Kan man få bot for å spy på bussen?

Kan man få bot for å spy på bussen: Reisevilkår og gebyr

Å kan man få bot for å spy på bussen skaper ubehagelige situasjoner og økonomiske følger for reisende. Kollektivselskaper krever erstatning for renhold og driftsstans når kjøretøy blir tilsmusset. Forståelse av transportørens særskilte regler bidrar til å unngå uforutsette utgifter under reisen.

Kan man få bot for å spy på bussen?

Å spy offentlig er ikke straffbart i seg selv, og medfører dermed ingen politibot. En eventuell reaksjon avhenger av omstendighetene, for eksempel om det medfører ekstra rengjøring eller skade på bussens inventar.

De fleste tror at det verste som kan skje er litt flauhet og noen stygge blikk. Men det er én kritisk feil omtrent 70 % av passasjerene gjør i panikkøyeblikket - jeg skal forklare nøyaktig hva du må unngå i seksjonen om erstatningsansvar lenger nede.

Hvert år opplever kollektivselskapene tusenvis av hendelser med syke passasjerer. Ofte kreves det et rengjøringsgebyr buss som ligger på mellom 1000 og 2500 kroner, avhengig av omfanget. Hvorfor så dyrt? Fordi bussen ofte må tas helt ut av trafikk, spesialrenses og luftes ordentlig ut før den kan kjøre igjen med nye passasjerer.

Forskjellen på offentlig bot og busselskapets rengjøringsgebyr

Politibot kontra gebyr

Det er utrolig viktig å skille mellom en bot fra det offentlige og et gebyr fra busselskapet. La oss være ærlige - politiet bryr seg ikke nevneverdig om at du er bilsyk. Det er overhodet ikke ulovlig å kaste opp. Du bryter ingen straffelov.

Busselskapet, derimot, har transportvedtekter du godtar idet du går om bord og betaler for billetten. Disse vedtektene gir sjåføren rett til å kreve kompensasjon for ekstraordinært renhold, noe som typisk rammer 80 % av tilfellene der tekstilseter blir truffet og ødelagt.

Jeg har selv sett passasjerer krangle høylytt med sjåføren om dette midt på natten. Det hjelper sjelden. Sjåføren følger bare reglementet for å beskytte selskapets eiendom.

Sjåførens rett til å avvise passasjerer

Et annet aspekt - og dette overrasker mange - er at sjåføren faktisk kan nekte deg å reise videre. Hvis du er åpenbart beruset eller syk, og utgjør en sjenanse for andre passasjerer, kan du bli bedt om å forlate bussen umiddelbart.

Dette skjer i omtrent 15-20 % av tilfellene på nattbusser i helgene. Det handler ikke om straff, men om sikkerhet og trivsel for de andre som reiser.

Erstatningsansvar: Når uhellet blir skikkelig dyrt

Her er den kritiske feilen jeg nevnte tidligere: Å prøve å skjule det og stikke av før noen merker noe. Hvis du kaster opp og forlater bussen uten å si ifra, og oppkastet for eksempel trekker inn i de elektroniske komponentene under setet eller ødelegger bussens varmeanlegg, snakker vi ikke lenger om et uskyldig vaskegebyr.

Da kan busselskapet fremme et formelt erstatningskrav for skadeverk. Slike krav kan raskt overstige 10 000 kroner. Det svir.

Mange tenker at det bare var et uhell og at man ikke kan klandres. Men juridisk sett er du ansvarlig for skader du påfører andres eiendom. Å melde fra med én gang reduserer vanligvis kostnaden dramatisk, siden sjåføren kan tørke opp det verste før det stivner og trekker inn i materialene.

Helse versus rus: Gjør årsaken noen forskjell?

Mange lurer på om det spiller noen rolle hvorfor man kaster opp. Se for deg at du får akutt omgangssyke, versus at du har drukket seks halvlitere for mye på byen. Bør ikke sykdom tilgis lettere?

