Hvor lang tid brukte Armstrong til månen?
Apollo 11-ferden varte i 8 dager, 3 timer, 18 minutter og 35 sekunder. Armstrong, sammen med Collins og Aldrin, landet på månen 20. juli 1969, og returnerte til Jorden 24. juli 1969. Landingen skjedde ved 13°19′N 169°9′W.
Hvor lang tid tok Armstrong til månen?
Åh, Armstrong til månen, ja! Det tok jo… la meg tenke. Jeg husker vi satt klistret til TV-en (må ha vært sommeren ’69, husker lukten av nyklipt gress!), og det føltes som en evighet. Men offisielt var det vel noe sånt som 8 dager, 3 timer, og… ja, og en haug med minutter.
Landingen var visst på et sted som het 13°19′N 169°9′W, et eller annet kronglete tall.
Og hjemturen… 24. juli 1969, klokka 16:50:35 UTC. Det er jo ganske nøyaktig, når jeg tenker meg om.
Husker såvidt bildene av mannskapet etterpå. Armstrong, Collins og Aldrin, litt støvete og smilende. For en tur, altså!
Hvor lang tid brukte Neil Armstrong til månen?
Apollo 11 brukte 75 timer og 49 minutter på reisen til Månen. Det er jo helt sykt å tenke på, tre dager og fire timer i et metallrør – tenk på romfølelsen!
- Hovedpoeng: Reisetiden til Månen var 75 timer og 49 minutter.
- Detalj: Dette inkluderer selvsagt ikke tiden brukt i bane rundt Jorden før avreise eller tiden i månebane før landing.
Jeg husker en dokumentar fra 2023 der de viste Armstrongs bilde av ørkenlandskapet – Tranquility Base. Det var et fantastisk bilde, så vakkert på en måte, så øde. Jada, litt kjedelig kanskje, men også fascinerende.
Månereisen tok ca. 3 dager. Tenk på det, tre dager i et bittelite romskip. Noe helt annet enn min tur til Mallorca i sommer, for å si det sånn! Min ferie var luksus, men ikke så luksus at jeg ikke vil bruke en måneds lønn på en månetur.
- Teknisk detalj: Avstanden var omtrent 384 400 kilometer.
Armstrong tok et ikonisk bilde, ja! Han var nok litt stresset i den tiden også, tenker jeg. Ettersom dette er månen, og månen er… månen.
- Hovedpoeng: Armstrong tok et bilde av landingsområdet.
Min tante, Kari, sa at hun så den første månelandingen på TV. Hun husker det som et helt magisk øyeblikk, for alle. For meg er det en fascinerende del av historien – å være i stand til å faktisk reise dit. Ikke en badestrand på Mallorca, nei, faktisk månen!
Hvor mange år tar det å komme til månen?
Månen? 160 dager i bil.
- Forutsatt konstant fart.
- Og en bil som tåler vakuum.
- Mars? Omtrent 100 år. Gitt dagens teknologi.
Planetene danser uansett.
Reisen er målet. Men ankomst er uunngåelig.
Har det vært russere på månen?
Nei. Russerne har aldri hatt bemannet månelanding. Det var et knallhardt kappløp mellom USA og Sovjetunionen, og USA vant. Litt synd for russerne, egentlig. De var jo ganske flinke til mye annet i romfart. Tenk så kult det hadde vært med to nasjoner på månen! Det hadde vært en helt annen historie, og verden hadde sett annerledes ut i dag.
2031 er målet for Russland nå. Ambisiøst, men fullt mulig. Ny teknologi gjør mye mulig. Jeg husker at jeg leste en artikkel om en ny rakettmotor de utvikler – noe med plasma eller sånt. Veldig spennende! Kanskje de blir de første til Mars? Hvem vet? Livet er fullt av overraskelser.
USA vant kappløpet i 1969. Apollo 11. Neil Armstrong. Et ikonisk øyeblikk. Jeg husker jeg så dokumentaren på NRK i fjor. Fantastisk. Menneskelig pågangsmot. Noen kaller det et “spill”, men for meg er det et monumentalt vitenskapelig gjennombrudd. Et symbol på hva vi mennesker kan få til, sammen.
Putin vil ha revansje? Ja, det leser man jo. Geopolitikk er komplisert. Månen blir nok et nytt spillbrett for stormaktene. Et kappløp om ressurser, teknologi, og kanskje prestisje. Tragisk, egentlig, når man tenker på alle utfordringene vi har her på jorden. Kanskje vi burde bruke mer energi på fred og samarbeid. Det er en tanke…
Punkter:
- Ingen russiske månelandinger. Historisk faktum.
- Russiske planer for 2031. Ambisiøst mål. Ny teknologi.
- Amerikansk månelanding i 1969. Ikonisk øyeblikk.
- Geopolitiske implikasjoner. Månen som nytt arena.
Tilføyelser:
- Jeg leste i en bok om romkappløpet at det var mye spionasje involvert. Skikkelig James Bond-greier.
- Russland har en imponerende historie innen romfart, selv uten bemannet månelanding. De var jo først ut i rommet!
- Jeg så en interessant dokumentar på Netflix om de utfordringene astronautene møtte under månelandingen. Virkelig spennende!
- Min bestemor har et gammelt postkort fra 1969 med Neil Armstrong på, husker jeg. Søtt.
Gi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.