Hvem løste opp Sovjetunionen?

Hvem løste opp Sovjetunionen: Jeltsins historiske rolle

Å forstå hvem løste opp sovjetunionen avdekker de dramatiske hendelsene som endret verdenskartet fundamentalt. Prosessen involverte maktkamp og politiske avtaler som oppløste en supermakt. Å utforske disse historiske detaljene gir dypere innsikt i moderne internasjonal politikk og forhindrer misforståelser om imperiets fall.

Hvem løste opp Sovjetunionen?

Spørsmålet om hvem som faktisk oppløste Sovjetunionen har mer enn ett rimelig svar, og forståelsen avhenger sterkt av om man ser på de dype underliggende årsakene eller de formelle politiske handlingene høsten 1991. Det endelige, formelle pennestrøket som oppløste unionen ble satt av den russiske presidenten Boris Jeltsin, sammen med lederne fra Ukraina og Hviterussland.

Selv om maktkampen kulminerte i desember 1991, var oppløsningen et resultat av et komplekst samspill mellom Mikhail Gorbatsjovs feilslåtte reformforsøk, dyp økonomisk stagnasjon og et dramatisk kuppforsøk som flyttet all reell makt over til de enkelte sovjetrepublikkene.

Maktkampen mellom Mikhail Gorbatsjov og Boris Jeltsin

For å forstå unionens fall må vi se på den intense politiske rivaliseringen mellom Mikhail Gorbatsjov, sovjetunionens siste leder, og Boris Jeltsin, som ble valgt til president i den russiske sovjetrepublikken. Gorbatsjov ønsket i det lengste å bevare en fornyet union gjennom sine reformer, perestrojka og glasnost. Jeltsin derimot, utnyttet den voksende russiske nasjonalismen til å utfordre Kremls sentralmakt direkte.

Folk flest ønsket i utgangspunktet stabilitet. I en landsomfattende folkeavstemning i mars 1991 stemte faktisk rundt 76 prosent av velgerne for å bevare Sovjetunionen som en fornyet føderasjon. Men i kulissene var økonomien i fritt fall, og Gorbatsjov mistet gradvis kontrollen over reformene han selv hadde satt i gang. Sentralregjeringen klarte ikke lenger å levere grunnleggende varer, og tomme butikkhyller undergravde Kremls autoritet fullstendig.

Augustkuppet i 1991: Vendepunktet som felte Kreml

Det virkelige nådestøtet mot Sovjetunionen kom ikke fra Jeltsin, men fra kommunistpartiets egne hardlinere. I august 1991, dagen før Gorbatsjov skulle undertegne en ny unionsavtale som ville gi republikkene mer selvstendighet, gjennomførte en gruppe konservative ledere fra KGB og militæret et kuppforsøk. De satte Gorbatsjov i husarrest på Krim.

Kuppet kollapset i løpet av bare tre dager, mye takket være Boris Jeltsin som modig ledet protestene i Moskvas gater og klatret opp på en stridsvogn for å forsvare demokratiet. Men selv om kuppet feilet, var skaden på unionen uopprettelig. Da Gorbatsjov kom tilbake til Moskva, var han politisk maktesløs. Jeltsin fremstod som den reelle lederen, og i løpet av høsten 1991 begynte den økonomiske kollapsen å akselerere dramatisk. Sovjetisk bruttonasjonalprodukt sank med hele 12 prosent i løpet av 1991, noe som gjorde det umulig å holde det enorme statsapparatet sammen.

Belavezja-avtalen og det formelle pennestrøket

Den 8. desember 1991 møttes Boris Jeltsin og lederne for Ukraina og Hviterussland, Leonid Kravtsjuk og Stanislav Sjusjkevitsj, i all hemmelighet i en jakthytte i Belavezja-skogen. Uten å konsultere Gorbatsjov, signerte de tre lederne Belavezja-avtalen, som erklærte at Sovjetunionen hadde opphørt å eksistere som subjekt i folkeretten.

Når jeg ser tilbake på historien, slår det meg hvor kaotisk og usikkert dette øyeblikket faktisk var. Det var ingen stor, planlagt overgang. Det var et politisk kupp i praksis, der de tre mektigste republikkene ganske enkelt bestemte seg for å gå sin egen vei. De erstattet unionen med Samveldet av uavhengige stater. Gorbatsjov hadde intet annet valg enn å akseptere realitetene. Den 25. desember 1991 trakk han seg som president, og første juledag ble det røde sovjetflagget firt fra Kreml for siste gang.

Sammenligning: Maktkampen som endret historien

Gorbatsjov vs Jeltsin: To motstridende strategier i 1991

Mikhail Gorbatsjov

Gradvis innføring av blandingsøkonomi uten å miste statlig overoppsyn

Mistet all makt etter augustkuppet og måtte gå av 25. desember 1991

Bevare unionen i en ny, desentralisert og demokratisert form

Boris Jeltsin (Vinneren av maktkampen)

Rask overgang til markedsøkonomi, som senere ledet til sjokkterapi

Signerte Belavezja-avtalen og overtok Kreml som Russlands leder

Sikre full russisk suverenitet og fjerne den sovjetiske overbygningen

Hverdagen i Moskva: Vladimir opplever systemkollapsen

Vladimir, en 42 år gammel ingeniør i Moskva, opplevde høsten 1991 med en voksende følelse av panikk. Som offentlig ansatt merket han at lønnen tapte seg i verdi dag for dag på grunn av den galopperende skjulte inflasjonen.

Han prøvde først å bruke sine oppsparte rubler på å kjøpe helt vanlige husholdningsartikler, men butikkhyllene var fullstendig støvsugd. Han kastet bort utallige timer i endeløse brødkøer i vinterkulda.

Det store gjennombruddet i hans forståelse av situasjonen kom under kuppdagene i august. Vladimir innså at den gamle sovjetstaten ikke lenger kunne garantere verken mat på bordet eller sosial orden.

Etter det formelle pennestrøket i desember var Vladimirs faste jobb i realiteten borte, og han måtte begynte å byttevarer på svartebørsen for å brødfø familien gjennom den tøffe overgangsperioden i det nye Russland.