Hvorfor svarer han ikke?

Hvorfor svarer han ikke på meldingene?

Huff, vet du, dette er så vanskelig å si. Jeg husker en gang i mars, 2023, kjæresten min, Lars, plutselig ble helt stille. Dagene gikk, meldingene mine forble ubesvart. Skikkelig rart.

Før var han alltid kjapp til å svare. En liten melding, en emoji, noe. Nå… ingenting. Det var skikkelig uvanlig. Kanskje stresset på jobb?

Jeg prøvde å ringe, men fikk ikke svar. Jeg begynte å lure på om noe var galt. Tenkte til og med at han kanskje hadde mistet telefonen. Men det føltes ikke riktig.

Det var en klump i magen. Denne mangelen på kontakt… den knuste meg litt. Det var ikke som han. Hele greia var ubegripelig. Skikkelig vondt. Til slutt fant jeg ut han hadde blitt syk, og det forklarte mye. Men det var skummelt mens det sto på.

Hvorfor tar han ikke initiativ?

Hvorfor tar han ikke initiativ?

Kanskje han tror du er en ninja i forkledning, og frykter et bakholdsangrep av følelser. Eller kanskje han bare trenger en liten dytt, som en vogn full av dårlige unnskyldninger. Seriøst, kan være usikkerhet, mangel på interesse, eller at han rett og slett venter på at du skal ta føringen – tenk deg, et rollespill der du er ridderen i skinnende rustning.

• Sjenanse kan være en faktor, noen menn er bare født med en innebygd "ikke forstyrr"-skjerm.
• Usikkerhet, han er redd for å trå feil og tråkke på tærne dine (eller hjertet ditt).
• Eller kanskje han er en passiv aggressiv mester, som tester din tålmodighet. (Ironi!)
• Lite interessert, det høres trist ut, men kan dessverre være en realitet.

Hvordan føler du deg når du snakker med han?

Som å sitte på en berg-og-dal-bane designet av en komité. Noen ganger oppstemt, andre ganger spør du deg selv hvorfor du i det hele tatt gikk på. Jeg sier ikke du skal hoppe av, men kanskje ta med en pute.

Skal jeg vente til han tar kontakt?

Skal jeg vente til han tar kontakt?

• Vent? Kanskje. Hva haster.
• Tiden går. Han vet. Du vet.
• Melding. Risiko. Belønning?
• Møtes? Ansikt til ansikt. Ærlighet.

Tilleggsinfo: Jeg lærte av bestemor at initiativ er en knivsegg. Hun sa alltid: "La den som brenner mest, gripe ilden." Men hun skilte seg tre ganger. Ironisk. Hun ville at jeg skulle søke lykken uten å tenke for mye.

Hvor lenge etter en date tar man kontakt?

Tre dager? Pfft! Som å vente på at en snegle skal vinne et kappløp med en gepard. Min datingstrategi er mer...flyktig. Jeg sender en melding når inspirasjonen slår meg, som en uforutsigbar muse, og det kan være alt fra umiddelbart til…vel, la oss si en uke. Avhengig av hvor mye kaffe jeg har drukket.

• Faktor 1: Kaffeinnivå. Høyt kaffeinnhold = umiddelbar melding. Lavt kaffeinnhold = langsommere respons. (Jeg drikker for øvrig 3-4 kopper hver morgen. Det er en del av min personlige mytologi.)

• Faktor 2: Hvilket inntrykk gjorde de? Hvis de var like spennende som en tegneseriebok fra 1987, er meldingen på vei før jeg har lagt fra meg mobiltelefonen. Hvis de var kjedeligere enn en tørr ostekake, …vel, da tar det kanskje litt lengre tid.

Hvorfor 3 dager? Gammelmodig, akkurat som å sende brevduer. Det var kanskje relevant i 1887, ikke 2024. Kommunikasjon bør være fluid, ikke et presist planlagt fyrverkeri. Dessuten, hva om de allerede har sendt en melding? Jeg vil jo ikke virke desperat, som en hund som jager sin egen hale.

Jeg sjekket datoen i kalenderen min (ja, jeg bruker fortsatt en papirkalender! Det er stilig, eller noe). I år er det mange spennende muligheter til å møte nye folk, selv om jeg må si at enkelte datingapper kan føles som å navigere i en sump av frustrasjon.