Er nordlys alltid mot nord?

Er nordlys alltid i nord: Se fargespill i sør

Innsikt i om er nordlys alltid i nord hjelper deg med å finne riktig himmelretning under geomagnetiske stormer. Forståelse av dette fenomenet forhindrer at du går glipp av kraftige lysshow som flytter seg på himmelen. Les detaljene om hvordan solaktivitet endrer plasseringen for å sikre den beste opplevelsen.

Er nordlys alltid i nord - Det kjappe svaret

Dette spørsmålet har flere nyanserte svar avhengig av hvor du befinner deg på jordkloden, for nordlyset er overhodet ikke låst til en fast retning på himmelen. Det korte og kontante svaret er nei, nordlyset er ikke alltid mot nord. Hvis du befinner deg langt nord, for eksempel i Tromsø eller på Svalbard, kan lyset like gjerne dukke opp i sør, øst, vest eller flamme opp direkte over hodet ditt. Retningen styres helt av posisjonen til den magnetiske sirkelen rundt polen og hvor kraftig solstormen er.

Nordlyset oppstår i en sirkelformet sone som kalles nordlysovalen, og denne ringen befinner seg vanligvis et sted mellom 60 og 75 grader nordlig bredde.^[1] Det er her fysikken blir spennende. Når solen har voldsomme utbrudd, kastes enorme mengder partikler mot jorden, og dette presser hele ovalen lenger sørover. For oss som bor i Skandinavia betyr dette at lysshowet kan flytte seg tusenvis av kilometer på kort tid. Jeg husker min egen skepsis da en lokal guide ba meg snu ryggen til nord og se sørover under et kraftig utbrudd. Men han hadde rett. Lyset danset vilt i sør.

Hvilken retning ser man nordlys fra ulike steder?

Hvilken vei du bør rette blikket bestemmes helt av din egen geografiske plassering i forhold to denne lysende ringen i atmosfæren. For folk som oppholder seg i Sør-Norge, vil svaret nesten alltid være at hvor man må se for å se nordlys er mot nord. Siden den magnetiske aktiviteten vanligvis holder seg på høye breddegrader, må observatører i Oslo, Bergen eller Kristiansand speide lavt over den nordlige horisonten for å fange opp glimt av dansende grønne eller røde slør.

I Nord-Norge endrer dette bildet seg fullstendig. Bor du i Tromsø, Alta eller i Kirkenes, ligger du midt under eller til og med nord for den vanlige sonen der partiklene treffer atmosfæren. Dette gjør at hvilken retning man ser nordlys i like gjerne kan være i sør eller rett opp i senit. Første gang jeg jaktet på aurora i Tromsø, gjorde jeg den klassiske feilen å stirre meg blind på nordhimmelen helt til nakken stivnet. Jeg var så fokusert på navnet.

Etter en time med frysing og null fangst, snudde jeg meg tilfeldigvis helt rundt. Der var det. En enorm, grønn gardin bølget seg over fjellene i sør. Det var en pinlig, men utrolig lærerik lekse. Se opp, ikke bare mot nord.

Nordlysovalen forklarer hvorfor lyset flytter på seg

Dette kosmiske fenomenet er ikke en statisk skjerm på himmelen, men oppfører seg mer som en levende, elastisk ring rundt jordens geomagnetiske pol. Nordlysovalen utvider seg og krymper i takt med intensiteten på solvinden. Det betyr at posisjonen endrer seg kontinuerlig gjennom døgnet. Sjelden har jeg opplevd et mer magisk øyeblikk enn da himmelen revnet og lyset beveget seg i buer over hele horisonten.

Men det finnes en utbredt feil som nesten alle ferske nordlysjegere gjør når de leser det tekniske varselet på appene sine - jeg skal avsløre denne kritiske bommerten i feilsøkingsdelen lenger ned. For å forstå dynamikken må vi innse at jorden roterer under denne lysende ringen. Derfor vil nordlyset flytte seg i forhold til bakken, selv om selve ovalen holder seg relativt stabil ute i rommet. Denne konstante forandringen gjør at du aldri kan stole blindt på at gårsdagens suksessretning fungerer i kveld. Lyset flytter på seg.

Kp-indeksen og geomagnetiske stormer

For å forutsi nøyaktig hvor langt sør lyset kan oppdages, bruker forskere en spesifikk indeks for geomagnetisk aktivitet. Kp-indeksen strekker seg på en skala fra 0 til 9, der høyere verdier indikerer kraftigere stormer fra en rastløs sol. ^[2] Ved lave verdier holder lyset seg stabilt oppe i de ubefolkede polområdene.

Når indeksen kryper oppover, presses partiklene dypere inn i jordens magnetfelt og lenger mot ekvator. Ved en indeks på 5 eller høyere begynner ting å skje for alvor i Sør-Norge. ^[3] Lyset blir da synlig i områder som normalt aldri opplever det. Dette betyr at en høy verdi snur opp ned på alle etablerte regler om himmelretning. Da handler det ikke lenger om å speide febrilsk mot nordpolen, men om å finne en mørk plass (uten gatelys) og se etter fargespill over hele himmelhvelvingen.

Sammenligning av nordlysobservasjon i Nord-Norge og Sør-Norge

Nord-Norge (Over Polarsirkelen)

• Svært høy gjennom hele vintersesongen ved klarvær

• Krever minimal aktivitet, ofte nok med verdi 0 eller 1

• Kraftige farger og raske bevegelser over hele himmelen

• Alle retninger, ofte rett opp i senit eller mot sør

Sør-Norge (Under Polarsirkelen)

• Varierende, krever kraftige solstormer for å bli synlig

• Krever høy aktivitet, vanligvis en verdi på 5 eller mer

• Ofte et svakt grønt eller rødt skjær lavt i nord

• Nesten utelukkende lavt over den nordlige horisonten

Amunds utholdenhetstest på slettene i Innlandet

Amund, en ivrig hobbyfotograf på 34 år fra Hamar, ville bevise at man ikke må reise til Tromsø for å ta spektakulære nordlysbilder. Han slet med å finne mørke nok steder uten lysforurensning fra bysentrum og riksveier.

Første forsøk var en fiasko da han dro ut under et varslet utbrudd, rigget opp stativet mot nord, men glemte å sjekke de lokale skyforholdene. Han ble stående i iskald tåke i to timer uten å se en eneste stjerne.

Det store vendepunktet kom da han innså at tålmodighet og sanntidsdata betyr mer enn appenes langsiktige spådommer. Han lærte seg å lese magnetometere fremfor å stole blindt på generelle Kp-varsler.

Under neste solstorm kjørte han opp på Hedmarksvidda, og kameraet fanget en dyp lilla bue lavt i nord i løpet av en hektisk halvtime, noe som resulterte i hans mest delte bilde noensinne.