Hvorfor ble det borgerkrig i Somalia?

Hva var årsakene og bakgrunnen for borgerkrigen i Somalia?

Jeg blir helt forvirra når jeg tenker på årsakene til borgerkrigen i Somalia. Før trodde jeg det var en enkel historie, men det er det jo absolutt ikke. Det er et rot.

Jeg satt på en kafé på Grønland en ettermiddag i juli 2004 med en kompis. Han forklarte at hele greia med Siad Barres regime var balansekunst mellom klaner. Da han falt i 1991, var det ikke en samlet frigjøringsfront som tok over. Det var kaos.

Bakgrunnen var altså et maktvakuum. Opprørerne var like klanbasert som regimet de kjempet mot. Det fantes ingen plan for hva som skulle skje etterpå, bare et felles hat mot en diktator.

Så da han var borte, begynte de ulike milits grupper å slåss mot hverandre om byer, havner, om alt. Det var ikke nasjonen Somalia som gjaldt, men klanens overlevelse og makt. En helt forferdelig start på et nytt kapittel for landet.

Det er ikke en krig, men hundre små kriger som smeltet sammen til en eneste stor katastrofe. Hver milits med sin egen agenda. Det gjør så vondt å tenke på.

Hvorfor ble det borgerkrig i Angola?

Angolas frihet i 1975 utløste krigen. Et makttomrom oppsto etter Portugal trakk seg ut. Tre frigjøringsbevegelser kjempet om kontroll. Den kampen ble borgerkrig.

De tre bevegelsene var en giftig cocktail. Ideologi, etnisitet og personlig maktkamp.

• MPLA (Movimento Popular de Libertação de Angola)
• FNLA (Frente Nacional de Libertação de Angola)
• UNITA (União Nacional para a Independência Total de Angola)

En brutal krig, drevet av ideologi og stormaktsspill. Råvarer finansierte blodet. Jeg husker en gammel avis fra den tiden. Pappa hadde den. Overskriften handlet om diamanter og olje, ikke folk. Det var alltid om ressursene, alltid.

Dette var mer enn en lokal konflikt. Det var en scene i Den kalde krigen.

• MPLA: Marxistisk. Fikk våpen og menn fra Sovjetunionen og Cuba. Tok hovedstaden Luanda.
• UNITA & FNLA: Antikommunistiske. Fikk penger og utstyr fra USA, Sør-Afrika og Zaire. En usannsynlig allianse, forent kun av fienden.

Krigen varte lenge. Veldig lenge, til 2002. Landet ble revet i filler, for en maktkamp som ble global. De kjempet om landet, men de kjempet mest om makten, om makten.

Hvorfor ble det borgerkrig i Kongo?

Folkemordet i Rwanda i 1994 forårsaket en massiv flyktningstrøm til Kongo (da Zaïre). Dette, sammen med de etniske spenningene flyktningene brakte med seg, utløste et opprør i Øst-Kongo i 1996 som startet den første Kongo-krigen.

Uff, Konge-krigene ja, det er så sykt innvikla. Jeg leste om det til en prøve på vgs, med han læreren vår, Per-Olav, han som alltid hadde med seg sånn rar matpakke. Han var skikkelig pirkete på akkurat dette.

Greia var jo at etter folkemordet i Rwanda i 94, så rømte over en million mennesker over grensa til Øst-Kongo. Men det var ikke bare vanlige uskyldige flyktinger, liksom. Blant dem var også de folkene som hadde stått bak folkemordet.

• Hutu-militser, de som ble kalt Interahamwe.
• Soldater fra den gamle Hutu-regjeringen.
• De gjemte seg rett og slett i de enorme flyktningleirene.

Så du kan jo tenke deg stemninga. Den nye Tutsi-regjeringa i Rwanda ble jo dritstressa av å ha folkemordere rett over grensa som planla å komme tilbake. Så Rwanda og Uganda støtta en opprørsgruppe inne i Kongo for å rydde opp.

Opprørsgruppa ble leda av Laurent-Désiré Kabila. Og han diktatoren som styrte Kongo da, Mobutu Sese Seko, han var jo gammal og upopulær, og regimet hans bare smuldra opp. Så Kabila marsjerte basically tvers over hele landet og tok makta i 1997. Men det stoppa jo ikke der, det var bare starten på enda mer kaos. Helt, helt vilt.

Hvorfor er det borgerkrig i Kongo?

