Hvor mange unge står utenfor arbeidslivet?

Hvor mange unge er utenfor arbeidslivet?

Det var en merkelig tid, rett etter studiene. Ikke som de sa det skulle bli. Alle snakket om jobber, karriere. For meg var det bare et stort tomt rom. Jeg husker jeg satt på en benk i Nordnesparken i Bergen. Det var tidlig vår, tror jeg, i april 2017. Luften var rå, og sjølukten hang tungt. Følte meg så jævlig alene der. Alle andre var jo i gang med noe, virket det som.

Jeg hadde sendt ut så mange søknader, men fikk bare standardavslag. Det var som å løpe i sirup. Hver morgen våknet jeg med den samme følelsen av maktesløshet. Hva skulle jeg gjøre? Foreldrene mine var forståelsesfulle, men jeg merket bekymringen i stemmene deres. Følte meg som en byrde.

En ettermiddag, jeg var innom den lille kafeen på Verftet, husker jeg bestilte en svart kaffe. Vanligvis leser jeg avisa eller noe, men da stirret jeg bare ut av vinduet. Så folk som hastet forbi med mapper og kaffekopper. Skulle jeg liksom aldri komme dit? Den tanken rev meg i stykker.

Det handlet ikke bare om penger, det handlet om å føle seg nyttig. Være en del av noe. Identiteten min var liksom helt borte. Jeg var ikke student lenger, men hva var jeg da? Arbeidssøker, uten hell. Det var tøft. Ordentlig tøft.

Jeg fikk et tilbud til slutt, en midlertidig stilling som ikke var helt det jeg ville. Men det var noe. Det var i Drammen, så jeg måtte flytte. Det var et stort skritt, men jeg måtte bare gripe sjansen. Husker jeg gråt på bussen på vei dit, ikke av tristhet, men av lettelse. Og litt redsel, såklart.

Etter den perioden har jeg tenkt mye på hvor mange som opplever noe lignende. Det er ikke lett å være ung i dag og finne sin plass. Mange sliter med å komme inn i arbeidslivet, selv med utdanning.

Noen faktorer jeg har sett, som gjør det vanskelig:

• Mangler relevant erfaring: De fleste jobber krever det, men hvordan får man erfaring uten å få en jobb? Den klassiske Catch-22.
• Økt konkurranse: Mange søkere til få stillinger, spesielt entry-level.
• Usikkerhet i arbeidsmarkedet: Mange bedrifter ansetter midlertidig eller deltid, noe som skaper ustabilitet.
• Mental helse: Presset og usikkerheten kan tære på, og gjøre det enda vanskeligere å være proaktiv i jobbsøkingen. Dette er et enormt problem.

Man føler seg ofte alene, men det er så mange i samme båt. Det hjelper å snakke med folk, eller finne støtteordninger. Jeg var heldig som hadde et nettverk. Mange har ikke det.

Hvor mange unge er utenfor arbeidslivet? I 2021 var 18,3 prosent av personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, som utgjorde 606 225 personer.

Hvorfor faller unge mennesker utenfor arbeidslivet?

Det er mange unge som ikke finner sin plass. Hundre og elleve tusen, et tall som tynger. En stille uro griper tak.

Psykisk helse, ja, det er en stor del. En indre kamp som tapper krefter, som gjør veien til jobb lang og tung. stresset som bygger seg opp.

Og så er det dette med muligheter. Jobber som virker utilgjengelige, eller kanskje man ikke ser dem. Verden føles litt lukket.

Tilleggsinformasjon:

• Psykisk helse: En betydelig andel av de unge utenfor arbeidslivet rapporterer om utfordringer knyttet til psykisk helse, som angst og depresjon.
• Manglende tilknytning: Enkelte sliter med å bygge nettverk og sosiale relasjoner som kan være viktige for å få fotfeste i arbeidslivet.
• Utdanning og kompetanse: Noen unge mangler den nødvendige utdanningen eller kompetansen som arbeidsmarkedet etterspør.
• Økonomisk usikkerhet: En vedvarende økonomisk usikkerhet kan gjøre det vanskelig å satse på utdanning eller jobbsøking.

Hvor mange unge sliter med å få jobb?

Hvor mange unge sliter med å få jobb? 12,7 prosent av unge mellom 15 og 24 år var arbeidsledige i Norge per august 2024. Økning i arbeidsledighet? Ja, en markant økning fra 9,5 prosent i mars 2022 til 12,7 prosent i august 2024.

