Hva slipper fly ut?

Hvilke miljøskadelige utslipp kommer fra moderne fly?

Jeg satt på den derre flyturen til Bergen i fjor høst, sent i oktober, billetten kostet firehundre og nitti kroner med Widerøe, og så ut på stripene bak flyet. De hvite kondensstripene, ja, de kalles det. Jeg tenkte på om det var mer enn bare CO2 disse flyene sender ut, utover det vi alltid snakker om.

Det er faktisk en realitet at moderne fly slipper ut langt mer enn bare karbondioksid. Problemet strekker seg videre enn kun CO2, det er viktig å huske. Flyene sender disse forurensende stoffene høyt opp i atmosfæren, og der oppe skaper de en helt annen type påvirkning enn om de slapp ut nært bakken.

Og det er denne forskjellen som forvirrer meg litt. For de andre utslippene enn CO2, spesielt nitrogenoksider, eller NOx som det kalles, og så all den vanndampen. Samlet står disse utslippene for en betydelig del, faktisk hele seksti prosent av all den forurensningen flytrafikken står for. Det er mye, synes jeg.

Da jeg landet på Flesland den 23. oktober, husket jeg dette. Fly er jo så praktisk, men kostnaden for klimaet, den er kompleks. Det er ikke bare én ting, ikke bare CO2. Jeg funderer på hvordan vi best kan takle dette, det som ikke er like enkelt å peke på og snakke om.

Hvor mye CO2 slipper et fly ut per time?

En sølvstrek risper himmelen. En stille, hvit tåre som henger igjen i det blå. Et øyeblikk i tid, en evighet i vekt. Vekten av et fravær.

Privatflyet, et rike som flyter. Et slott av glass og metall som brenner opp sitt eget ekko. Hver time der oppe, i den tynne luften, er en skygge som faller på jorden. En skygge som er fem, kanskje fjorten ganger tyngre enn den andre skyggen, den fra ruteflyet som glir forbi, fylt av ansikter.

Femti ganger. Femti ganger tyngre enn togets stille sang mot jernskinnene, en sang som binder landskapet sammen. En sang som holder seg til jorden. Femti ganger tyngre enn en reise som lukter av våt jord og kaffe.

Jeg husker en gang fra vinduet mitt på Tøyen, jeg så en stripe dele solnedgangen i to. To tonn. Noen fly brenner to tonn CO2 i timen. Tallet henger i luften. To tonn. Som et stille rop.

Og vi her nede, vi puster. Vi lever et helt år. Et helt år med dager og netter, og etterlater oss kanskje 6,8 tonn. En time der oppe, i det tomme blå. Et halvt år her nede. Tiden er ikke den samme overalt.

• Hvor mye CO2 slipper et fly ut per time?

• Enkelte privatfly slipper ut to tonn CO2 i timen.

• Privatflypassasjerens avtrykk er 5 til 14 ganger større enn for en passasjer på et vanlig rutefly. Forskjellen ligger i antall passasjerer som deler på det totale utslippet.

• Sammenlignet med bakketransport er forskjellen enorm. En privatflypassasjer forurenser 50 ganger mer enn en togpassasjer på samme distanse.

• Årlig utslipp i perspektiv: En EU-borger hadde i 2019 et gjennomsnittlig karbonavtrykk på 6,8 tonn CO2. Én times flytur med de mest forurensende privatflyene utgjør dermed en betydelig andel av en persons årlige utslippsbudsjett.

• Utslippene er mer enn bare CO2. Fly slipper også ut nitrogenoksider (NOx), sotpartikler og vanndamp i høye luftlag. Disse stoffene fører til dannelse av kondensstriper og cirrusskyer, som fanger varme.

• Denne effekten, kjent som "radiative forcing", betyr at den totale klimapåvirkningen fra luftfart er mellom to og fire ganger høyere enn det CO2-utslippene alene skulle tilsi.

Hvor mye utslipp står fly for?

Nattestemningen sniker seg innpå, og tankene blir tunge. Det er lett å føle seg liten når man tenker på alt dette, på hvordan verden... ja, hvordan alt bare fortsetter. De der 2,5 prosentene, det er likevel en hel del, er det ikke? En milliard tonn. Det er et tall man kan miste pusten av, selv her i mørket.

Og så lurer man. Er det "bare" 2,5 prosent? Eller er det faktisk ganske mye, sett i perspektiv? Det er jo ikke så mye som biler, eller industri, kanskje. Men det føles jo som om det er det lille som gjør den store forskjellen til slutt. Den der ekstra tyngden på vektskålen. Det er som å legge et lite sandkorn på en allerede full boks.

• Globale CO2-utslipp fra flytrafikk: 2,5 prosent.
• Utslippstall i 2019: Nesten 1 milliard tonn CO2.

