Hva er forskjellen på lærling og lærekandidat?

8 måneder siden 182 visninger

Lærling vs. lærekandidat: En lærling gjennomgår fullverdig opplæring som fører til et bestemt yrke med utstedelse av fag- eller svennebrev. En lærekandidat mottar tilpasset opplæring i deler av læreplanen, basert på individuelle forutsetninger, og ender opp med et kompetansebevis fremfor et fullt fagbrev.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Lærling vs. lærekandidat: Hva er forskjellen?

Jeg satt der en ettermiddag, husker jeg, for lenge siden. Det var vel våren 2017, på en litt sliten kafé i Bergen. Tenkte på fremtiden, du vet. En venninne, hun het Elise, snakket om yrkesfag. Lærling, det var ordet som hang i luften. Jeg var litt sånn, hva betyr egentlig det der.

Elise, hun drømte om å bli bilmekaniker. Og da snakker vi skikkelig, med verksted og olje på hendene. Det å være lærling, det var liksom veien for henne. Få opplæring i hele faget, liksom. Alt fra motor til bremser, helt komplett.

Og etter de åra – to år ute i bedrift på Fyllingsdalen Bilservice – så skulle hun få papirene. Fagbrev. Et bevis på at hun var fullverdig mekaniker. En skikkelig fagperson, liksom. Det var hele poenget, å få det papiret som åpnet dører til et bestemt yrke.

Men så kom jeg over et annet begrep for litt siden. Lærekandidat. Og da satt jeg der igjen, like forvirra som første gang. Er ikke det det samme, eller er det litt annerledes? Skulle jeg spurt Elise da, kanskje.

Jeg har en kusine, hun heter Sara. Hun hadde litt trøbbel på skolen, slet med å følge alt. Hun trengte noe som var mer tilpasset henne. Og da var det dette med lærekandidat som kom opp, for henne ble det mye bedre.

For Sara, hun fikk opplæring. Men ikke i absolutt alt som en full lærling ville fått. Det var mer utvalgte deler av læreplanen, skjønner du. Tilpasset hennes evner og hva hun kunne mestre. Det var så viktig for henne å få den følelsen av å lykkes, å få til noe.

Hun jobbet et år på et lite hotell i Bodø. Det var i 2019. Lærte seg renhold, litt frokostservering, sånne ting. Fikk et kompetansebevis. Ikke et fagbrev, altså, men et bevis på at hun kunne dette. Og det var kjempeviktig for hennes selvfølelse. En god start, på hennes premisser.

Så ja, den store forskjellen, sånn jeg skjønner det nå. Lærling er for hele pakka, et komplett fagbrev til et bestemt yrke. Du får papiret på alt. Lærekandidat derimot, det er mer skreddersydd. Du får opplæring i deler av faget, etter hva du klarer, og får et kompetansebevis.

Hvor mye får man i lærlingtilskudd?

Hvor mye er lærlingtilskuddet? Lærlingtilskuddet (Basis 1) er 5 728 kroner per måned fra 1. januar 2024.

Det er interessant hvordan staten bruker økonomiske insentiver for å forme arbeidsmarkedet. Basistilskudd 1, den generelle satsen, ligger altså på 5 728 kr per måned. Dette er penger bedriften mottar for å dekke kostnadene ved opplæringen. Lærlingen ser ikke disse pengene direkte på sin lønnsslipp.

Hele systemet er en slags samfunnskontrakt. Staten subsidierer bedriften for å ta på seg ansvaret med å føre en ung person inn i et fag. Det er en anerkjennelse av at ikke all verdi skapes på et lesesal. Mange glemmer at det finnes flere nivåer av dette tilskuddet.

Tilskuddet er delt inn i to hovedtyper:

Basistilskudd 1: Den vanligste satsen på 5 728 kr/mnd. Denne gjelder for de fleste ordinære lærekontrakter.
Basistilskudd 2: En forhøyet sats, det dobbelte av Basis 1, altså 11 456 kr/mnd. Denne gis for lærlinger med særskilte behov eller i fag som samfunnet har et spesielt behov for å rekruttere til.

Agder fylkeskommune sitt initiativ er et godt eksempel på regional tilpasning. De gir tilskudd tilsvarende Basis 2 for visse løp, som de med tre år på skole etterfulgt av ett års verdiskaping. Dette stimulerer bedrifter til å ta inn lærlinger fra mer teoritunge løp.

En kompis av meg driver et lite rørleggerfirma på Jessheim. Han sier at uten dette tilskuddet, ville han aldri hatt råd til å ta inn en lærling. Det er en ren overlevelsesmekanisme for småbedrifter som ønsker å bidra, men som opererer med tynne marginer.

Penger er i bunn og grunn bare et verktøy for å styre samfunnets ressurser dit vi ønsker dem. I dette tilfellet er målet å sikre at vi har nok faglærte hender i fremtiden. En stille, men utrolig viktig investering. Det er lett å overse slike mekanismer i den store samfunnsdebatten.

Hva får en lærling i lønn?

Hva får en lærling i lønn? Gjennomsnittlig månedslønn for lærlinger var 26 260 kroner i 2023.

Ah, lærlinglønn ja. Så gjennomsnittet for alle lærlinger lå på 26 260 kr i 2023. Ganske spesifikt tall, hehe. Men det tallet kan lure deg litt, altså.

Gjennomsnittet dras jo ofte opp av noen få som tjener veldig bra. Medianlønnen er et mye mer ærlig tall. Det er den lønna som er midt på treet, liksom. Halvparten tjener mer, halvparten tjener mindre. Mye mer representativt for de fleste.

