Hvor mye mat kaster Norge hvert år?

Hvor mye mat kaster norge hvert år: Status på svinn

Kartlegging av hvor mye mat kaster norge hvert år avslører store tap i alle ledd av matkjeden. Å forstå disse tallene hjelper forbrukere og bedrifter med å ta bevisste grep. Innsikt i omfanget motiverer til bedre planlegging, reduserte kostnader og en mer bærekraftig hverdag for samfunnet.

Hvor mye mat kaster Norge hvert år?

I Norge kastes det enorme mengder spiselig mat årlig, noe som skaper betydelige klima- og miljøutfordringer. Beregninger viser at det kastes rundt 385 000 tonn mat hvert år, og husholdningene står for en stor del av denne summen. Hvor mye mat kaster forbrukere alene utgjør omtrent 42,5 kg mat per person hvert eneste år.

Hvem kaster mest mat i matkjeden?

Matsvinnet fordeler seg over flere ledd i den norske verdikjeden, fra primærproduksjon og industri til grossist, dagligvare og forbrukere. Forbrukerleddet utgjør over halvparten av det totale svinnet. Dette skyldes ofte at mat blir glemt i kjøleskapet, at man kjøper for mye inn, eller at datomerking misforstås. Resten av svinnet fordeler seg jevnt mellom matindustrien, dagligvarehandelen og jordbruket.

Hvilke matvarer kastes det mest av?

Når man ser på hva som havner i søpla i norske hjem, er det visse varegrupper som peker seg ut. Bakervarer: Brød og bakervarer topper statistikken og utgjør rundt 21 prosent av det totale svinnet. Middagsrester: Ferdig tilberedt mat og rester fra middagsbordet står for omtrent 20 prosent. Frukt og grønnsaker: Raske endringer i kvalitet gjør at frukt og grønt utgjør omtrent 19 prosent. Meieriprodukter: Melk, ost og andre meieriprodukter utgjør rundt 11 prosent, der det blant annet kastes store mengder flytende melk årlig.

Hvorfor er matsvinn et problem?

Å kaste mat som kunne vært spist handler om mer enn bare tapt økonomi for husholdningene. Matproduksjon krever store ressurser som vann, energi, areal og arbeidskraft. Når maten råtner på fyllinger eller brennes, bidrar det til unødvendige klimagassutslipp som belaster miljøet unødvendig. FN har satt et globalt mål om å halvere det globale matsvinnet innen 2030, og Norge har forpliktet seg til dette gjennom en egen bransjeavtale.

Hva gjør matindustrien og myndighetene?

Det gjøres mye for å snu denne trenden i Norge i dag. Matprodusenter og dagligvarekjeder jobber målrettet med å redusere matsvinn i norge tall, og flere har endret datomerkingen på produkter til uttrykk som best før, men ikke dårlig etter for å oppfordre til bruk av sansene. I tillegg sørger organisasjoner som Matsentralen for at overskuddsmat fra industrien omfordeles til mennesker trengende.

Slik kan du redusere eget matsvinn

Selv om industrien har et ansvar, kan hver enkelt forbruker gjøre en stor forskjell i hverdagen. Små grep på kjøkkenet gir raske resultater. 1. Planlegg innkjøpene: Lag en ukemeny og handle sjeldnere for å unngå impulskjøp. 2. Oppbevar riktig: Sørg for at frukt, grønt og meieriprodukter ligger på steder med optimal temperatur i kjøleskapet. 3. Bruk sansene: Lukt, smak og sjekk maten før du kaster den bare fordi datoen har passert. 4. Ta vare på restene: Bruk gårsdagens middag som lunsj dagen etter eller frys den ned i porsjoner.

Sammenligning av kilder til matsvinn i Norge

Matsvinnet fordeler seg ulikt på de forskjellige varegruppene vi kjøper inn til husholdningen.

Bakervarer

• Oppbevar i pose eller frys ned det som ikke spises med en gang
• Tørker fort ut og kjøpes ofte inn i for store mengder
• 21 prosent

Middagsrester

• Bruk restekveld en gang i uken eller ta med til lunsj
• Blir stående igjen i kjele eller kjøleskap til det blir dårlig
• 20 prosent

Frukt og grønt ⭐

• Sjekk oppbevaringsråd og lag suppe eller smoothie av myke grønnsaker
• Kort holdbarhet og rask modning i romtemperatur
• 19 prosent

Hverdagsrutinen til Kari: Fra full søppelkasse til bedre kontroll

Kari, enbarnsmor på 34 år bosatt i Trondheim, opplevde at hun kastet nesten en full matpose hver eneste uke fordi grønnsaker ble slappe og brød ble tørt.

Første forsøk på endring var et rigid regime med streng mathandel hver eneste dag, men det falt sammen på grunn av tidsklemmer og overarbeid i hverdagen.

Etter å ha lest om tallene for matsvinn bestemte hun seg for å prøve noe enklere: en fast ukemeny på søndager og et eget restelager i kjøleskapet merket med en lapp.

Resultatet etter to måneder var at matsvinnet falt betraktelig, hun sparte rundt tusen kroner i måneden på matbudsjettet, og kjøleskapet ble mye ryddigere.