Hvem var den tredje mannen på månen?

Den tredje mannen på månen? Et historisk tema

Å utforske romfartens historie vekker ofte stor nysgjerrighet, spesielt når vi ser utover de aller mest kjente navnene. Å kjenne til historien bak den tredje mannen på månen gir et dypere innblikk i menneskets utrolige reise. Fortsett å lese for å oppdage flere fascinerende detaljer om disse utrolige oppdragene.

Hvem var den tredje mannen på månen?

Svaret på hvem som ble den tredje personen til å gå på måneoverflaten, kan være knyttet til flere ulike faktorer avhengig av om du tenker på rekkefølgen av faktiske månevandrere eller besetningsmedlemmer. Den tredje mannen som offisielt satte foten sin på månen var den amerikanske astronauten Charles pete conrad apollo 12-oppdraget den 19. november 1969.

Mange blander ofte rekkefølgen eller glemmer detaljene rundt hvem var den tredje som gikk på månen, og det er her forvirringen med Michael Collins fra Apollo 11 vanligvis oppstår. Collins var riktignok den tredje mannen på den aller første historiske måneferden, men hans oppgave var å bli igjen i kommandomodulen i bane rundt månen mens lagkameratene tok de første skrittene nede på overflaten. Men det er en annen detalj som de fleste overser - en hemmelig avtale som utspilte seg rett før raketten forlot jorden, og den avslører jeg i avsnittet om romfartshumor lenger ned.

For oss som har studert romfartshistorie i årevis, føles Apollo 12 ofte som den glemte ferden, klemt mellom den monumentale triumfen til Apollo 11 og det dramatiske overlevelsesdramaet til Apollo 13. Men Pete Conrads oppdrag var en teknologisk bragd som banet vei for all fremtidig utforskning av rommet. Mens den første landingen bommet med flere kilometer, beviste dette oppdraget at menneskeheten kunne navigere med ekstrem presisjon utenfor vår egen planet.

Apollo 12 og den glemte presisjonslandingen i Stormenes hav

Da månelandingsfartøyet Intrepid tok sikte på månen i november 1969, handlet alt om å bevise millimeterpresisjon. Tidligere hadde Apollo 11 landet over 6 kilometer unna det planlagte målet på grunn av uforutsette gravitasjonsforhold. For at fremtidige oppdrag skulle kunne sendes til geologisk interessante områder med vanskelig terreng, måtte NASA vise at de kunne lande akkurat der de ønsket.

Astronautene Pete Conrad og Alan Bean gjennomførte en historisk landing i et område kalt Stormenes hav (Oceanus Procellarum), bare 163 meter unna det ubemannede romfartøyet Surveyor 3 som hadde landet der to år tidligere. De tilbrakte totalt 31,5 timer på måneoverflaten og samlet inn 34 kilo med verdifulle steinprøver. Erfaringene viste at oppholdstiden på månen økte med omtrent 45 prosent sammenlignet med det aller første oppdraget, noe som ga forskerne langt bedre tid til vitenskapelige eksperimenter.

Jeg må innrømme at jeg blir fascinert av den utrolige tekniske disiplinen som krevdes her. Tenk å styre en månelander manuelt de siste meterne over et fremmed kraterlandskap, vel vitende om at drivstoffet holder på å gå tomt. Det krever nerver av stål. Resultatet av denne presisjonen var at man for første gang kunne gå bort til en gammel robot og demontere deler av den for å ta dem med hjem til jorden.

Historien bak sitatet og et uventet veddemål

Her er den uventede detaljen jeg nevnte innledningsvis: Mange tror at alle ord som blir sagt på månen er strengt sensurert og diktert av regjeringen. Men det er feil. Før oppskytingen utfordret en kjent journalist astronauten Pete Conrad og hevdet at NASA dikterte hvert eneste ord. Journalisten satset 500 dollar på at Conrad ikke ville tørre å snakke fritt under månevandringen.

Conrad, som var kjent for sitt vinnende vesen og sin korte statur på bare 169 centimeter, bestemte seg for å bevise det motsatte. Da han hoppet ned fra stigen og landet i støvet, ropte han ut med ren livsglede: Whoopee! Kamerat, det var kanskje et lite skritt for Neil, men det er sannelig et langt et for meg!. Med den enkle spøken refererte han direkte til høydeforskjellen mellom seg selv og Neil Armstrong, og vant samtidig veddemålet.

Når man hører på lydopptakene fra denne ferden, merker man en enorm forskjell fra det formelle preget under Apollo 11. Conrad og Bean lo, sang og spøkte mens de jobbet i det tunge romdraktutstyret. Det var ekte, rå menneskelighet midt i det kalde verdensrommet. De beviste at selv under de mest ekstreme påkjenninger et menneske kan utsettes for, er humor det beste verktøyet vi har som personer på månen.

Sammenligning av de tre første måneferdene

Apollo 11

• Totalt 21,6 timer, der kun 2,5 timer ble tilbrakt på selve månevandringen utenfor landeren
• Lav - bommet med over 6 kilometer og måtte styres manuelt unna et farlig krater
• Neil Armstrong ble historisk som det aller første mennesket på overflaten

Apollo 12 (Anbefalt for historisk utstyr)

• Uvidet opphold på 31,5 timer med to separate månevandringer på over 7 timer totalt
• Ekstremt høy - landet under 170 meter fra målet ved roboten Surveyor 3
• Pete Conrad ble den tredje mannen i historien til å gå i månestøvet

Apollo 14

• Ytterligere økning til 33,5 timer med fokus på tunge geologiske undersøkelser
• God - landet i det kuperte Fra Mauro-høylandet som opprinnelig var planlagt for forgjengerne
• Alan Shepard utførte den neste landingen etter den avbrutte Apollo 13-ferden

Ingeniørenes kamp mot klokken: Lynnedslaget under oppskyting

John, en ung elektroingeniør ved NASAs kontrollsenter i Houston, opplevde sitt livs største mareritt under oppskytingen av Apollo 12. Bare 36 sekunder etter start slo lynet ned i raketten to ganger, noe som slo ut telemetrien og sendte instrumentene i dyp krise.

Første forsøk på å løse problemet handlet om å vurdere en umiddelbar avbrytelse av hele oppdraget, noe som ville ha knust måneders arbeid og satt astronautenes liv i akutt fare.

I stedet for å få panikk, husket John en obskur teknisk innstilling fra en simuleringsøvelse ett år tidligere. Han ba mannskapet om å sette en bryter i posisjon SCE til AUX.

Astronautene fulgte den uvanlige ordren umiddelbart, strømmen kom tilbake på under ett minutt, og hele ferden ble reddet uten varige skader på romfartøyet.