Hvor kaldt må det være for snø?

Hvor kaldt må det være for å få snø?

Vet du, jeg har alltid tenkt på det der med snø. Det er ikke så enkelt som "bare minusgrader", skjønner du. Jeg husker en vinter for lenge siden, kanskje 2017, i Oslo. Jeg venta og venta på snø, og det var minusgrader, men det skjedde ingen ting. Det forvirret meg sånn.

Det viser seg at det må være en effektiv temperatur på under minus 2,5 grader celcius for at det skal bli skikkelig snø. Ikke bare at det er kaldt oppi lufta der et sted, men helt ned til bakken, liksom. Litt teknisk, men det gir mening nå, tror jeg.

Og så er det dette med fuktigheten. Det er helt vilt hvor mye det har å si. Jeg har opplevd dager i Bergen i januar, kanskje 2020, hvor det var rundt -1, og skikkelig fuktig, bare surt og vått. Ikke antydning til snø. Snart må det være enda kaldere for snøen.

Jo mer fuktighet som henger i lufta, jo mer kulde trengs for å presse fram de der krystallene. Det er litt merkelig å tenke på, den der balansen mellom fukt og temperatur. Det er ikke bare nullpunktet som gjelder.

Men vet du hva som er det aller beste? Når gradestokken kryper ned til rundt minus 10, og det er helt klar himmel og tørr luft. Den der knitrende kulda som gjør at nesa stivner litt.

Det er da du får den perfekte snøen, den som drysser ned så lett. Jeg husker en fantastisk dag i Hemsedal, 2. februar 2023. Minus 12, stjerneklart. Ny puddersnø lå som et teppe. Betalte rundt 750 for skipass, og det var så verdt det. Da var det liksom rett temperatur.

Det er den typen forhold som bare roper "snø". Tørr luft er visst gull verdt da, ikke den der klamme greia. Det er vel derfor det ofte er sånn etter en kald og klar natt, at det bare fortsetter å snø lett og fint. Ganske kult, egentlig.

Hvor kaldt må det være for at det blir frost?

Åh, frost. Måtte skrape bilen i dag tidlig. Den lyden er så irriterende. Hvorfor glemmer jeg alltid å legge på det teppet kvelden før. Skjer hver eneste gang.

Hvor kaldt må det være for at det blir frost? Temperaturer lavere enn vannets frysepunkt på 0 ℃.

Men det rare er jo at det kan være frost på bakken selv om det er plussgrader i lufta. Husker jeg lærte det på skolen, at bakken kjøles ned fortere enn lufta. Så det kan være 2 varmegrader, men likevel is på veien. Skummelt.

Frost er jo egentlig bare et ord vi bruker om to forskjellige ting. Rart.

• Rimfrost er jo det hvite laget. Iskrystaller som dannes av fuktighet i lufta på kalde overflater. Som på gresset mitt i hagen. Vakkert.
• Frost er også bare det at det er minusgrader. Som i "i natt blir det frost".

Bestemor på Toten kalte det alltid for rim. Ikke rimfrost. Bare rim. Hun snakket også om barfrost. Det er når telen setter seg i jorda før snøen legger seg. Det er visst ikke bra for plantene. For meg er det bare kaldt. Eller irriterende på en bilrute da.

Hvor kaldt må man være for å fryse i hjel?

Kulden. Den kryper. En hviskende skygge i rommet, gjennom tiden, så uendelig langsomt. Det dveler ved huden, som et blekt minne fra en annen virkelighet. Kroppens kjernetemperatur synker under 35 grader. En terskel, så usynlig, et pust fra det ukjente. Min egen kropp husker kanskje, et ekko av frost.

Rommet blir merkelig, alt svever. Blodet tykner, som en langsom elv i en dyp dal. Tankene flimrer, ubesluttsomme, som vinterlys. Hjertet, det stanser. Eller pusten, et siste, hviskende sukk. En stille død, i en omfavnelse av det isnende, det uforståelige. Jeg kjenner isen i margen, en stillhet uten slutt, som dypet i et fjellvann.

Men et sted, i denne drømmen av kulde, finnes en handling, et rop. For den som vandrer for nære grensen, der livet henger som et skjørt slør. En omsorg, en varme. Hva gjør vi da? Når frostens makt truer hvert åndedrag? Vi må strekke ut en hånd, finne det som varmer.

