Hvor lang tid tar det å gå opp Gaustatoppen?

Gaustatoppen: Tid og rute fra Stavsro vs banen

Planlegger du en fottur til toppen av Telemark? Å kjenne tidsbruk og rutevalg på forhånd gir deg en tryggere opplevelse når du lurer på hvor lang tid tar det å gå opp gaustatoppen. Utforsk detaljene om turer og varighet før turen starter.

Hvor lang tid tar det å gå opp Gaustatoppen fra Stavsro?

Turen opp til Gaustatoppen fra hovedstartpunktet på Stavsro er omtrent 4,5 kilometer lang og tar normalt rundt 2 til 3 timer én vei. Svaret avhenger imidlertid sterkt av egen form, værforhold og hvor lange pauser du velger å ta underveis. For en vanlig barnefamilie eller turgåere i moderat tempo må man beregne nærmere 3 timer opp. Returen går gjerne litt raskere, men det steinete underlaget gjør at du bør sette av totalt 5 timer om du planlegger å gå hele veien tur-retur.

Hvorfor varierer tidsbruken såpass mye på en relativt kort distanse? Svaret ligger i terrenget. Du starter på cirka 1100 meter over havet ved Stavsro og skal opp til hele 1883 meters høyde på toppen. Det betyr en stigning på nesten 700 høydemeter fordelt over bare noen få kilometer. De første to kilometerne har en slak og fin stigning langs en bred sti, men den siste halvdelen endrer karakter helt. Her møter du ren steinur. Det krever konsentrasjon, solid fottøy og god tid.

Når du nærmer deg slutten av stigningen, vil du se tårnet og Gaustatoppen Turisthytte, som ligger på rundt 1830 meters høyde. Men husk en viktig detalj som overrasker mange: Turisthytta er faktisk ikke selve toppunktet. Det virkelige toppunktet ligger lenger nord langs en smal og luftig egg. Hvis du ønsker å gå helt ut til det aller høyeste punktet for å nyte synet av det som sies å være en sjettedel av Norges areal på klare dager, må du legge til ytterligere 20-30 minutter med krevende og eksponert balansering på ryggen.

Jeg glemmer aldri min første tur hit. Jeg trodde i min overbevisning at 4,5 kilometer ville bli en enkel spasertur. Sannheten traff meg brutalt i ura. Knærne verket, og tåken la seg så tykk at jeg nesten ikke så neste røde T-merking. Men følelsen da tårnet plutselig dukket opp i tåkehavet, var magisk. Det lærte meg å aldri undervurdere et fjell basert på distansen alene.

Praktisk logistikk: Parkering ved Stavsro og betalingsløsninger

Stavsro er den desidert mest populære startplassen for fotturen, noe som betyr at parkering stavsro gaustatoppen fylles opp ekstremt raskt på fine sommerdager. For å unngå unødvendig stress, bør du enten møte opp tidlig om morgenen eller benytte deg av de alternative transportløsningene i området.

Her er de viktigste detaljene du må vite om parkeringen:

Betalingsløsning og app: Parkeringen på Stavsro drives som en manuell løsning via operatøren APCOA. Du kan betale med APCOA Flow-appen eller direkte på betalingsautomaten som er plassert utenfor turistinformasjonen på stedet. Det tilkommer et mindre servicegebyr dersom du velger å betale via mobilappen. Priser for parkering: Parkeringsavgiften ligger på 200 kroner per dag for en vanlig personbil. Husk at du må registrere og betale for parkeringen med én gang du ankommer, før du faktisk legger ut på selve gåturen.

Kapasitetsutfordringer: I høysesongen kan det være opptil 350-400 biler som forsøker å presse seg inn på de travleste dagene. Dette fører ofte til kaos og ulovlig parkering langs fylkesveien. Politiet og Statens vegvesen håndhever parkeringsforbudet strengt langs veien, da feilparkerte biler hindrer nødetatene og skyttelbussene i å komme frem.

Alternativ løsning med skyttelbuss: Hvis det er helt fullt på Stavsro, anbefales det på det sterkeste å parkere gratis ved Svineroi, Bygget eller Gaustablikk Fjellresort. Telemark fylkesutvalg har bevilget 250 000 kroner til drift av skyttelbusser for sesongen 2026 for å avlaste miljøet, slik at du enkelt kan ta en buss direkte til startpunktet.

Bruk Gaustabanen ned for å skåne knærne

For mange turgåere er oppturen en fantastisk opplevelse, mens den lange nedturen over løs stein og hard ur kan oppleves som en stor påkjenning for knær og ledd. En svært populær løsning er derfor å kombinere den sportslige fotturen opp med å ta den unike fjellbanen, Gaustabanen, på vei ned igjen.

Gaustabanen er en historisk kabelbane som går inne i selve fjellet. Den består av en vannrett del på 855 meter og en skråstilt del på 1030 meter med 39 graders vinkel, og den frakter deg fra toppstasjonen på 1800 meters høyde ned til Svineroi på rundt 15 minutter. Banen ble opprinnelig planlagt for turister på 1950-tallet, men endtet opp som et topphemmelig militært anlegg under Den kalde krigen før den åpnet for sivile i 2010.

En enkelttur ned med banen koster 430 kroner for voksne og 200 kroner for barn mellom 5 og 15 år. Det kan oppstå betydelig kø på dager med godt vær, så det lønner seg å sjekke åpningstidene på forhånd. Merk også at dersom du har parkert bilen på Stavsro og tar banen ned til Svineroi, må du benytte skyttelbussen eller gå langs veien for å vurdere hvor lang er turen til gaustatoppen før du kommer tilbake til bilen din.

Alternative ruter til Gaustatoppen

Det finnes flere måter å bestige Telemarks høyeste fjell på. Hvilken rute du bør velge, avhenger helt av turerfaring, tid og fysisk form.

Fra Stavsro (Hovedstien)

- 4,3 km én vei, cirka 2 til 2,5 timer opp

- Barnefamilier, nybegynnere og vanlige turgåere

- Moderat. Bred og tydelig merket sti, men mye stein mot slutten

Fra Svineroi

- Cirka 3 km én vei, men betydelig brattere stigning

- Fjellvante turgåere med gode fjellstøvler og sterke knær

- Krevende. Mye grov ur, bratte partier og utsatt ved dårlig vær

Fra Rjukan via Selstali

- Omtrent 10 km én vei, tar mellom 6 og 8 timer

- Erfarne turgåere som søker en skikkelig heldagsutfordring

- Svært krevende. Massiv stigning på rundt 1600 høydemeter

Hanning og familiens tålmodighetsprøve i ura

Henning, en 42 år gammel tobarnsfar fra Larvik, ønsket å ta med barna på 9 og 12 år til Gaustatoppen i juli. Han hadde lest at turen var familievennlig og beregnet optimistisk 2 timer på fotturen opp.

Første bommert kom ved ankomst klokken 10.30, da Stavsro var smekkfull. Henning prøvde feilaktig å parkere i veikanten, men ble raskt snudd av en vakt. De måtte kjøre tilbake til Gaustablikk og vente 25 minutter på skyttelbussen.

Da de endelig begynte å gå, klaget barna over såre føtter i den bratte steinura etter bare 1,5 kilometer. Henning innså at han ikke kunne stresse. Han endret taktikk, innførte faste 'kvikk-lunsj-pauser' for hver 200. meter, og lot barna bestemme farten.

Etter 3,5 timer nådde de endelig turisthytta. Knærne til Henning var gelé, men gleden over vafler og utsikten var enorm. De valgte å kjøpe enkeltbilletter ned med Gaustabanen for å berge familiemoralen.