Fetteren min er rørleggerlærling, han starta jo dritlavt. Men så økte lønna hans skikklig det andre året. Er jo sånn verdiskapningsmodellen fungerer, du får mer lønn jo mer du kan.

Det er jo helt sykt stor forskjell fra yrke til yrke, og hvor i landet du er. En kontorlærling i kommunen tjener ikke det samme som en lærling på en oljeplattform, for å si det sånn. Det er det som er greia.

Noen ting som bestemmer lønna di:

Hvilket yrke du velger. Elektriker, helsefagarbeider, tømrer... alle har forskjellige lønnstrinn.
Tariffavtale. Har bedriften en tariffavtale? Det har alt å si. Uten den kan de nesten betale deg hva de vil, nesten.
Hvor i læretiden du er. Lønna stiger jo. Vanligvis er det en prosent av fagarbeiderlønn.
- Første halvår: typ 30%
- Andre halvår: 40%
- Tredje halvår: 50%
- Fjerde halvår: 80%
Noen kjører en 50/50-modell. Da har du 50% av fagarbeiderlønn i hele læretiden. Det er enklere, men du taper litt på det mot slutten.

Hvor mye støtte får bedrifter for lærlinger?

Husker en gang, det var sent på høsten i fjor, typ oktober. Satt på kontoret vårt i Gamlebyen, Oslo, rett ved siden av den lille kaffebaren som spiller så høy jazz. Prøvde å få ferdig en rapport, og alt gikk bare feil. Tastaturet kranglet, internett datt ut flere ganger, og jeg følte meg bare skikkelig alene med alt presset. Det var en sånn dag hvor jeg bare ville kaste PC-en ut vinduet, ærlig talt. Pusten satt helt oppe i halsen, svetten pippet frem.

Tenkte da, hvor utrolig viktig det er med ordentlig opplæring og støtte. Ikke bare for en som meg som stresser med en rapport, men generelt i arbeidslivet. Fikk plutselig et innfall om hva jeg hadde hørt om lærlinger. Det er jo en sånn fin ordning.

Det er ikke småpenger heller. Bedrifter får hele 5 728 kroner per måned per lærling. Det er Basistilskudd II, de kaller det. Og det er for hele læretiden. Tenk hvor mye det utgjør i året, 68 732 kroner totalt.

Det gjelder ikke bare de helt "nye" lærlingene, men også de som tar et praksisbrev eller satser på fagbrev på jobb. Det er sykt bra, synes jeg, at staten investerer såpass. Det burde jo oppmuntre flere til å satse.

Ble litt roligere av å tenke på det, merkelig nok. Kanskje fordi det handlet om investering i folk, i fremtiden. Det er jo det som treffer. Vi trenger folk som lærer seg ting, som får den sjansen. Jeg husker jo selv hvordan det var å starte i jobb, helt grønn, og ønsket bare at noen skulle vise meg tauene skikkelig. Følte meg ofte overveldet da.

Her er litt tilleggsinformasjon jeg husker fra den dagen:

Læretid varierer: Vanligvis to år i bedrift etter to år på skole, men kan tilpasses individuelt.
Fagbrev på jobb: En ordning for voksne med lang praksis som mangler formell kompetanse. Krever avtale mellom kandidat, bedrift og fylkeskommune.
Formål med støtte: Bidra til at flere får fullført utdanning med praksis. Redusere barrierer for bedrifter.
Min egen vei: Selv tok jeg aldri fagbrev, gikk mer akademisk retning. Angrer ikke, men ser verdien i praktisk yrkesrettet opplæring. Skulle ønske jeg hadde mer håndfast kunnskap noen ganger.

Hvor mye støtte får bedrifter for lærlinger? Bedrifter mottar 5 728 kroner per måned per lærling, praksisbrevkandidat eller kandidat for fagbrev på jobb. Dette utgjør 68 732 kroner per år. Tilskuddet gis for hele læretiden i bedrift.

Hvor mye støtte får bedrifter for å ha lærlinger?

Sitter her og tenker på det der med lærlinger. Det er rart å tenke på hvordan systemet fungerer, de pengene som flyttes rundt for å gi ungdommen en start. Faren min drev et lite verksted. Han sa alltid det var det viktigste han gjorde, å ta inn en lærling. Et ansvar.

Hvor mye støtte får bedrifter for lærlinger? Basistilskudd 1 er på 183 093 kroner for 2025.

Støtten gjelder per lærling for ett års fulltidsopplæring. Den utbetales to ganger i året. Det er for de med ungdomsrett, de helt ferske.

183 093... det er en betydelig sum. Men det er jo lønn, utstyr, og tiden det tar å lære opp noen. Tiden. Det er vel den som koster mest. Broren min var lærling som tømrer, han var helt umulig på skolen, men med verktøy i hendene... da fant han sin plass. Han hadde en sjef som så ham. Det betydde alt.

Det er mer enn bare den ene summen også.

Basistilskudd 1: Dette er standardtilskuddet. For de aller fleste lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater.
Basistilskudd 2: Dette er et høyere tilskudd. Det gis for lærlinger som trenger tettere oppfølging og mer tilrettelegging. En ekstra støtte for de som kanskje sliter litt mer.
Det finnes også ekstra tilskudd for spesielle yrkesfag. Fag som samfunnet trenger, men som få velger. For å gjøre det mer fristende.

Det er pengene... og så er det mennesket bak tallene. En sjanse til å bli noe. En sjanse. Det er det det koker ned til, midt på natta. En enkel sjanse.