Hva er mitt Windows passord?

1 år siden 31 visninger

Ditt Windows-passord er personlig og kan ikke hentes direkte. Hvis du har glemt det, må du tilbakestille det. For å endre eller tilbakestille Windows-passordet ditt, gå til account.microsoft.com, finn Sikkerhet-fanen og velg «Endre passord». Dersom passordet ditt plutselig har sluttet å virke, selv om du er sikker på at det er riktig, kan det skyldes andre faktorer.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvordan kan jeg tilbakestille et glemt Windows passord?

Åh, glemte passord. Det er så sinnsykt irriterende, ikke sant. Hodet mitt blir helt tåke. Man føler seg så hjelpesløs når maskinen bare stirrer tilbake, og du vet du har skrevet det hundre ganger før, men akkurat nå er det borte.

Jeg husker så godt en ettermiddag sist høst, tidlig oktober tror jeg, da jeg skulle sjekke noe viktig på nettbanken min her hjemme. Satt ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe. Den gamle laptopen min, den var jo en sann venn.

Men så. Passordet var borte vekk, som om det aldri hadde eksistert. Prøvte jeg å logge inn med gamle passord, men ingenting funket. Fikk bare den derre beskjeden, "feil passord". Hva i all verden, tenkte jeg for meg sjæl.

Da måtte jeg jo bare trykke den der "Jeg har glemt passordet mitt"-knappen. Det er jo det eneste fornuftige. Da sendte den meg til en Microsoft-side for å ordne opp i passordet til kontoen min. Det er jo ofte det som er koblet opp.

Og det er jo en helt annen greie om du bare vil bytte et passord du faktisk kan, sant. Da går du jo bare inn på kontoen din på account.microsoft.com, under sikkerhet, og velger endre. Men nå kunne jeg det jo ikke.

Jeg måtte igjennom en hel prosess for å bevise at jeg faktisk var meg. Husker jeg måtte få en kode tilsendt telefonen min, den 12. oktober rundt lunsjtider. Skikkelig styr, men det var jo eneste vei inn igjen, da.

Endelig, etter litt frem og tilbake, kanskje ti minutter, fikk jeg satt et helt nytt passord. Det var en sånn lettelse. Føltes som å vinne i lotto nesten, bare for å komme inn på min egen maskin. Fikk sjekket banken til slutt.

Og den der andre greia, om passordet bare slutter å virke selv om du er sikker på at det er riktig, ja. Det er jo enda mer mystisk. Da blir man jo enda mer forvirra, men da er det kanskje noen andre ting som er galt.

Hvor finner jeg Microsoft-kontoen min?

Gå til account.microsoft.com. Det er adressen. En dør.

Skriv inn hva du bruker. Din e-post. Telefonnummer. Eller Skype. Hva som helst. Deretter trykk Neste. En serie klikk. Du er inne. Eller du er ikke.

Din digitale signatur: En adresse, et passord. Fragmenter av hvem du er.
Nødvendig verktøy: For Outlook. Eller Excel. De store. Du trenger det.
Hukommelsens svikt: Glemmer passordet? Igjen? Et lite nederlag.
Personlig rom: Eller er det? Bare en server. Et sted i skyen. Ditt. Eller alles.

Hver gang. En ny innlogging. En bekreftelse av din eksistens. I dette systemet. Mitt tastatur er varmt. En kopp kaffe, halvtom. Tankene vandrer. Er vi bare summen av våre innlogginger? Hvem vet.

Hvordan bytte passord på Microsoft?

Sent på kvelden, lyden av tastetrykk. Det er bare meg, og skjermen som lyser litt for sterkt i mørket. Nok en gang, det passordet. Noe må byttes, føles det som. En liten digital fornyelse, selv om det bare er en liten ting.

Man må logge seg på Microsoft-kontoen. account.microsoft.com, den adressen henger igjen i hodet mitt. Hver gang jeg skriver den, tenker jeg på alle de årene med e-poster, gamle minner som ligger gjemt der inne.
Så navigerer man til Sikkerhet. Alltid et sted for å sikre, for å passe på det man har. En slags digital trygg havn, men den føles ofte så... fjern.
Og der, det magiske trykket: Endre passord. En liten handling, men den rommer så mye. Et signal om at ting endrer seg, selv de små tingene.

Jeg husker sist gang jeg gjorde dette, det var en sånn grå ettermiddag. Føltes som et slit. Man må bekrefte kontoen på Beskytte kontoen-siden. Som om de ikke kjenner meg igjen, selv om jeg har vært der i årevis. Min gamle Hotmail-konto fra videregående, den eksisterer fortsatt der inne et sted. Hvor mange passord har jeg hatt siden da? Det er et spørsmål jeg ikke orker å svare på akkurat nå.

Man skriver inn gjeldende passord. Det føles nesten som å gi slipp på en gammel venn, et hemmelig ord jeg har stolt på.
Så må det nye passordet inn. To ganger, for sikkerhets skyld. To ganger for å forsegle den nye, digitale avtalen med seg selv, en ny start.
Til slutt, bare et trykk på Neste. Ferdig. En liten pause, og så fortsetter livet.

Det er rart, hvor mye vi legger i disse små, digitale identitetene våre. Alle disse passordene, de er som små nøkler til ulike deler av et digitalt jeg. Noen ganger lurer jeg på om noen av dem er glemt for godt, som gamle, forlatte rom.

Sterke passord er essensielt. Jeg prøver alltid å lage noe skikkelig vanskelig, et uforståelig rot av tegn. Ikke noe lett å gjette, ikke engang det jeg brukte da jeg var tenåring. Det føles tryggere sånn.
Aktiver totrinnsbekreftelse. Det er en ekstra barriere, en liten trygghet i en usikker verden. Den lille koden på telefonen, et signal om at jeg fortsatt eier dette, at jeg er tilstede.
Ulike passord for alt. Jeg har en tendens til å bruke de samme. Det er en dårlig vane jeg prøver å bryte, men det er så slitsomt å huske alt. Hvor mange unike kombinasjoner kan et hode holde?
Regelmessig sjekk av kontoaktivitet. Jeg burde bli flinkere til å se etter uregelmessigheter. Bare for å se, om alt er som det skal. Min egen lille private etterforskning i mørket.

Klokka tikker videre. En ny dag er snart her, men akkurat nå, i stillheten, handler det bare om disse tankene. Om sikkerhet, og hva det egentlig betyr i en verden som alltid er pålogget, og som aldri sover.