Når sluttet Pluto å være en planet?

Når sluttet Pluto å være en planet? Årstall og fakta

Å forstå når sluttet pluto å være en planet gir et fascinerending innblikk i hvordan astronomiske definisjoner utvikler seg over tid. Mange kjenner ikke til de vitenskapelige årsakene bak denne historiske endringen i vårt solsystem. Les videre for å lære mer om de spennende detaljene bak avgjørelsen.

Året alt endret seg for Solsystemets niende planet

Pluto sluttet offisielt å være en vanlig planet den 24. august 2006. Det var på denne dagen at Den internasjonale astronomiske union (IAU) vedtok en helt ny og strengere definisjon av hva en planet faktisk er.

Det kan virke merkelig at en avgjørelse tatt i et lukket møterom i Praha plutselig kunne endre statusen til en himmelkropp som har svevd i utkanten av solsystemet vårt i milliarder av år. Men for oss astronomer og romfartsentusiaster handlet det om å rydde opp i et kosmisk kaos som hadde bygget seg opp over flere tiår. Jeg husker godt skuffelsen og fascinasjonen som spredte seg blant folk da nyheten sprakk. Det føltes nesten som om vi hadde mistet et familiemedlem i Solsystemet.

Hvorfor mistet Pluto planetstatusen sin?

Avgjørelsen handlet ikke om at Pluto hadde endret seg, men om at våre teleskoper hadde blitt altfor gode. Siden oppdagelsen i 1930 hadde Pluto stått ensom som den niende planeten, men utover 1990-tallet begynte vi å oppdage hundrevis av andre isete objekter i det samme området, kjent som Kuiperbeltet.

Dråpen som fikk begeret til å renne over, kom i 2005 da forskere oppdaget Eris. Denne nye himmelkroppen viste seg å ha hele 27 prosent mer masse enn Pluto. Astronomene sto overfor et intenst veivalg: Skulle vi øke antall planeter i solsystemet til ti, tjue eller kanskje hundre etter hvert som nye oppdagelser ble gjort, eller måtte vi endre selve definisjonen? Valget falt på det siste. For å beholde statusen som en fullverdig planet, måtte et objekt oppfylle tre strenge krav vedtatt av IAU:

1. Himmelkroppen må gå i bane rundt solen. 2. Den må ha nok masse til at dens egen gravitasjon gjør den tilnærmet rund. 3. Den må ha ryddet sin egen bane for andre objekter.

Det var det siste punktet som felte Pluto. Siden Plutos bane er full av asteroider og andre islegemer fra Kuiperbeltet, klarte den ikke kravet. Den ble derfor omklassifisert til en helt ny kategori: pluto dvergplanet 2006.

Hva betyr dvergplanetstatusen i praksis?

Omklassifiseringen betyr overhodet ikke at Pluto han blitt mindre interessant eller mindre viktig for vitenskapen. Tvert imot har interessen for denne fjerne verdenen bare økt. Da romsonden New Horizons fløy forbi Pluto i 2015, avslørte den et forbløffende dynamisk landskap med flytende nitrogenisbreer, ruvende vannisfjell og en tynn atmosfære. Pluto er ikke bare en passiv, frossen stein; den er en geologisk aktiv dvergplanet som utfordrer vår forståelse av isverdener.

Det er likevel en utbredt misforståelse at Pluto er enestående i sin nye kosmiske rolle. Faktisk var det bare begynnelsen på en større utvidelse av Solsystemets familietre. Pluto ble umiddelbart plassert i kategori med Ceres (Solsystemets største asteroide) og Eris. Siden den gang har listen over offisielle og potensielle dvergplaneter i de ytre områdene vokst markant.

Hva skiller en dvergplanet fra en klassisk planet?

Klassisk planet (f.eks. Jorden, Neptun)

Går i en klar, etablert bane direkte rundt solen

Tilstrekkelig masse til å oppnå hydrostatisk likevekt, som gjør den rund

Har gravitasjonelt dominert sitt nærområde og rensket banen for andre store objekter

Dvergplanet (f.eks. Pluto, Ceres, Eris)

Går i bane direkte rundt solen, er ikke en måne til en annen planet

Har nok masse til å bli rund på grunn av sin egen tyngdekraft

Har IKKE nok masse til å rydde nabolaget sitt for andre mindre asteroider eller islegemer

Astronomens dilemma: Mike Brown og jakten på den tiende planeten

I januar 2005 oppdaget et amerikansk forskerteam ledet av astronomen Mike Brown et mystisk objekt langt utenfor Neptuns bane. Objektet, som opprinnelig fikk kallenavnet Xena og senere det offisielle navnet Eris, skapte umiddelbart hodebry.

Brown og teamet hans sto overfor en enorm utfordring da de foreløpige målingene antydet at Eris var større og mer massiv enn Pluto. Han innså raskt at dersom Pluto fortsatte å være en planet, måtte Eris også bli Solsystemets tiende planet.

I stedet for å kjempe blindt for en historisk tittel, innså han under de opphetede debattene i 2006 at vitenskapen trengte en klarere struktur. Solsystemet var fullt av lignende isklumper, og skolebøkene ville snart bli uleselige.

Da IAU stemte for omklassifiseringen i august 2006, mistet Pluto statusen, og Brown ble humoristisk kjent som mannen som drepte Pluto. Men resultatet ga oss et ryddigere Solsystem og en helt ny forståelse av dvergplaneter.