Har lærere 12 uker ferie?

Har lærere 12 uker ferie? Fakta om arbeidstid og fri

Mange lurer på om har lærere 12 uker ferie stemmer med virkeligheten i norsk skole.
Misforståelser rundt skoleåret fører ofte til forvirring om hvordan arbeidstid og friperioder faktisk fordeles gjennom året. Les videre for å forstå skillet mellom ferie og undervisningsfrie dager.

Har lærere 12 uker ferie i Norge?

Nei, lærere har fem uker ferie i året, akkurat som de fleste andre arbeidstakere i Norge. At det ser ut som de har tolv uker fri henger sammen med en spesiell arbeidstidsordning der undervisningsfrie dager brukes som avspasering for ekstra lange arbeidsuker gjennom skoleåret.

Mange tror fortsatt at læreryrket betyr tre måneder med betalt sommerferie og ekstra pauser hver gang skoleklokka ringer ut for høst- eller vinterferie. Helt feil. Selv om elevene har fri i rundt 14 uker i løpet av et kalenderår, betyr ikke det at lærerne har ferie i lovens forstand. Den virkelige årsaken til at skolene står tomme mens lærerne er hjemme handler om komprimert arbeidstid - og det skal vi se nærmere på i delen om lærer arbeidstid og ferie lenger ned.

Hva sier ferieloven om lærernes ferie?

Etter ferieloven har alle arbeidstakere i Norge krav på 25 virkedager ferie hvert år, noe som tilsvarer four uker og én dag fordi lørdag regnes som virkedag. Gjennom tariffavtaler i offentlig sektor har undervisningspersonale i tillegg fem avtalefestede feriedager, slik at den totale ferien utgjør 30 virkedager (fem uker).

Når lærerne fyller 60 år får de dessuten en ekstra ferieuke på seks virkedager, akkurat som resten av arbeidslivet. For de aller fleste lærere avvikles hele den ordinære ferien sammenhengende i juli måned. Jeg husker selv da jeg først begynte å sette meg inn i tariffavtalene i skoleverket - jeg ble faktisk overrasket over hvor rigid dette er. Blir du syk i juli, har du rett på erstatningsferie hvis du leverer sykmelding. Blir du derimot syk i høstferien eller i juni mens du avspaserer, får du ingenting igjen.

Hvorfor har lærere fri i skoleferien når de bare har fem uker ferie?

Forskjellen mellom fem uker ferie og resten av skoleferien skyldes at lærere jobber mer enn en vanlig arbeidsuke når skolen er i gang. De ekstra ukene uten elever er altså opptjent avspasering for overtid som allerede er lagt inn i arbeidsplanen.

Her kommer poenget jeg nevnte tidligere om hvordan timekabalen egentlig går opp. Mens en standard fulltidsstilling i Norge er på 37,5 timer i uka fordelt på 45 arbeidsuker, jobber en lærer i snitt rundt 43,25 til 43,5 timer per uke i løpet av de 38 til 39 ukene skoleåret varer. Det blir mange timer. I løpet av et helt år utgjør et årsverk for en lærer 1687,5 timer (1650 timer for de over 60 år), noe som er nøyaktig det samme som for andre ansatte i kommunen.

Nøkkelen til å forstå dette ligger i ordet avspasering. Fordi en lærer jobber omtrent seks timer ekstra hver eneste uke fra august til juni, opparbeider de seg friperioder som tas ut når elevene har høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og deler av sommeren. Mange tror lærere bare jobber hvor mye ferie har lærere fra åtte til to når undervisningen slutter - men rettebunkene, foreldresamtalene og planleggingen på kveldstid synes ikke fra utsiden.

Hvordan fordeles arbeidstiden i løpet av et skoleår?

Lærernes årsverk deles inn i tre hovedkategorier som styrer når de må være fysisk til stede på skolen og når de styrer tiden selv. Den største delen er undervisning og for- og etterarbeid knyttet til timene.

De fleste tror at lærere kan dra på hytta så fort sommeravslutningen er ferdig, men slik fungerer det sjelden i praksis. Den undervisningsfrie tiden deles grovt sett slik: Lovbestemt og avtalefestet ferie: Fem uker i juli måned der arbeidsgiver ikke kan pålegge noen form for jobb. Planleggingsdager: Seks dager i året (tilsvarende en 39. arbeidsuke på 45 timer) som brukes til kurs, møter og felles utviklingsarbeid uten elever. Avspasering (elevfri periode): Resten av ukene i sommer-, høst-, jule-, vinter- og påskeferien der læreren tar ut timene som ble jobbet inn ekstra i undervisningsukene.