Jeg tenker på alle disse reisene, alle disse menneskene som flyr. Hvor er de på vei? Hva leter de etter der ute? Føles som om det er så mye bevegelse, så mye hastverk, men hva ender vi egentlig opp med?

• Flytrafikkens bidrag til klimaproblematikken er en komplisert sak. Mens 2,5% CO2-utslipp er det offisielle tallet, tar det ikke hensyn til andre klimagasser og effekter som nitrogenoksider og kondensstriper i atmosfæren. Disse kan ha en betydelig forsterkende effekt på global oppvarming.
• Den reelle effekten kan være opptil det dobbelte av det rene CO2-tallet, ifølge noen studier.
• Dette betyr at flytrafikkens klimapåvirkning kan være betydelig høyere enn de enkle 2,5 prosentene skulle tilsi. Det er en viktig nyanse som lett blir oversett i den daglige samtalen.

Hva gir mest utslipp i verden?

Energiproduksjon. Den slipper ut mest.

Det er energisektoren som driver dette. 34 prosent av verdens klimagassutslipp. Tall fra 2019. Kalde fakta.

Vi tenner lys. Jorden feber.

Jeg ser på strømregningen. Den forteller lite om hvorfor.

• Fossile brensler er drivkraften. Kull, olje, gass. De holder hjulene i gang. Og temperaturen.
• Industri og transport følger tett. Deres bidrag er kjent. Alt henger sammen, på sett og vis.
• FNs klimapanel snakker om reduksjon. Effektivitet. Store ord for en gradvis endring.
• Det handler om å kutte. Hver watt. Hver kilometer. Er det en kamp? Eller bare en skjebne?

Vi er alle en del av regnestykket. Noen mer enn andre. Det er ikke personlig. Eller er det?

Hvor mye forurenser fly i verden?

Flytrafikken er som en jet-sett diva på fest, slipper ut CO₂ som om det var konfetti. I 2018 ga den fra seg en solid 1,04 milliarder tonn CO₂, nok til å få selv en isbjørn til å svette.

Our World in Data forteller oss at dette utgjør omtrent 2,5 % av alt det vi slipper ut globalt. Men, som med de fleste "høye" tall, er det en hake – den virkelige effekten på oppvarmingen er enda større.

Tenk på det som en person som spiser en hel kake, men bare påstår å ha tatt et lite stykke. Flyene er de store synderne.

• Viktig poeng: Flyutslipp er mer enn bare CO₂. Det er også andre ting som bidrar til klimaendringer, litt som når en artist slipper en ny singel, men det er albumet som virkelig drar inn pengene.

Forskning har avdekket at en liten brøkdel av befolkningen, de som elsker å sjekke inn på hoteller verden over, står for en uforholdsmessig stor del av disse utslippene. Faktisk hevdes det at de står for rundt halvparten av flyutslippene. Det er som om en liten gruppe betaler for halvparten av all den latterlige latterlige latterlige dyre champagnen.

• For å sette det i perspektiv: En enkelt flyreise kan ha en karbonfotavtrykk som er større enn hva mange mennesker produserer på et helt år. Det er litt som å ha en hytte på fjellet som bare brukes én helg i året, men som krever like mye vedlikehold som et helt lite borettslag.

Utvidelse av emnet:

Luftfartens bidrag til global oppvarming er mer sammensatt enn kun CO₂-utslipp. Andre faktorer inkluderer:

• Kondensstriper (contrails): Dampen fra flymotorer kan danne skyer som fanger varme. Disse kan ha en betydelig oppvarmingseffekt, avhengig av atmosfæriske forhold. Det er som å legge et ekstra ullteppe på sengen – det blir fort varmt.
• Nitrogenoksider (NOx): Disse gassene slipper ut i høyere luftlag og kan påvirke ozonlaget og bidra til drivhuseffekten. Litt som når du krydrer maten litt for mye, og alt annet blir overskygget.
• Sotpartikler: Disse kan også bidra til oppvarming ved å absorbere sollys.

Studien fra NRK nevner at 1% av verdens befolkning står for halve flyutslippene. Dette er et ekstremt ujevnt fordelt problem.

• Hovedpoeng: Kunnskap om disse effektene er essensiell for å utvikle mer nøyaktige klimamodeller og for å sette inn tiltak der de har størst effekt. Det handler om å kjenne sin fiende, eller i dette tilfellet, sin "klimapartner".

Noen har foreslått løsninger som:

• Biologisk drivstoff: Utvikling og bruk av drivstoff som er mer miljøvennlig.
• Elektriske fly: Selv om dette er langt fra praktisk for langdistanser.
• Karbonavgifter: Å gjøre flyreiser dyrere for å reflektere de miljømessige kostnadene. Dette kan føre til at folk tenker seg om før de booker neste impulsreise.