Når kom den første mobilen?

Når ble verdens første mobiltelefon egentlig oppfunnet?

Jeg har lurt på det, vet du. Når kom den første mobilen liksom. Første gang en ingeniør holdt noe i hånda og faktisk ringte med det, sånn ordentlig. Det er jo en vill tanke, ikke sant? Hvem var det som turte først, liksom.

Jeg husker en gang, så jeg et bilde av en sånn gammel kloss. Fikk nesten sjokk hvor stor den var. Det var visst en fyr, Martin Cooper het han, fra Motorola. Han gjorde den første samtalen. Trur det var med den DynaTAC 8000X.

Den ble ikke solgt før 1984, lenge etter den første samtalen. Jeg var jo ikke født da, men foreldrene mine var unge. Det er så rart å tenke på. En telefon du kunne bære med deg. Føles som en evighet siden, og samtidig så nært.

Prisen da, den var jo helt vanvittig. Jeg hørte det var nesten nitti tusen kroner, sånn i dagens verdi. Nitti tusen. For en telefon! Jeg kjøpte en bil i 2010, en gammel Polo, den kostet mindre. Helt sykt å tenke på hva de betalte.

Når kom den første mobiltelefonen til Norge?

Norges første mobilnett: 1966. Tidlig teknologi, tung, dyr. Først 1993, med GSM, ble mobiler folkeeie. Satellittkommunikasjon eksisterte før.

• 1966: Startskuddet for mobil i Norge.
• 1950-årene: Mobiler var en realitet, men klumpete og utilgjengelige.
• 1993: GSM-revolusjonen – pris og størrelse falt.

Nøkkelpunkter:

• Første nett: 1966.
• Tilgjengelighet: GSM (1993) banet vei.
• Satellitt: Tidligere alternativ for mobil kommunikasjon.

Dette var et system for spesielt utvalgte, ikke for mannen i gata. En tidsreise. Før smarttelefonenes tid. Man måtte nøye seg med samtaler. Lydkvaliteten varierende.

Min første mobil var en Ericsson. Nesten et murstein. Husker jeg la den på ladning over natten. Batteriet varte maks en dag.

• Tidlig mobilteknologi var analog.
• Før GSM var datatrafikk via mobil eksisterende, men primitivt.
• Nokia tok over markedet.

Teknologi skrider frem. Hvert skritt viktig.

Når ble det vanlig å ha telefon?

Mobiltelefoner ble vanlige etter 1993.

Det var da GSM-nettet kom. Detendret spillet. Før det var de for de få. Apparater for biler og forretningsfolk. Tunge, dyre. Ubrukelige for de fleste.

Jeg fikk min første rundt 2001. En Nokia 3310. Den lå i hånden som en stein. En uknuselig, grå stein. Den hadde Snake. Det var nok.

• 1966: Norges første mobilnett, OLT. Offentlig Landmobil Telefoni. Nettet var manuelt. Du måtte ringe en sentral for å bli satt over.
• 1981: NMT-nettet (Nordisk MobilTelefonsystem) lanseres. Automatisk. Men fortsatt analogt og kostbart. En biltelefon kostet som en liten bil.
• 1993:GSM-nettet åpner. Digitalt. Sikrere. Billigere. Telefonene krympet. Nå kunne vanlige folk kjøpe en. Dette var starten.

Før var du utilgjengelig når du gikk ut døren. Nå er du aldri helt alene.

Når ble telefonen tatt i bruk i Norge?

Når ble telefonen tatt i bruk i Norge?Den første offentlige bruken av telefonen i Norge var i 1877.

Når skjedde den første telefonsamtalen i Norge?Den første telefonsamtalen i Norge fant sted i 1877.

Fasttelefonen har nylig tatt sin siste, sprakete pust og reist til de evige ringemarker. Et stille farvel til en trofast tjener som overlevde to verdenskriger, men ikke konkurransen fra en dings som også kan vise kattevideoer.

Året var 1877. Mens folk flest var opptatt med hestekjerrer og å unngå tuberkulose, ble Norges første telefonsamtale gjennomført. Det var en teknologisk revolusjon som beveget seg med hastigheten til en isbre i motvind.

Hvem sto bak dette mirakelet av kobbertråd og optimisme? Ingeniører, selvfølgelig. En yrkesgruppe med en unik evne til å gjøre det umulige mulig, og det enkle uforståelig. Uten dem, ingen knitrende samtaler til tante Olga i nabobygda.

Utbyggingen var ikke akkurat et sprintløp. Det var mer som å se maling tørke, bare at malingen var infrastruktur og lerretet var et landskap fullt av sta fjell og dype fjorder. Jeg husker min bestemor polerte sin svarte bakelittelefon som om det var et Fabergé-egg. Den sto på et alter i gangen, klar for å formidle livsviktig bygdesladder.