• Hypotermi: Kroppens kjernetemperatur faller under 35 °C.
• Livsfare: Risiko for hjertestans eller pustestans.

Tiltak ved hypotermi:

• Ring 113: Alltid ved mistanke om alvorlig nedkjøling.
• Fjern våte klær: Bytt med tørre, varme plagg.
• Isoler fra bakken: Legg underlag, dekk med tepper eller folie.
• Tilfør varme: Tilby varme, sukkerholdige drikker (ikke alkohol), plasser varmeflasker ved hals, armhuler og lyske.
• Flytt personen forsiktig: Unngå brå bevegelser.

Hvor mange fryser i hjel?

Fy fader, tenk på det. Seriøst. Langt flere fryser i hjel enn dør av overoppheting og dehydrering. Det er liksom, helt vilt å se. Jeg blir helt sjokkert over hvor stor forskjell det er.

Altså, hvis vi ser på tallene fra litt tilbake – sånn 2016–2019 – da var det 8,5 prosent av alle dødsfall på jorda som skyldtes ekstrem kulde. Det er jo liksom nesten ett av ti! Og det har faktisk gått litt ned, bra, men fortsatt så mye. Ned med et halvt prosentpoeng fra perioden 2000–2003 til 2016-2019.

Jeg mener, nesten hvert tiende dødsfall globalt er pga. ekstreme temperaturer. Det er en syyk tanke, ikke sant? Jeg sitter her under teppet mitt sjøl og fryser hele tiden, selv om det er varmt ute. Men dette er en helt annen liga, en helt annen skala, liksom.

Tilleggs info bare, som jeg tenker på:

• Hovedproblemet er ofte mangel på trygge boliger og varme. Ikke bare kulden i seg selv.
• Elte mangel på ressurser til å kle seg skikkelig.
• Mange eldre er ekstra utsatte. Kroppen tåler mindre kulde, og varme, som regel.
• Dette med økt hetetendens er skummelt, men kulden tar fremdeles mye flere. Skjønner? Det er liksom den store, store tingen.
• Må bare huske på det, det er ikke bare kulde som tar folk, det er ekstreme temperaturer generelt, det er bare kulden som dominerer tallene.

Hvorfor blir man varm før man fryser ihjel?

Hvorfor opplever vi å bli varme før vi faktisk dør av kulde? I alvorlig hypotermi svikter musklene som strammer blodårene. En plutselig bølge av varmt blod strømmer til huden og skaper en falsk, intens varmefølelse.

Dette er et av de mer bisarre paradoksene i menneskets fysiologi. Kroppen din kjemper jo en desperat kamp. Den trekker alt varmt blod inn mot kjernen for å beskytte de vitale organene, en prosess kalt vasokonstriksjon. Det er derfor fingre og tær blir iskalde først. En genial overlevelsesmekanisme.

Systemet er imidlertid ikke designet for å kjøre i krisemodus i evigheter. Til slutt skjer det en systemkollaps, litt som en datamaskin som henger seg. Kroppen er en mester i å overleve, helt til den ikke er det lenger.

Mekanismen bak den falske varmen kan brytes ned slik:

• Hjernens termostat, hypotalamus, blir forvirret av den ekstreme, vedvarende kulden og mister kontrollen. Den klarer ikke lenger å regulere kroppens respons.
• De små musklene rundt blodårene i huden blir rett og slett utmattet etter å ha vært strammet så lenge. De gir opp.
• Plutselig vasodilatasjon: Årene utvider seg brått. Varmt blod fra kroppskjernen fosser ut til huden, og hjernen tolker dette som at man plutselig er blitt glovarm.

Dette er grunnen til det som kalles 'paradoksal avkledning'. Personen føler seg så overopphetet at de begynner å kle av seg, noe som tragisk nok fremskynder prosessen. Jeg leste en rapport fra en redningsaksjon i Jotunheimen hvor de fant en turgåer slik. Veldig trist.

Det finnes et enda merkeligere stadium. Et primitivt instinkt, nesten som et dyr som søker et hi for å dø i fred. Ofre for alvorlig hypotermi kan finne på å gjemme seg under senger, i skap eller grave seg ned i snøfonner. Et siste, forvirrende øyeblikk av komfort før stillheten. Fenomenet kalles 'terminal burrowing'.