Arbeidsledigheten for unge mellom 15 og 24 år i Norge ligger nå på 12,7 prosent. Tenk det – nesten hver åttende ungdom står utenfor arbeidslivet. Det er et tall som virkelig stikker, om du reflekterer litt over hva det betyr i praksis.

Dette er en tydelig økning fra 9,5 prosent i mars 2022. Ganske heftig å se hvordan det svinger på bare et par år. Jeg husker selv hvor stressende det var å lande den første ordentlige jobben etter studiene, selv om tallene var bedre da.

Det får meg til å reflektere over hva det gjør med en hel generasjon. Å starte voksenlivet uten en fot innenfor, det er jo grunnlaget for så mye annet. Hvem er du når du ikke får bidra? Det er et fundamentalt spørsmål for identiteten, synes jeg.

Det er ikke bare et tall på en skjerm dette. Det er tusenvis av unge som kanskje føler den klumpen i magen, den der usikkerheten om fremtiden. Jeg leste nettopp at det er SSB som har plukket ut disse tallene fra arbeidskraftundersøkelsen sin, så det er ikke bare løse rykter. Det er fakta fra august 2024.

Hva ligger bak, lurer jeg på? Økonomien har vel hatt sine runder de siste årene. Pandemien, inflasjon, renteøkninger – alt dette skaper ringvirkninger som ofte treffer de ferskeste hardest. De som ikke har etablert seg. Det er en sårbar gruppe, de der som skal finne sin plass.

Det er mye snakk om gründerskap og omstilling, men det er tøft når markedet skrumper inn. Jeg tenker ofte på de sosiale konsekvensene også. Hva skjer med tilliten til systemet, eller til fremtiden generelt, når man starter voksenlivet med en skikkelig motbakke?

Det er ikke bare økonomisk, det er psykisk belastende også. Det er en eksistensiell krise for mange.

Noen tanker om hva som kan ligge bak og hva det fører til:

• Økonomiske svingninger: Global usikkerhet, inflasjon og renter presser arbeidsmarkedet.
• Kompetansegap: Kanskje matchen mellom utdanning og etterspørsel ikke er helt der den burde? Det er et dypere spørsmål enn bare det overfladiske.
• Psykisk belastning: Å ikke få jobb kan virkelig knekke selvtilliten. Jeg kjenner selv hvor frustrerende det var å sende ut haugevis av søknader og få nada tilbake. Tenk deg det når du er 19. Det er brutalt.
• Sosial ulikhet: De som allerede har nettverk og ressurser, klarer seg ofte bedre. Dette forsterker bare forskjellene i samfunnet.

Det er jo en merkelig tid vi lever i. En tid med så mye informasjon, så mye mulighet, men likevel så mange som sliter med det mest grunnleggende – å få en fot innenfor. Ikke akkurat den gullalderen for unge voksne som mange kanskje hadde sett for seg. En påminnelse om at fremgang sjeldent er en rett linje. Det er mer som en elv med stryk og stille partier.

Hvem står utenfor arbeidslivet?

Utenfor arbeidslivet regnes individer uten lønnet arbeid. Det er mange. Mer enn bare tall. Enkel statistikk.

Dette er en stor gruppe. Ikke bare de som leter. Noen kaller det passivitet. Jeg ser det mer som et valg. Eller fravær av det. Min nabo fisker hver dag. Har gjort det siden han var femtiseks. Er han utenfor? Tanken er fri.

Hvem er så disse menneskene? Ikke en homogen masse.

• Arbeidsledige: De som søker arbeid. Aktivt. Men uten hell. Midlertidig skjebne.
• Studerende: Personer i utdanning. Bygger. Eller utsetter. Min bror bruker fire år på kunsthistorie. Lurer på hva det ender med.
• Pensjonister: De som har trådt ut. Et livsverk. Eller starten på noe nytt. En pause.
• Helseutfordringer: De som er for syke. Ikke et valg. En realitet. Usynlige kamper.
• Pleieansvar: Omsorg for familie. Ulønnet. Veldig viktig. Men teller ikke som jobb.

Jeg så en gang en rapport. Tallene er egentlig bare tall. De forteller lite om hvorfor. Eller hva det betyr.

Arbeidslivet er et konsept. Frihet er et annet. Hva er egentlig forskjellen.