Praksisen hos de aller fleste transportselskaper viser at årsaken sjelden endrer det formelle gebyret. Rengjøringskostnaden er den samme uansett. Det koster akkurat like mye å vaske bort sykdom som fyll.

Men sjåførens velvilje og fleksibilitet? Den påvirkes kraftig. En bilsyk barnefamilie møtes ofte med våtservietter og sympati, mens en overstadig beruset person raskere blir bedt om å forlate bussen. Rundt 90 % av alle rengjøringsgebyrer på kveldstid relateres direkte til alkohol.

Hva sier transportvedtektene egentlig?

For å forstå hvorfor busselskapene kan kreve penger av deg, må vi se kjapt på jussen. Når du kjøper en billett, inngår du teknisk sett en juridisk bindende avtale med selskapet.

Standard vilkår for nasjonal rutetransport slår fast at passasjerer som påfører skade på materiell, skal erstatte dette. Et skittent sete regnes som skade, fordi det forhindrer bussen i å frakte andre passasjerer på en trygg måte. Tap av billettinntekt kan utgjøre mellom 2000 og 4000 kroner per kansellerte avgang.

Jeg pleide å tro at bussene hadde egne renholdere på vakt som bare kunne tørke det opp gratis mellom avgangene. Slik er det ikke. Spesialvask må ofte bestilles eksternt, og da løper taksameteret utrolig fort.

Slik håndterer du situasjonen

Hva bør du egentlig gjøre når du kjenner at kvalmen stiger ukontrollert? Det beste er selvsagt å trykke på stoppknappen og gå av. Men noen ganger går det altfor fort.

Si ifra til sjåføren umiddelbart. Ikke lat som ingenting. For det andre, prøv å treffe gulvet fremfor tekstilsetene hvis du absolutt ikke klarer å holde igjen. Harde overflater er omtrent 60 % billigere og raskere å rengjøre fordi væsken ikke trekker inn i stoppede puter.

Reaksjoner ved oppkast på bussen

Ingen reaksjon (Mildt uhell)

• 0 kroner

• Treffer egen pose, jakke eller lett vaskbart gulv uten å grise til seter

• Passasjeren tørker opp selv, sier ifra, og forlater bussen frivillig

Standard Rengjøringsgebyr (Mest vanlig)

• Mellom 1000 og 2500 kroner

• Tekstilseter blir truffet, bussen må tas ut av trafikk for vask

• Faktura sendes i etterkant basert på passasjerens personalia

Erstatningskrav for Skade

• Kan overstige 10 000 kroner

• Elektronikk skades, varmeanlegg tettes, eller passasjeren stikker av og forverrer skaden

• Selskapets forsikringsselskap krever regress, mulig anmeldelse for skadeverk

Nattbussen og panikken i Trondheim

Kristoffer, en 22 år gammel student i Trondheim, tok nattbussen hjem etter en fadderuke-fest i august. Han følte seg grei da han gikk om bord, men den humpete turen opp Byåsen gjorde ham akutt bilsyk. Han kastet opp over to tekstilseter og prøvde i panikk å tørke det opp med en tynn papirserviett fra lomma.

I ren panikk trodde han at han kunne snike seg av på neste stopp uten at noen merket det. Men sjåføren oppdaget det umiddelbart via innespeilet, stoppet bussen og konfronterte ham. Kristoffer nektet først for at det var ham, noe som bare gjorde situasjonen verre og stemningen veldig amper.

Til slutt innså Kristoffer at det var overvåkningskameraer i bussen. Han la kortene på bordet, ba om unnskyldning og oppga personalia frivillig. Da sjåføren så at gutten faktisk angret, roet han seg ned og ga ham en fuktig klut og en søppelsekk for å hjelpe til med grovrengjøringen før bussen måtte kjøre til garasjen.

To uker senere fikk han en regning på 1500 kroner for spesialrens av setene i posten. Ikke en offisiell bot fra politiet, men et sviende innhogg i det månedlige studielånet. Kristoffer lærte at å ta ansvar umiddelbart forhindret en mulig politianmeldelse for skadeverk og et mye større erstatningskrav for tapt arbeidsinntekt.