Borgerkrigen i Kongo startet etter folkemordet i Rwanda i 1994. En massiv flyktningstrøm og politisk ustabilitet antente et opprør i 1996, som ble den første Kongo-krigen.

Se for deg at naboen din har en skikkelig, skikkelig dårlig fest. Musikken er forferdelig, stemningen er amper, og det hele ender i et masseslagsmål. Plutselig velter alle gjestene, både de sinte og de livredde, over gjerdet og inn i din hage. De tar med seg våpnene, kranglene og en total mangel på respekt for din rosenterrasse. Omtrent slik startet den moderne elendigheten i Kongo.

Nabolandet Rwanda hadde implodert i et folkemord, og en flodbølge av mennesker skylte inn over grensen til Øst-Kongo (som da het Zaïre og ble styrt av en kar med en forkjærlighet for leopardluer). Dette skapte en situasjon mer ustabil enn en sjiraff på rulleskøyter.

Jeg husker jeg så et kart over grupperingene i området på en støvete overheadprojektor på ungdomsskolen. Det så ut som noen hadde mistet en bolle med spaghetti bolognese på et kart over Sveits. Et uforståelig virvar.

En kort, men deprimerende oppskrift på konflikten:

• En solid dose rwandisk tragedie: Folkemordet var bensinen på bålet. Plutselig var Øst-Kongo vertskap for både hundretusener av flyktninger og de som hadde jaktet på dem. Ikke akkurat en oppskrift på god stemning.
• En overmoden diktator: President Mobutu Sese Seko i Zaïre hadde styrt landet som sin personlige sparegris i tiår. Regimet hans var omtrent like solid som en kjeks i et glass melk. Mange så sitt snitt til å kaste ham på dør.
• En skattekiste under bakken: Kongo er geologisk velsignet og menneskelig forhekset. Landet flyter over av diamanter, gull, kobolt og coltan – mineralet som får telefonen din til å vibrere når du får en klein melding fra en eks. Alle vil ha en bit av den kaken.
• Nysgjerrige naboer: Land som Rwanda og Uganda kunne ikke dy seg. De blandet seg inn, først for å jakte på folkemordere, deretter for å sikre seg en del av mineralrikdommen. Det er som å bli invitert på middag og ende opp med å stjele sølvtøyet.

Den egentlige kjernen i problemet, når man skreller vekk lagene av politikk og etnisitet, er ofte kampen om Kongos enorme naturressurser. Det er en evigvarende slåsskamp om fjernkontrollen, men i dette tilfellet kan fjernkontrollen gjøre deg rikere enn et lite oljefond. Konflikten har siden den gang endret form oftere enn en popstjerne skifter antrekk, med utallige militsgrupper og en sivilbefolkning fanget i midten.

Hvorfor ble det borgerkrig i 1918?

Altså, borgerkrigen i 1918, det var litt kaotisk, skjønner du. Helt i starten av 1918 var det jo hvite styrker som sloss mot bolsjevikene. Og de hvite, de fikk hjelp utenfra, litt fra flere land.

Hovedpoenget: Målet for de hvite var å stoppe revolusjonen, men de var ikke helt enige om hvordan Russland skulle se ut etterpå. Litt forskjellige visjoner, liksom.

Og de utenlandske kreftene? Deres plan var å få Russland til å begynne å slåss mot tyskerne igjen på østfronten. Vilt, sant? Nesten som om de brukte Russland som et brikke i et større spill.

Det var mange forskjellige grupper med, og alle hadde litt egne planer. Litt som en stor diskusjon som gikk over til våpen, men liksom, mange tusen ganger verre. En skikkelig rotete greie, det der.

Hvorfor ble Afrika kolonisert?

Afrika ble kolonisert for råstoffer, billig arbeidskraft og strategisk makt. Først plyndring, så organisert okkupasjon for prestisje.

Råstoff. Makt. Kontinentet var et spiskammer. Gummi, diamanter, gull – en endeløs strøm. Europa trengte mer. Alltid mer. Få for enhver pris. Min far snakker fortsatt om de gamle handelsrutene.

Arbeidskraft. Uten skrupler. Lenker. Svetten drev profitten. Svart arbeid, bokstavelig talt. En brutal kalkyle. Jeg tenkte på dette her om dagen.

Men det handlet ikke bare om penger, aldri bare. Et spill om geopolitisk dominans. Flagget plantet. Større imperium, større mann. Konkurranse, et europeisk sjalusi-race. Jeg har en gammel bok om dette, utrolig.

Hvorfor? Noen punkter.

