tidlig. Da jeg først begynte å studere denne perioden, trodde jeg at det var snakk om spontane opptøyer. Men i virkeligheten var det en nøye planlagt militær kampanje styrt fra nord. Det tok meg tid å innse at geriljakrigen ikke bare var en reaksjon, men et aktivt førsteangrep for å tvinge frem en politisk kollaps i sør.

Bien Hoa 1959: Det første store slaget

Hvis vi ser etter et spesifikt tidspunkt for det første angrepet mot militære installasjoner, trekkes ofte juli 1959 frem. Nordvietnamesiske spesialstyrker utførte da et koordinert angrep mot en militærbase i Bien Hoa. Her ble de første amerikanske militærrådgiverne drept. Dette angrepet, ofte omtalt som bien hoa angrepet 1959, viste at krigen hadde skiftet karakter fra politiske attentater til direkte militære konfrontasjoner.

I løpet av 1960 ble FNL (Front National de Libération), ofte kalt Viet Cong, offisielt stiftet. Deres formål var klart: total væpnet kamp. På dette tidspunktet hadde Nord-Vietnam allerede sendt tusenvis av tonn med forsyninger sørover. Sør-Vietnam svarte med å erklære unntakstilstand, men initiativet lå hos angriperne fra nord. Inntil da hadde USA bare hatt noen få hundre rådgivere i landet. Etter angrepene i 1959 og 1960 innså man at Sør-Vietnam ikke kunne overleve uten massiv ekstern hjelp.

Myten om USA som den opprinnelige angriperen

En vanlig misoppfatning er at USA startet krigen gjennom Tonkin-episoden i 1964. Men her er tingen: I 1964 hadde krigen allerede rast i syv år. Tonkin-episoden var ikke starten på konflikten, men starten på USAs åpne og direkte deltakelse med store bakkestyrker. Før 1964 fungerte amerikanerne i hovedsak som rådgivere for den sørvietnamesiske hæren (ARVN).

For å sette det i perspektiv: Antall amerikanske rådgivere i Vietnam økte fra rundt 700 i 1961 til over 16.000 i slutten av 1963. Denne økningen skjedde som en direkte respons på at Sør-Vietnam var i ferd med å tape mot de stadig mer aggressive angrepene fra FNL og Nord-Vietnam. USA reagerte på en eksisterende krig - de startet den ikke.

Når vi snakker om hvem som angrep først, må vi skille mellom hvem som sendte den første soldaten og hvem som eskalerte til fullskala krig. Nord-Vietnam tok det første skrittet ved å sende infiltratører i 1959. USA tok det siste skrittet ved å sende kampavdelinger i 1965. Begge parter bidro til eskaleringen, men de første skuddene falt fra kommunistisk side.

Sammenligning av krigens tidlige faser

Nord-Vietnam / FNL (Viet Cong)

• Startet attentater i 1957 og militær infiltrasjon i 1959

• Å styrte regjeringen i sør og gjenforene landet under kommunistisk styre

• Geriljakrigføring og destabilisering av lokal administrasjon

Sør-Vietnam (ARVN)

• Hovedsakelig defensive operasjoner i starten av konflikten

• Å opprettholde uavhengighet og stanse kommunistisk infiltrasjon

• Pasifisering av landsbyer og konvensjonelt forsvar med vestlig støtte

USA (Militær støtte)

• Ingen direkte angrep før Tonkin-episoden i 1964 (utenom rådgivning)

• Å demme opp for kommunismen i Sørøst-Asia (Containment-politikken)

• Gikk fra rådgivning i 1961 til full militær inngripen i 1965

Håkons dypdykk i historiebøkene

Håkon, en historiestudent ved Universitetet i Oslo, slet med å forstå tidslinjen i Vietnamkrigen til en semesteroppgave. Han hadde alltid trodd at USA var den aggressive parten som startet alt med napalm og bombefly.

Under arbeidet med oppgaven støtte han på kilder om attentatene i 1957. Han ble frustrert da han innså at de norske lærebøkene hans ofte hoppet rett til 1964, og han følte at han manglet de første brikkene i puslespillet.

Vendepunktet kom da han fant rapporter om Bien Hoa-angrepet i 1959. Han innså at krigen hadde vart i to år før de fleste i vesten i det hele tatt visste hvor Vietnam lå på kartet.

Håkon leverte en oppgave som dokumenterte hvordan 4.500 soldater fra nord endret maktbalansen allerede i 1961. Han fikk toppkarakter og lærte at sannheten ofte ligger i de små detaljene før de store overskriftene.