Er det vanlig å oppgi referanser i CV?

Skal man føre opp referanser direkte på selve CV-en?

Jeg pleide å lure på det der med referanser på CVen, du vet. Skulle man bare slenge dem inn, eller hva. Det var sånn typisk ting jeg tenkte på, særlig i starten.

Folk sa litt forskjellig, og jeg husker jeg fant en gammel CV jeg hadde fra 2019 en gang, og der sto det nesten ingenting om referanser, bare en setning om at de kunne gis på forespørsel. Enkelt og greit.

Det er jo egentlig ganske greit, for da slipper du å dele navn og telefonnummer til folk som kanskje ikke engang vet at de er referansen din lenger. Ikke sant. Og spesielt hvis du søker på mange jobber.

Sånn som jeg ser det nå, er det best å vente. Bare hvis de spør spesifikt i annonsen, da gir du dem, ellers lar du det være. Det virker som den tryggeste løsningen for meg.

Skal man skrive referanser på CV?

Husker den jobbsøknaden til Innovatech i 2021. Satt i leiligheten min på Grünerløkka, svetta i juli-varmen. Hadde polert CV-en i ukesvis, fjerna alt unødvendig. Og tenkte jeg var smart som droppa referansene. Alle sa jo det. «Oppgis ved forespørsel» var standard.

Så ringer rekruttereren. Midt i lunsjen. «Hei, flott prat i går. Kan du sende over kontaktinfo til et par referanser innen en time?» Panikk. Fullstendig panikk. Jeg hadde jo ikke spurt noen på forhånd.

Måtte ringe gamle sjefen min, Kjetil. Hjertet i halsen. Heldigvis var han grei, sa ja med en gang. Fikk sendt det over 58 minutter senere. Puh. Fikk jobben. Men lærte en lekse. Ha alltid en liste med referanser klar, selv om de ikke står på CV-en.

Skal man skrive referanser på CV? Nei. Referanser oppgis kun på forespørsel.

Min sjekkliste for referanser nå:

• Lag et eget dokument. Jeg har en PDF klar. Navn, tittel, firma, mobil og e-post. Lett å bare videresende med en gang de spør. Slipper den panikken igjen.
• SPØR FØRST. Alltid. Jeg sender en melding: «Hei Kjetil, jeg søker ny jobb, er det greit at jeg bruker deg som referanse?» Gi dem en heads-up om stillingen også.
• Velg de riktige folkene. Ikke bare den siste sjefen din. Jeg har en tidligere kollega på min liste, en som jeg jobbet tett med på et stort prosjekt. Hun kan si noe helt annet om meg enn en sjef kan.
• Ingen jobberfaring? Da jeg var student, brukte jeg professoren min fra NTNU som fulgte bacheloroppgaven min. En trener eller leder fra frivillig arbeid funker også. Noen som har sett deg jobbe hardt.

Når kontaktes referanser?

Referanser tas før andre samtale. Dette gir rom for å sjekke kandidatens syn på nye opplysninger. Kandidaten bør ha varslet sine referanser.

• Timing: Før andre intervju.
• Formål: Bekrefte opplysninger.
• Krav: Referanse varslet.

Dette er standard prosedyre. Man unngår overraskelser. En kandidat som er kjent med prosessen, virker mer seriøs. Opplysningene fra referansen veier tungt. De kan bekrefte eller avkrefte et godt inntrykk. Eller skape tvil. Spørsmål kan rettes mot spesifikke situasjoner. Slik får man et mer nyansert bilde. Det handler om å være grundig. Ingen liker å bli lurt. Eller å ansette feil person. Det koster tid og penger. Referanse er en investering. En liten en. Men viktig.

Disse samtalene er ofte formelle. Tonen er saklig. Man ønsker fakta. Ikke meninger. Men det er forskjell på fakta og hvordan de presenteres. Noen referanser er mer entusiastiske enn andre. Noen er forsiktige. Det er også en informasjon. En referanse som virker nølende, kan være et varsko. Selv om de ikke sier noe negativt. Man ser etter mønstre. Konsistens. Dybde.

Det kan være lurt å spørre hva slags oppdrag referansen har hatt med kandidaten. Dette gir kontekst. Var det et prosjekt? En fast ansettelse? Hvor lenge? Jo tettere relasjon, jo mer relevant informasjon. En tidligere sjef vil ha et annet perspektiv enn en kollega. Eller en kunde. Alle har sin vinkel. Å samle disse vinklene gir et helhetlig bilde. Man bygger et puslespill. Hvert brikke er viktig.

Kandidatens egen presentasjon av sine referanser er også interessant. Hvem velger de å fremheve? Hvem utelater de? Dette sier noe om deres selvbilde. Og deres dømmekraft. Om de er ærlige. Eller om de prøver å skjule noe. Det er en del av vurderingen. Ikke bare hva referansen sier. Men også hva kandidaten velger. Valg reflekterer personlighet. Man må være observant. Ser man et mønster av fravær av informasjon, er det noe å merke seg.

En referanse kan brukes til å avdekke svakheter. Ikke bare styrker. Hvordan håndterte kandidaten utfordringer? Hvor kunne de forbedre seg? Dette er like viktig som å vite hva de er gode på. Ingen er perfekte. Eller burde være det. En søker som fremstår som feilfri, er ofte mistenkelig. Det er menneskelig å ha forbedringsområder. Slik oppdager man vekstpotensial. Og ærlighet. En ærlig vurdering av egne begrensninger er et tegn på modenhet.

Når ringer de referanser etter intervju?

Referanser kontaktes etter første intervju, og før et eventuelt andregangsintervju. Kandidaten må samtykke.

Det er alltid etter den første samtalen, etter at du har gått derfra og hodet er fullt av alt du burde sagt. Da begynner de å ringe rundt.

De må spørre deg først, selvfølgelig. Du gir dem navnene. Og så venter du. En merkelig form for stillhet, mens livet ditt blir diskutert i et eller annet kontorlandskap.

Jeg husker den gangen med jobben i Equinor. Ventet i nesten to uker. Helt stille. Trodde løpet var kjørt. Så ringte den gamle sjefen min, sa de hadde tatt en lang prat. Den følelsen i magen.

• Referansesjekk skjer etter første intervju. Det er standard prosedyre. De vil sjekke inntrykket de fikk av deg.
• De innhenter referanser før andregangsintervjuet. Hensikten er å avdekke ting de kan spørre deg om i neste runde. Forberede seg på å konfrontere deg med det andre har sagt om deg.
• Ditt samtykke er påkrevd. Du må aktivt gi dem lov til å kontakte personene du har oppgitt. Du har jo ikke noe valg.

Det er en rar del av prosessen. At noen andres ord skal veie så tungt. Noen ganger lurer jeg på hva de egentlig sa. Hvilke ord de brukte. Det får man aldri vite. Bare stillheten etterpå. Eller en telefon.