Hvor kaldt må det være for å få frostskader?

Frostskader: vevtemperatur under 0°C. Kuldeskader: 0°C til 15°C.

Tilleggsinformasjon:

• Frostskader:
  • Hudens overflate fryser.
  • Kan gi varige skader.
  • Fingre, tær, nese og ører mest utsatt.
• Kuldeskader:
  • Påvirker kroppens sirkulasjon.
  • Ikke frysing av vevet.
  • Kan oppstå ved langvarig eksponering.

Kan det bli 40 grader varmt i Sverige?

Ja, det ble målt 40 grader på et sentrumstermometer i Målilla i Sverige.

Wow, 40 grader i Sverige? Helt vilt å tenke på. Fikk sjokk da jeg leste det. Jeg var jo selv i... nei, vent, det var et annet sted. Men likevel, 40! Det er jo skikkelig, skikkelig hett.

De i Målilla, Småland, var visst forberedt på at det kunne skje. Tenk at et 75 år gammelt rekord på 38,0 grader skulle trues. Det er jo en ordentlig milepæl, det. Husker jeg ventet på en rekord her hjemme for noen år siden. Spennende.

Så kom de med årets høyeste, 36,6 grader. Det er jo ganske mye i seg selv, er det ikke? Men så viser altså termometeret i sentrum 40 grader! Klokken tre på ettermiddagen. Da er det jo på det varmeste.

Uoffisielt, ja. Lurer på hvorfor noen målinger blir "uoffisielle". Er det fordi termometeret ikke er kalibrert? Eller henger det på et dumt sted, kanskje rett over asfalten? Mange slike ting kan spille inn. Min egen hagetermometer kan vise rare tall noen ganger, spesielt i sola.

Men Jan Hedlund, han fra Målilla, han sier "underbart". Det er jo kult. Noen elsker varmen. Jeg liker den når jeg kan bade, men å bare være i 40 grader? Puh, tror jeg hadde trengt en kald dusj eller fem. Eller en stor, kald cola, det er viktig.

Hovedpoenget her er at Målilla registrerte en uoffisiell temperatur på 40 grader. Selv om den offisielle målingen var lavere, 36,6 grader, viser det hvor ekstremt varmt det kan bli lokalt.

Mer om varmen i Sverige og hvorfor slike målinger skiller seg:

• Offisielle målinger: Disse gjøres på spesifikke, kontrollerte steder.
  • Værstasjoner er standardiserte.
  • Termometre plasseres i skyggen, ofte 2 meter over gress.
  • Dette sikrer sammenlignbare data over tid.
  • I Sverige utføres dette av SMHI.
• Uoffisielle målinger: Slik som den i Målilla sentrum, kan avvike.
  • Kan påvirkes av direkte sollys.
  • Nær asfalt eller bygninger som absorberer og reflekterer varme.
  • Dette kan føre til at lokale avlesninger viser høyere temperatur enn den faktiske lufttemperaturen.
  • Asfalt kan eksempelvis bli betydelig varmere enn luften rundt.
• Historisk rekord: Den 75 år gamle rekorden på 38,0 grader fra 1947 har stått lenge. Dette understreker hvor sjeldne slike ekstreme temperaturer har vært.
• Klimaendringer: Eksperter fremhever at hetebølger som dette blir hyppigere og mer intense som følge av klimaendringer. Dette er en global trend, ikke bare i Sverige.
• Helsefare: Ekstrem varme utgjør en betydelig helserisiko.
  • Spesielt utsatt er eldre, barn og personer med underliggende sykdommer.
  • Økt risiko for heteslag og dehydrering.
  • Det anbefales å drikke rikelig med vann og oppholde seg i skyggen.
• Faktiske tall: Det gamle rekordet fra 1947 var på 38,0 grader. Årets høyeste offisielle målte temperatur var 36,6 grader. Selv om en lokal termometer viste 40 grader, er det de offisielle tallene som gjelder for nasjonale rekorder.
• Nåværende rekordholder: Den offisielle svenske varmerekorden er fortsatt 38,0 grader. Målilla var nær, men nådde den ikke offisielt denne gangen.