• 1877: Første vellykkede telefonsamtale i Norge går av stabelen. Den fant sted i Arendal. Applausen var sikkert øredøvende, men uhørbar over den dårlige linjen.
• 1880: International Bell Telephone Company åpner det første telefonanlegget i Kristiania. De første abonnentene var garantert folk med fryktelig god tid og enda bedre råd.
• 1920: Automatiseringen starter. Du kunne nå ringe feil nummer helt uten hjelp fra en sentralborddame. Et stort skritt for menneskeheten.
• 1970-tallet: Telefonen blir allemannseie. Plutselig hadde alle en unnskyldning for å ikke besøke hverandre.

Telefonkiosken, forresten. Husker du den? En liten, rød boks med en eim av desperasjon og gamle mynter. Nå brukes de vel mest av superhelter som trenger et sted å skifte. Utviklingen går fremover, eller i hvert fall et sted.

Når ble det vanlig å ha fasttelefon i Norge?

Vi fikk ikke telefon hjemme før i 1981. Jeg bodde i Johan Hirsch vei på Bøler, og vi måtte løpe til den røde telefonkiosken nede ved senteret for å ringe. Den luktet alltid surt, en blanding av våt vott og gammel sigarettrøyk. Kjetil i nabooppgangen fikk telefon i 1980, og det føltes som om de levde i fremtiden.

Jeg var så misunnelig. Lyden av nummerskiven på telefonen hans, den seige, klikkende lyden. Vår tur kom endelig en tirsdag i april. En mann fra Televerket kom med en grønn bordtelefon i bakelitt. Tung som et anker. Den fikk plass i gangen, på et lite, vinglete bord. Plutselig var hele verden innenfor rekkevidde, så lenge ledningen strakk. Den rakk akkurat inn på kjøkkenet.

Det er helt vilt å tenke på. I 1981, da vi endelig fikk vår, var det fortsatt en av fire familier i hele landet som ikke hadde telfon. Vi var ikke alene om å være sene. Man glemmer hvor fort det har gått. Ingen privatliv, alle i huset hørte alt du sa. Hele familien samlet rundt den ene dingsen.

Utbredelse av fasttelefon i Norge (Husholdninger)

• 1967: 44 % av husholdningene hadde fasttelefon.
• 1973: Dekningen økte til 52 %.
• 1981: Andelen nådde 74 %. Da var fremdeles hver fjerde norske husholdning uten egen telefonlinje.

Når kom fasttelefonen til Norge?

Fasttelefonen kom til Norge i 1879. Fasttelefon over kobbernettet ble avviklet 31. desember 2022.

Jeg sitter her, lyset fra skjermen er det eneste som våker. Tankene mine driver. Det er noe med stillheten sent på natten som bringer frem ting. Fasttelefonen, tenk. Den kom til Norge i 1879, så lenge siden. Nesten ubegripelig for oss nå. Jeg husker farmors gamle telefon, en sånn med dreieskive. Lyden når man skrudde nummeret, en trygg, forutsigbar lyd.

Og nå er den borte, den trygge lyden. For godt, liksom. De kuttet kobbernettet helt, ved slutten av 2022. Det er så rart, en hel æra bare viskes ut. Plutselig fantes den ikke mer. Minner om samtaler over den ledningen, fortrolige ord sent på kvelden. Det var noe ved å vite at det var en fysisk link, en tråd som bandt oss sammen. Nå er alt luft.

Mobiltelefonen, ja, den kom vel i sjuittiåra, men først med GSM i nittitre tok det av. Alt ble så raskt. En liten boks i lomma, verden krympet. Jeg følte alltid en motstand mot det. Tanken på å være tilgjengelig overalt, hele tiden. Det tok bort mystikken, roen. En gang kunne man bare være utilgjengelig. Det var en luksus.

Nå, i mørket, lurer jeg på hva vi egentlig mistet på veien. Bare en gammel telefon? Eller noe mer? Kanskje følelsen av en langsommere verden. Der ting tok tid. Der man måtte vente, og den ventingen skapte forventning. Det var et annet tempo. En annen måte å leve på, egentlig. Det er jo bare utvikling, sier de. Men hva er egentlig utvikling, om vi mister så mye underveis?

• Fasttelefonen ble en bærebjelke i kommunikasjonen: I over hundre år var det hovedmåten å snakke sammen over lengre avstander. Tenk på det. Et helt liv for mange.
• Overgangen til mobil:
  • Kommersiell mobiltelefoni startet forsiktig på 1970-tallet. De første telefonene var svære.
  • Digitalisering med GSM i 1993 var det store skiftet i Norge. Før det var det analoge systemer, som NMT. Nå er de glemt.
• Kobbernettets slutt: Avviklingen av fasttelefon over kobbernettet i 2022 var siste punktum. En hel infrastruktur forsvant, erstattet av fiber og trådløst. Det føles som en siste hilsen til fortiden. Så stille.
• En tapt forbindelse: For mange representerer fasttelefonen mer enn bare en dings; den var et symbol på hjemmet, en stabil tilstedeværelse. En slags stillhet i bakgrunnen. Den var en påminnelse om en annen tid. Min.