Når ble Mexico et fritt land?

Når ble Mexico et fritt land? Viktig oversikt og fakta

Mexico ble et selvstendig land i september 1821 etter en elleve år lang frigjøringskrig mot Spania. Her får du oversikten over de viktigste hendelsene, dokumentene og datoene som formet når ble mexico et fritt land.

Når ble Mexico et fritt land?

Spørsmålet om når ble mexico et fritt land, har ikke bare ett enkelt svar, fordi veien mot selvstendighet strakte seg over flere avgjørende milepæler. Landet var en spansk koloni fra 1500-tallet til det ble selvstendig i 1821, etter en elleve år lang og blodig frigjøringskrig.

I dag er Mexico det nordligste og det tredje største landet i Latin-Amerika i areal (med rundt 1,97 millioner kvadratkilometer), etter Brasil og Argentina, og det nest største landet når det gjelder antall innbyggere med over 130 millioner mennesker. Før denne moderne nasjonen kunne formes, måtte imidlertid innbyggerne kjempe seg fri fra hele 300 år med spansk kolonistyre. De fleste utlendinger tror faktisk at 16. september markerer dagen da Mexico vant friheten - men det stemmer ikke helt.

Den datoen markerer kun startskuddet for opprøret i 1810, mens den faktiske uavhengigheten først ble sikret i september 1821. Jeg skal forklare nøyaktig hvorfor 1810-datoen skaper så mye forvirring, og hvilken dato som egentlig avgjorde saken i tidslinjen lenger ned i artikkelen.

Bakgrunnen for Mexicos uavhengighet fra Spania

For å forstå når ble mexico uavhengig, må vi se på maktstrukturene i visekongedømmet Nye Spania, som kolonimakten styrte med jernhånd fra 1521. Misnøyen ulmet lenge under overflaten fordi spanskfødte embetsmenn hadde monopol på all politisk makt og rikdom.

Samtidig ble kreoler (personer av spansk avstamning født i Amerika), mestiser og urbefolkningen systematisk holdt utenfor viktige beslutninger og ilagt tunge skatter. Da Napoleon invaderte Spania i 1808 og avsatte den spanske kongen, oppsto det et maktvakuum som ga opprørerne en gyllen mulighet. En gnist var nok.

Nøkkelfigurer og krefter i frigjøringsprosessen: Miguel Hidalgo y Costilla: En katolsk prest som utløste opprøret i 1810 ved å samle lokalbefolkningen mot det spanske styret. José María Morelos: Tok over ledelsen etter Hidalgo og formulerte de første formelle kravene om full løsrivelse og avskaffelse av slaveriet. Vicente Guerrero: En utholdende geriljaleder i sør som holdt motstandskampen i live gjennom de mørkeste årene. Agustín de Iturbide: En tidligere rojalistisk general som skiftet side og inngikk en avgjørende allianse med Guerrero for å sikre seieren.

Tidslinje: Veien til Mexico uavhengighet i 1821

Selve frigjøringsprosessen varte fra 1810 til 1821, og den krevde enorme menneskelige ofre før Mexico endelig sto på egne bein. Underveis skiftet krigen karakter fra et folkelig bondeopprør til en strategisk militær og politisk allianse.

Krigen kostet mellom 250.000 og 600.000 mennesker livet (de historiske anslagene varierer betydelig på grunn av mangelfulle folketellinger), noe som rammet landets økonomi og jordbruk hardt i tiårene etterpå. Da jeg først begynte å sette meg inn i latinamerikansk historie, ble jeg helt svimmel av alle traktatene, planene og datoene som dukket opp overalt - det føltes som et endeløst puslespill. Hver region hadde sine egne helter, og maktbalansen snudde nesten fra måned til måned.

Slik utviklet de viktigste hendelsene seg i kronologisk rekkefølge: 1. 16. september 1810 (Grito de Dolores): Presten Miguel Hidalgo ringer i kirkeklokkene i byen Dolores og oppfordrer til opprør mot de spanske myndighetene.

2. 6. november 1813 (Chilpancingo-kongressen): Opprørslederen José María Morelos og hans kongress signerer det første formelle dokumentet som erklærer Nord-Amerikas uavhengighet fra Spania, selv om krigen fortsatt raser.

3. 24. februar 1821 (Iguala-planen): General Agustín de Iturbide og opprørslederen Vicente Guerrero legger bort stridsøksen og enes om tre garantier: uavhengighet, katolisismens stilling og likhet mellom spanjoler og kreoler. 4. 24. august 1821 (Córdoba-traktaten): Iturbide og den nyankomne spanske visekongen Juan ODonojú signerer avtalen som anerkjenner Mexico som et selvstendig keiserdømme. 5. 27. og 28. september 1821 (Endelig frigjøring): De tre garantiers hær marsjerer triumferende inn i Mexico by, og dagen etter signeres den endelige uavhengighetserklæringen.

Hvorfor feires Mexicos uavhengighetsdag 16. september?

Her kommer forklaringen på forvirringen jeg nevnte innledningsvis: Mexico feirer sin nasjonaldag 16. september for å hedre starten på frigjøringskampen, ikke dagen da krigen ble vunnet. For meksikanere flest er det nettopp motet til å reise seg mot overmakten i 1810 som utgjør selve kjernen i den mexicos uavhengighetsdag.

