Hvor mange mm er snø?

Hvor mange mm er snø: Forholdet forklart

Å forstå hvor mange mm er snø hjelper deg å planlegge måking og vurdere værforholdene riktig. Været påvirker tettheten til snøen som faller. Kunnskap om dette forholdet forhindrer overraskelser når store snømengder plutselig dekker bakken. Lær hvordan nedbør omgjøres til snødybde.

Hvor mange mm er snø?

Forholdet mellom millimeter nedbør og snødybde kan variere etter mange faktorer, men som en etablert tommelfingerregel tilsvarer 1 millimeter nedbør omtrent 1 centimeter nysnø på bakken. Dette betyr at dersom værmeldingen varsler 10 millimeter nedbør i form av snø, kan du vanligvis forvente rundt 10 centimeter med snø på veien.

Meteorologer måler alltid nedbør i millimeter vannverdi, som representerer dybden vannet ville fått dersom all snøen smeltet umiddelbart på en flat overflate. Siden snø består av en stor mengde luft innimellom iskrystallene, tar den langt mer plass i terrenget enn det flytende vannet gjør. Standardformelen som gir ti ganger så stor snødybde som vannmengde kalles ofte en vannverdi på 0,1, og denne beregningen fungerer aller best når temperaturen svinger rett rundt null grader celsius.

Når temperaturen beveger seg bort fra nullpunktet, vil denne ligningen raskt endre seg. Men det er en annen oversett faktor som mange glemmer i beregningen - jeg skal avsløre hvordan vindstyrken kan snu helt opp ned på hele snøvarselet i delen om tørr og våt snø lenger ned.

Hvor mye snø blir det av 1 mm nedbør ved ulike temperaturer?

Det faktiske volumet av nysnø styres nesten utelukkende av lufttemperaturen og luftfuktigheten i de atmosfærelagene der snøkrystallene dannes og faller. Når kvikksølvet kryper dypt ned på minussiden, endres krystallstrukturen slik at flakene ikke klarer å pakke seg tett sammen på bakken. Dette skaper det skifolk kaller for luftig puddersnø.

Nilsen, en ivrig hobbymeteorolog bosatt i Tromsø, lærte dette på den harde måten i januar for et par år siden da et svakt lavtrykk over indre strøk bare var meldt å gi spredte 3 millimeter nedbør.

Han lot snøfreseren stå i garasjen og planla en rolig kveld i stua. Men temperaturen sank brått til minus 12 grader i løpet av ettermiddagen, og snøflakene ble ekstremt tørre og krystallinske. Da han åpnet døren neste morgen, ble han møtt av et nærmere 8 centimeter tykt, silkemykt pudderlag som sperret oppkjørselen helt. Han innså raskt at tommelfingerregelen på 1:10 er ubrukelig når kulda setter inn for alvor.

Ved temperaturer fra minus 5 til minus 15 grader celsius er det helt vanlig at 1 millimeter nedbør gir hele 1,5 til 2 centimeter snø. I ekstreme tilfeller med intens kulde i høyere luftlag, kan 1 millimeter nedbør strekke seg til over 2,5 centimeter nysnø. Motsatt vil plussgrader gjøre snøen tung, kram og full av flytende vann. Da kan den samme millimeteren med nedbør krympe til skarve 0,5 centimeter på bakken fordi snøen kollapser under sin egen vekt.

Hvordan konsistensen endrer snødybden

Egenvekten til nysnø bestemmer hvor mye plass den krever i landskapet, og tettheten varierer drastisk basert på fuktighetsgraden. Mens tørr puddersnø kan ha en egenvekt på så lite som 0,05 kilo per desimeter kube, vil gammel eller kram kystsno ofte ligge mellom 0,2 og 0,4 kilo per desimeter kube. Det er en enorm forskjell i volumet.

Her er den kritiske vindfaktoren som jeg nevnte tidligere: Kraftig vind knuser de skjøre grenene på snøkrystallene før de treffer bakken. Selv om lufta er bikkjekald, vil vinden sørge for at partiklene pakkes ekstremt tett sammen. Resultatet blir en hard, kompakt snøsåle med lav snødybde, stikk i strid med hva temperaturen skulle tilsi. Vinden fungerer altså som en mekanisk komprimeringsmaskin.

Det er herlig med pudder. Men tørr snø har sine utfordringer.

I min tid som fjellvant observatør har jeg gjentatte ganger sett folk bli lurt av dette fenomenet under toppturer i Jotunheimen. Man måler kanskje 20 centimeter dyp snø i lesidene og tror det har falt enorme mengder nedbør, men i realiteten er det bare vinden som har flyttet og blåst opp tørre krystaller fra nabofjellsiden. Sannheten finner du først når du smelter snøen i en kjele.

Omregning fra millimeter nedbør til snødybde

Kram og våt snø (Over 0 grader C)

• Svært høyt, inneholder ofte synlig flytende vann
• Tung, klebrig og kompakt snø som egner seg godt til snømenn
• Omtrent 0,5 centimeter snø

Standard vintersnø (Rundt 0 grader C) ⭐

• Normalt forhold på 1:10 (ti prosent tetthet)
• Klassisk nysnø, relativt grei å måke unna
• Omtrent 1,0 centimeter snø

Lett puddersnø (Minus 5 til minus 15 grader C)

• Lavt, faste tørre iskrystaller med mye luft imellom
• Svært luftig, tørr og fjærlett snø som lett blåser bort
• Mellom 1,5 og 2,0 centimeter snø

Hanna og den uventede snømåkingen på hytta

Hanna, en 42 år gammel siviløkonom fra Oslo, sjekket værmeldingen for hytta på fjellet før helgeturen i februar. Varselet viste beskjedne 5 millimeter nedbør, og hun tenkte det ville bli en enkel oppgave å rydde inngangspartiet.

Hun kjørte opp til hytta fredag kveld i bitende kulde, og oppdaget til sitt sjokk at snøen rakk henne nesten til knærne. Det var mer enn dobbelt så mye snø på trappa som de antatte 5 centimeterne hun hadde sett for seg.

Først ble hun frustrert og trodde meteorologene hadde bommet totalt på radaren. Men da hun begynte å måke, merket hun at snøen var ekstremt lett og tørr på grunn av kulden på minus 10 grader.

Det gikk opp for henne at de 5 millimeterne med nedbør hadde blitt til nesten 10 centimeter med fjærlett pudder på bakken, noe som lærte henne at tørr snø krever langt mer plass enn fuktig kystnedbør.