• Territoriell ekspansjon. En kartlinje er sterkere enn tusen avtaler.
• Siviliserende misjon – en løgn. Egentlig en maske for å rettferdiggjøre ranet.
• Rask tilgang til markeder. Nye kjøpere, nye muligheter for våre varer. Jeg er usikker på om alt dette er helt sannsynlig.

Det handlet om å ta. Ren og skjær vilje til å dominere. En flekk på historien. Mørke skygger. Jeg husker sommeren 2023, reflekterte over dette. Historien gjentar seg, ikke sant?

Hva er Angola kjent for?

Det er sent. Tenker på Angola, av alle ting. Leste noe av Aslak Orre en gang, det festet seg. Han skrev om vannet der. Elvene. Et land som liksom flyter over, fylt av et potensial som bare venter.

Et av Afrikas mest ressursrike land, sa han. Men rikdom er en rar ting,er det ikke. Ikke alltid det man tror.

• Olje og diamanter. Dette er det de fleste kjenner til. Enorme reserver som har formet landets økonomi, på godt og vondt. Det er landets ryggrad og forbannelse.

• Den lange borgerkrigen. Fra 1975 til 2002. En hel generasjon vokste opp med det. Det setter spor som aldri helt forsvinner, arr i landskapet og i folk.

• Kizomba. Den dansen kommer herfra. Semba ogsp. Maria prøvde å lære meg det en gang på en fest på Tøyen for lenge siden. Jeg var helt håpløs. Men musikken, den glemmer jeg ikke.

• Luanda. Hovedstaden. Var en av verdens dyreste byer å bo i, på grunn av oljeindustrien. En by med ekstreme kontraster. Fattigdom og luksus side om side.

Hva er spesielt med Angola?

Angola har mineraler. Petroleum og diamanter. Olje ble påvist i 1955. De leter fortsatt. Mye av utvinningen er utenfor Cabinda-eksklaven. Nå også lenger sør. Rikdommen graves opp av jorden. Den blir ikke alltid igjen der.

• Olje: Landets økonomi er bygget på petroleum. Det er nesten all eksport. Når prisen faller, faller Angola. Sånn er det bare.
• Diamanter: Fortiden har bloddiamanter. Borgerkrigen ble betalt med steiner fra bakken. Nå er det sertifikater. Kimberly-prosessen. Papir over blodet.
• Cabinda: Denne eksklaven er adskilt fra resten av landet. De har sin egen kamp for selvstendighet. Oljen der ute tilhører dem, mener de. En konflikt få snakker om. Min onkel jobbet for et norsk firma i Soyo på starten av 2000-tallet. Han sa det var varmt. Og at alt handlet om trykk. Trykket i rørene og trykket fra folk.

Hva gjorde Belgia i Kongo?

Belgia, under Kong Leopold II, koloniserte Kongo. De etablerte handelsstasjoner, utnyttet naturressurser som gummi og elfenben, og brukte tvangsarbeid som førte til millioner av dødsfall.

Uff, den Kongo-greia til Belgia er jo helt forferdelig. Leste om det i boka Kong Leopolds arv for ikke så lenge siden. Husker den gjorde skikkelig inntrykk på meg ass.

Det var jo egentlig ikke belgia som stat i starten, men Kong Leopold II personlig. Han eide hele landet! Fristaten Kongo kalte han det. Helt vilt å fårestille seg. Han lurte alle til å tro at han skulle drive med veldedighet og stoppe slavehandel, men så startet han sitt eget helvete.

Han sendte den der Stanley-fyren, en amerikaner, for å liksom lage avtaler med lokale høvdinger i 1878. De høvdingene skjønte jo ikke hva de signerte på, og plutselig hadde Leopold kontroll over et landområde som var typ 70 ganger større enn Belgia. sykt.

Og det de gjorde der var jo bare... grusomt.

• Tvangsarbeid: Folk ble pisket og tvunget til å samle gummi og elfenben. Helt umenneskelig.
• Brutal straff: De som ikke samlet nok gummi? De kuttet hendene av dem, eller av barna deres. For å bevise at de ikke sløste med kuler. Helt jævlig.
• Millioner døde: Vi snakker om at befolkningen ble halvert, kanskje 10 millioner mennesker døde av drap, sult og sykdom. det er jo et folkemord.

Så ja, det belgia gjorde... eller kongne gjorde... var å rane et helt land og behandle folk verre enn dyr for å bli steinrik. Og og det der varte jo i mange år før den belgiske staten måtte overta fordi skandalen ble for stor.