Mange tror at nasjonaldager alltid markerer en fredsavtale eller en grunnlov, men i Mexicos tilfelle er det opprørets gnist som feires. Hvert år kvelden 15. september står landets president på balkongen i nasjonalpalasset i Mexico by og gjentar Hidalgos berømte rop - kjent som El Grito - foran titusenvis av mennesker på Zócalo-plassen. Det er en øredøvende folkefest med fyrverkeri, musikk og grønn-hvit-røde flagg overalt.

Datoen 27. september 1821 (dagen da krigen faktisk tok slutt) får derimot langt mindre oppmerksomhet i kalenderen. En viktig årsak til dette er at Agustín de Iturbide - mannen som ledet troppene inn i hovedstaden i 1821 - kort tid etterpå utropte seg selv til keiser Agustín I og oppløste kongressen. Da republikken ble innført i 1824, ønsket de nye lederne å distansere seg fra Iturbides monarki, og de valgte derfor å løfte frem Miguel Hidalgo og 1810-opprøret som nasjonens sanne fødsel.

Hva skjedde etter at Mexico ble selvstendig i 1821?

Å bli et fritt land var bare begynnelsen, for de første tiårene etter 1821 var preget av dyp politisk ustabilitet, økonomisk krise og territoriale tap. Spania nektet dessuten å godkjenne Córdoba-traktaten i starten, og de anerkjente ikke hvem frigjorde mexico før i desember 1836.

Egentlig trodde jeg lenge at overgangen fra koloni til republikk gikk ganske knirkefritt så snart de spanske troppene trakk seg ut. Sannheten er en helt annen - det tok faktisk mange år før landet fant en stabil styreform, og mellom 1821 og 1855 skiftet Mexico regjering og statsoverhode flere titalls ganger. Spanske styrker holdt også stand i festningen San Juan de Ulúa utenfor Veracruz helt frem til november 1825, og de gjorde et siste mislykket forsøk på å gjenerobre landet i 1829.

Sjelden har en ung nasjon stått overfor så mange samtidige utfordringer som Mexico gjorde på 1820- og 1830-tallet. Sølvgruvene lå i ruiner etter krigen, statskassen var bunnskrapt, og uenighetene mellom konservative (som ønsket sentralisert makt) og liberale (som ønsket en føderal republikk) førte landet ut i gjentatte borgerkriger.

Sentrale dokumenter i Mexicos uavhengighetsprosess

Chilpancingo-erklæringen (1813)

- Erklærte formelt at Nord-Amerika (Mexico) brøt alle bånd til den spanske tronen

- Symbolsk og ideologisk viktig, men manglet militær kontroll til å håndheves i praksis

- José María Morelos og Anáhuac-kongressen

Iguala-planen (Februar 1821)

- Samlet tidligere fiender under tre garantier: uavhengighet, religion og sosial likhet

- Skapte den militære alliansen som til slutt tvang kolonimakten i kne

- Agustín de Iturbide og Vicente Guerrero

Córdoba-traktaten (August 1821)

- Fastslo vilkårene for tilbaketrekning av spanske tropper og etablering av et selvstendig rike

- Fungerte som den reelle slutten på krigen, selv om den spanske regjeringen senere avviste den

- Agustín de Iturbide og visekonge Juan O'Donojú

Håkon fra Oslo: Jakten på den riktige datoen til historieprosjektet

Håkon, en 17 år gammel videregåendeelev fra Oslo, skulle skrive en fordypningsoppgave om avkoloniseringen av Latin-Amerika. Han trodde oppgaven var enkel og noterte raskt at Mexico ble fritt 16. september 1810 etter et kjapt søk på nettet.

Da han begynte å lese kilder om hvordan landet ble styrt på 1810-tallet, stemte ingenting. Spanske visekonger satt fortsatt ved makten i Mexico by helt frem til 1821, og Håkon ble frustrert over at årstallene motsa hverandre.

Han innså at han hadde blandet sammen starten på opprøret med selve fredsslutningen. Håkon bestemte seg for å lage en todelt tidslinje der han skilte tydelig mellom Hidalgos opprør i 1810 og Córdoba-traktaten i 1821.

Ved å forklare hvorfor meksikanerne feirer startdatoen fremfor sluttdatoen, fikk Håkon toppkarakter på innleveringen og unngikk en klassisk historiefelle.

Ingrid i Mexico by: Opplevelsen av nasjonaldagen på nært hold

Ingrid, en 29 år gammel norsk utvekslingsstudent i Mexico by, planla å besøke historiske museer 27. september for å få med seg det hun trodde var den store uavhengighetsfeiringen.

Hun ble overrasket da gatene var helt vanlige den dagen, mens byen allerede hadde stått på hodet to uker tidligere. Ingrid følte seg litt snytt for den store festen hun hadde gledet seg til i månedsvis.

Da hun spurte medstudentene sine på universitetet, forklarte de at den virkelige feiringen skjer natt til 16. september til minne om da kampen for frihet startet.

Året etter stilte Ingrid opp på Zócalo-plassen sammen med over 100.000 mennesker kvelden 15. september, og hun forsto endelig hvor dypt 1810-opprøret sitter i den meksikanske folkesjelen.