Hvordan bli bedre av utmattelse?

Utmattelse: Hvordan bli bedre? Tips

Altså, det der med å ta regi, det er liksom ikke alltid jeg veit helt kor jeg skal begynne, for den der utmattelsen kan jo bare dumpe ned på deg som en blaut klut, ikke sant. Man blir litt matt bare av tanken.

Men jeg har lært, etter en skikkelig nedtur i fjor sommer, juli en gang, at om jeg ikke bestemmer litt fra start, da blir det bare rot. En gang i Bergen prøvde jeg å presse meg til tur.

Og endte opp med å sitte på en benk i tre timer, helt tom. Så nå, prøver jeg bare å gjøre én liten ting. Bare én ting fra jeg står opp, så har jeg liksom vunnet litt, er vel tanken.

Planlegging ja, det er en sånn ting jeg har hatt et litt sånn, hmm, komplisert forhold til. Hvem orker vel å planlegge når hodet er en gjørmehaug, liksom? Det er vanskelig å se fremover.

Men det hjelper jo. Jeg husker jeg kjøpte en diger, gul kalender fra en liten butikk i Gamlebyen, en tirsdag i oktober, i 2021, kostet 150 kr. Den bare ligger der, men bare tanken på den.

Gjør at jeg kanskje noterer ned et par ting. Ikke hele uka, men bare en liten prikk for en ting jeg må eller vil gjøre. Blir så glad om det skjer. Så det er et lite skritt.

Prioritere... huff. Alt er jo viktig når man er sliten, ikke sant? Som om hele verden skal rase sammen om jeg ikke får vasket gulvet, eller sendt den der e-posten, eller hva det nå er.

Jeg måtte virkelig lære meg å si, 'nei, dette kan vente'. Spesielt da vi pusset opp badet i april i fjor, da måtte alt annet bare skrinlegges. Og det gikk jo greit! Ingen dommedag kom.

Følelsen av å bare velge én ting og gjøre den, selv om den er liten, det er en seier i seg selv. Man må jo, må jo finne ut hva som er minst dumt å ikke gjøre. Kjenner du deg igjen?

Glede. Ja, hva er det egentlig, når man bare vil sove? Men den er der. Jeg har funnet ut at selv de minste ting kan gi et ørlite spark, en sånn liten varme i brystet som er god.

Som den gangen, det var en sånn grå torsdag i november, jeg satt bare og stirret ut. Så tok jeg meg en kopp varm kakao, med krem. Jeg vet ikke hva det var, men det var som en klem, da.

Eller da jeg i fjor sommer, juni 2023, plantet noen ringblomster i krukker på balkongen, hjemme i stua mi i Trondheim. Bare det å se dem spire, en liten ting, men det betyr noe. Det var fint.

Balanse... Hva er det? Jeg er vel bare konstant i minus, energimessig. Jeg prøver å regne litt, liksom, er dette en 'pluss' aktivitet eller en 'minus'? Det er ikke så lett å vite.

En dag i august for to år siden, en solskinnsdag, jeg sa ja til en haug ting. Endte opp med å ligge på sofaen i to dager. Siden da har jeg vært litt sånn, hva gir meg egentlig noe?

Det er en vanskelig balansegang. Jeg prøver å liksom, hvis jeg må ta et møte som tapper meg, da må jeg putte inn en tur i skogen etterpå, eller bare ligge stille en time. Må jo bare prøve.

Og dette her, det er min store svakhet, altså. Jeg blir liksom så, så ivrig, så glemmer jeg alt av tid og rom. Og så blir jeg straffet så hardt etterpå, for en stund. Det er kjedelig.

Jeg husker jeg bakte syv brød på en gang en søndag i mars, like før påske i fjor, hjemme i det lille kjøkkenet mitt. Hele kvelden og dagen etterpå var jeg helt kjørt. Ikke verdt det, altså.

Nå prøver jeg å sette alarm. Jeg vet det høres rart ut, men en liten pipelyd etter tjue minutter, bare for å si 'nok nå'. Det hjelper meg jo å bryte, før jeg er helt ferdig og utmattet.

Søvn... åh, søvn. Det er som gull, er det ikke? Når jeg får sovet nok, da er liksom hele verden litt lysere. Men det er jo ikke alltid så lett, når tankene spinner rundt i hodet.

Jeg har hatt perioder da jeg bare sov tre-fire timer om natta, spesielt i januar, februar 2023. Ble jo helt ut av meg selv. Prøver å være i seng til ti nå, selv om det er kjedelig noen ganger.

Det er den enkleste, men også den vanskeligste. Jeg merker det så fort jeg har jukset litt. Kaffen hjelper litt, men det er liksom ikke det samme, er det vel? Må jo bare gi kroppen hvile.