Hvorfor må lærere jobbe når elevene har ferie?

Lærere må ofte møte på jobb når elevene har fri fordi skoleåret for elever kun varer i 38 uker (190 skoledager), mens lærernes arbeidsår er lengre. Disse ekstra dagene brukes til nødvendig planlegging, kursing og vurderingsarbeid som det ikke er tid til i en hektisk skolehverdag.

Det skaper ofte hodebry og frustrasjon når foreldre eller venner spør hvorfor læreren sitter på kontoret i midten av juni eller starter opp igjen en uke før skolestart i august. Sannheten er enkel. Seks planleggingsdager à 7,5 timer ligger fast i avtaleverket, og i tillegg kan det avtales inntil fire ekstra dager lokalt på skolen til etterarbeid og samarbeid. Ærlig talt – å tro at har lærere fri hele sommeren eller at et nytt skoleår planlegger seg selv over natta, er ganske naivt.

Jeg har snakket med flere lærere som forteller hvor intenst presset er i mai og juni før vitnemålene skal skrives ut, og hvordan de første dagene etter at elevene har gått ut i sommerferie går med til å rydde klasserom, arkivere dokumenter og evaluere året som gikk. Det føles kanskje rart å se fulle parkeringsplasser ved skolen når skolegården er helt stille, men dette er helt ordinære arbeidsdager.

Hva skjer hvis en lærer blir syk i skoleferien?

Skillet mellom ferie og avspasering får store praktiske konsekvenser dersom en lærer blir syk eller skal ut i foreldrepermisjon. Du får nemlig kun utsatt eller erstattet fridager dersom sykdommen inntreffer i de fem ukene som er definert som faktisk ferie.

La oss si at en lærer knekker beinet i starten av høstferien eller ligger med høy feber gjennom hele vinterferien. Surt? Veldig. Fordi disse ukene regnes som avspasering og ikke lovfestet ferie, har ikke læreren krav på å få dagene tilbake senere. Det samme gjelder hvis sykdommen oppstår i juni eller tidlig i august før eller etter den fastsatte ferie i skoleferien i juli.

På den andre siden gir sykdom i juli rett til ny ferie senere i året, forutsatt at læreren er 100 prosent sykmeldt og fremmer krav med legeerklæring så raskt som mulig. Denne forskjellen viser tydelig hvorfor det er så viktig å ikke blande sammen begrepene ferie og undervisningsfri. Hadde lærerne faktisk hatt 12 uker ferie, ville rettighetene ved sykdom og permisjon sett helt annerledes ut.

Forskjellen på læreres ferie og vanlige arbeidstakeres ferie

Lærere i skolen

- Ca. 43,25 til 43,5 timer i snitt i løpet av 38-39 arbeidsuker

- 1687,5 timer per år (1650 timer for ansatte over 60 år)

- Ca. 7-9 uker avspasering fordelt på høst, jul, vinter, påske og sommer

- 5 uker (30 virkedager), normalt avviklet samlet i juli

Vanlige arbeidstakere (kontor/offentlig sektor)

- 37,5 timer i uka fordelt på ca. 45 arbeidsuker

- 1687,5 til 1695 timer per år

- Ingen fast avspasering utenom avtalt overtid eller fleksitid

- 5 uker (30 virkedager) fordelt etter avtale gjennom året

Fra frustrasjon til forståelse: Siljes første år som kontaktlærer i Trondheim

Silje (27) startet i sin første jobb som kontaktlærer på en ungdomsskole i Trondheim og trodde i likhet med vennene sine at hun skulle få en rolig hverdag med tolv uker ferie. Allerede i september kjente hun på sjokket da arbeidsukene jevnlig passerte 45 timer med retting, foreldresamtaler og tilrettelegging.

Da høstferien kom i oktober var hun helt utslitt og hadde gledet seg til en hel uke uten tanke på jobb, men brukte de tre første dagene på å hente seg inn og de to siste på å rette norskstiler. Hun ble frustrert og følte at friperioden ble spist opp av arbeid hun ikke rakk i uka.

Gjennombruddet kom da en erfaren kollega viste henne hvordan årsverket på 1687,5 timer faktisk var regnet ut, og hjalp henne med å sette tydelige grenser for egentid og fellesarbeid. Silje innså at høst- og vinterferien var avspasering for kveldsjobbingen hun allerede hadde lagt ned.

Ved skoleslutt i juni hadde Silje bedre kontroll på tidsbruken, avsluttet planleggingsdagene med god samvittighet og kunne nyte sine fem uker lovfestet ferie i juli uten å føle at hun måtte forsvare friperioden overfor venner i andre yrker.