Finnes det hai i Oslofjorden?

Finnes det hai i oslofjorden? Flere arter lever her

Spørsmålet om det finnes det hai i oslofjorden engasjerer mange som ferdes ved og på sjøen. Å forstå adferden til disse havdyrene gir økt trygghet og bedre innsikt for alle som liker friluftsliv. Utforsk det marine miljøet nærmere for å lære mer om hemmelighetene under havoverflaten.

Møt haiene som svømmer i nærheten av norske strender

Mange tror at haier bare hører hjemme i tropiske strøk eller dype verdenshav, men sannheten er en helt annen. Oslofjorden er faktisk hjemmet til flere haier enn man skulle tro, og det er helt naturlig. Det er registrert 8 arter som svømmer rundt i fjorden med jevne mellomrom, noe som beriker det lokale økosystemet. Det betyr likevel ikke at du må avlyse neste badetur.

Når jeg snakker med venner om dette, blir de ofte overrasket eller direkte skremte. Tankene går umiddelbart til Hollywood-filmer og farlige situasjoner. Men i realiteten er disse dyrene sky, fascinerende og fullstendig ufarlige for glade badegjester. Det er spesielt en gigantisk art som av og til gjester våre farvann, en skapning så enorm at det nesten virker usannsynlig - jeg skal avsløre detaljene rundt denne milde kjempen i oversikten lenger ned.

Hvilke haiarter finnes i Oslofjorden?

Mangfoldet av haiarter i oslofjorden inkluderer alt fra bittesmå, bunnlevende fisker til store migrerende hvalhaislektninger. De artene som er dokumentert i fjorden er småflekket rødhai, pigghå, svarthå, hågjel, brugde, kamtannhai, håbrann og gråhai. De fleste av disse holder til på dypt vann og unngår menneskelig kontakt så godt de kan.

De lever i skjulte samfunn. De jakter om natten. De spiser småfisk, krepsdyr og blekksprut. Den aller vanligste arten langs kysten vår er pigghåen, som ofte opptrer i store stimer. Småflekket rødhai er også relativt utbredt på sand- og mudderbunn i de indre delene av fjorden, hvor den ligger i ro på dagtid og blir aktiv først når mørket faller på.

Kjempen blant oss: Svaret på gåten

Her er den milde kjempen jeg nevnte tidligere: brugden. Dette er verdens nest største fisk, og den kan bli opptil 12 meter lang. Det høres skummelt ut. Men frykten er ubegrunnet. Brugden er en ren planktonspiser som driver rolig av gårde med vidåpen munn for og filtrere mikroskopisk føde fra vannet. Å observere en slik gigant i fjorden er ekstremt sjeldent, men det skjer fra tid til annen og er et tegn på et rikt biologisk liv.

Er det trygt å bade i Oslofjorden?

Det korte svaret er et klart og tydelig ja. Ingen av hvilke haier finnes i norge utgjør noen reell trussel mot mennesker, da vi rett og slett ikke står på menyen deres. Norske haier mangler de anatomiske egenskapene og den atferden som kreves for å angripe store pattedyr. De vil flykte lenge før du i det hele tatt oppdager dem.

Jeg husker min første nattdykkeropplevelse i fjorden for noen år siden. Vannet var mørkt og kaldt, og hjertet banket raskt av en blanding av spenning og ubegrunnet frykt. Plutselig glidde en liten skygge over sandbunnen i lyset fra lykten min. Det var en småflekket rødhai på kanskje seksti centimeter. Den lå helt stille, så på meg med store, katteaktige øyne, og svømte rolig av gårde da jeg kom for nær. Det var et magisk øyeblikk som fjernet all min gjenværende skepsis.

Når det er sagt, så har nesten alle villdyr forsvarsmekanismer. Pigghåen har for eksempel en giftig pigg foran hver av ryggfinnene sine, noe som har gitt den navnet sitt. Hvis du fanger en pigghå under fiske og håndterer den uforsiktig, kan du få et smertefullt stikk. Det er ubehagelig. Men det er ikke dødelig. For vanlige badende er risikoen for å i det hele tatt berøre en hai lik null.

Bevaring og utfordringer for det marine livet

Selv om haiene har svømt i havet i millioner av år, står de i dag overfor store utfordringer på grunn av menneskelig aktivitet. Overfiske, tap av habitater og forurensning har ført til en markant nedgang i mange bestander. Flere av de norske haiartene er sårbare eller direkte truede, og det kreves strenge reguleringer for å beskytte dem mot utryddelse.

Det er for eksempel innført totale forbud mot målrettet fiske etter flere arter, inkludert pigghå og håbrann, for å gi bestandene en sjanse til å gjenreise seg. Haiene er øverst i næringskjeden og spiller en kritisk rolle i å opprettholde balansen i havet. Hvis de forsvinner, kollapser hele det marine økosystemet. Det har vi ikke råd til.

Sammenligning av de to vanligste haiene i Oslofjorden

Selv om det finnes mange arter, er det primært to typer hai som oftest blir observert eller registrert i de grunnere områdene av Oslofjorden.

Småflekket rødhai

- Har ingen giftige pigger, ruller seg ofte sammen som en ball hvis den blir skremt

- Liker seg best nær sand-, mudder- og grusbunn på grunt til moderat dyp

- Nattaktiv og bunnlevende skapning som ligger helt i ro om dagen

- Blir sjelden over en meter lang, vanligvis betydelig mindre

Pigghå

- Utstyrt med skarpe, milde gifttagger foran ryggfinnene som beskyttelse

- Pelagisk art som svømmer fritt i vannmassene, gjerne i store stimer

- Svært aktiv svømmer som vandrer over store avstander etter mat

- Hunnene kan bli opptil 160 centimeter lange, mens hannene er mindre

Redningsaksjonen i Drøbaksundet

En erfaren dykker ved navn Thomas var på et rutinemessig nattdykk utenfor Drøbak for å fotografere det marine livet. Fjorden var rolig, men sikten var redusert på grunn av sesongmessige algeoppblomstringer som gjorde fotograferingen utfordrende.

Nede på bunnen oppdaget han plutselig en småflekket rødhai som satt fast i et tapt fiskesnøre rundt en gammel stein. Haien kjempet febrilsk og virket utmattet etter det som må ha vært flere timer med intens motstand.

Thomas forsøkte først å kutte snøret med en liten dykkerkniv, men den sterke strømmen gjorde det vanskelig å holde seg i ro uten å skade dyret. Han innså at han måtte stabilisere haiens bakkropp forsiktig med den venstre hånden før han gjorde et nytt forsøk.

Etter noen minutter med tålmodig arbeid kom haien løs og svømte umiddelbart ned i dypet igjen uten synlige skader, noe som ga Thomas en dyp respekt for fjordens skjulte innbyggere.