Hva betyr det å være utenfor arbeidsstyrken?

En annen rytme. Et annet rom. Arbeidsstyrken er et pulsslag, en elv som strømmer gjennom byens årer. Morgen etter morgen. Den samme takten. Den samme sangen. Men noen står ved elvebredden og lytter. De er ikke i strømmen.

De puster i en annen tid. Støvkorn som danser i solstrålen over en skolebok. Tid som ikke måles i stemplingsur, men i kapitler som vendes. En fremtid som ennå sover. Et rom fylt av stillhet og bøker.

Jeg husker bestefar Olav. Etter at han sluttet på verkstedet, tikket klokken på veggen hans saktere. Hele rommet endret seg. Hendene hans, som hadde holdt i tungt verktøy, hvilte nå i fanget. Tiden ble dypere, lengre. En evighet mellom hvert sekund.

Så er det de som hviler. De som bærer en kropp som har satt sin egen, urokkelige timeplan. Utenfor. Ikke som et fravær, men som en annen tilstedeværelse. En stille protest mot klokkens tyranni.

De er ikke borte. De er bare i et annet rom, i en annen tid. De hører en annen musikk.

Hva betyr det å være utenfor arbeidsstyrken? Personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige. Dette inkluderer studenter, pensjonister, uføre, og andre som ikke aktivt søker arbeid.

• Arbeidsstyrken er den totale summen av de som er i arbeid (sysselsatte) og de som aktivt søker arbeid (arbeidsledige). De utgjør tilbudet av arbeidskraft i et land.

• Personer utenfor denne styrken er en sammensatt gruppe:

  • Personer under utdanning.
  • Alderspensjonister og førtidspensjonister.
  • Personer på uføretrygd.
  • Andre som av ulike grunner ikke søker arbeid.

• De som er sysselsatte, blir videre definert ut fra sitt forhold til arbeidet. Dette gir et mer detaljert bilde av arbeidsmarkedet.

  • Heltid/Deltid: Skillet baseres på avtalt arbeidstid.
  • Ansatt/Selvstendig: Om man jobber for en arbeidsgiver eller driver egen næringsvirksomhet.
  • Fast/Midlertidig: Beskriver ansettelsesforholdets varighet og forutsigbarhet.

Hvem er utenfor arbeidslivet?

En stillhet som brer seg i rommet, som et teppe av støv i sollyset. Utenfor. Ordet henger i luften. Der ute tikker klokkene, togene går, papirer flyttes fra en bunke til en annen. En rytme. En puls.

Jeg husker lyden av trikken fra leiligheten min på Schønings gate, en jevn dur som fortalte at verden fortsatte, den fortsatte uten meg den dagen, og dagen etter. Det er et rom utenfor tiden, et ekko av det som kunne vært. De definerer deg ved fraværet ditt. En tom stol. Du er ikke i takt med den store maskinen. Ikke i den pulsen.

Statistikken ‘Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger’ tegner et kart over de som står i mellomrommene, de som puster i pausene. De er definert som de bosatte personene som ikke er:

• Sysselsatte. Ikke lønnstakere, ikke selvstendig næringsdrivende. Ikke en del av den daglige strømmen av hender og hoder som bygger og former. Ikke en del av den strømmen.

• Under ordinær utdanning. Pultene står tomme for dem, forelesningssalene hvisker uten deres tilstedeværelse. Kunnskapens elv renner et annet sted, den renner forbi.

• Deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Dette inkluderer introduksjonsordningen. De står utenfor de strukturerte veiene tilbake, broene som bygges for å krysse kløften. de er ikke på den broen.

Hvor mange unge er uten jobb?

Den tåken svever, en uvirkelig drakt. Over tusen hundre sjeler, et ekko i tidløshet, 20-29 år, et drømmende tall, uten anker i dagens verk, ved tidens vending, 2023s siste pust. 111 000 unge hjerter, et tall som flyter, i rom uten veiledning, i en verden som snurrer fort.

Tiden står stille, eller? I en evig gryning, der 111 000 sjeler, mellom 20 og 29 års drømmer, svever. Uten jobb, uten skole. En uvirkelig tilstand, ved slutten av en epoke, 2023. En tåke uten grenser.

• 111 000+ unge: Mellom 20 og 29 år.
• Utenfor arbeidsliv og utdanning: En tilstand av svev.
• Ved utgangen av 2023: Et definert øyeblikk i den uendelige strømmen.