Hvordan jorda er bygget opp?

Hvordan jorda er bygget opp: skorpe, mantel og kjerne

For å forstå hvordan jorda er bygget opp, er det nyttig å utforske planetens indre struktur og de ulike lagene som utgjør vår klode. Å lære mer om dette gir innsikt i geologiske prosesser.

Hvordan er jorda egentlig bygget opp?

Jorda er bygget opp av konsentriske lag - litt som en løk - der hvert lag har ulik sammensetning, temperatur og tetthet. For å forstå planeten vår, deler vi den vanligvis inn i jordas tre hovedlag: jordskorpen, mantelen og kjernen. Det meste av det som skjer under føttene våre virker fjernt i hverdagen, men denne lagdelingen er selve årsaken til at vi har vulkaner, jordskjelv og et magnetfelt som beskytter oss mot solvind.

Jordskorpen - det tynne laget vi lever på

Jordskorpen er det ytterste, tynneste og kaldeste laget på planeten. Sammenlignet med resten av jordkloden er den tynn som et epleskall. Den strekker seg fra overflaten og ned til en dybde som varierer mellom 5 og 70 kilometer. Dette laget består av faste bergarter som granitt og basalt, og inneholder store mengder oksygen og silisium.

Forskjellen på jordskorpen under verdenshavene og under kontinentene er markant. Havbunnskorpen er tynn, med en tykkelse på omtrent 5 til 10 kilometer, men den er tung og har høy tetthet. Kontinentalskorpen er derimot mye tykkere - rundt 30 til 70 kilometer - men den består av lettere bergarter. Denne vektforskjellen gjør at kontinentene flyter høyere oppå mantelen enn havbunnen gjør.

Mantelen - det massive laget under føttene våre

Under jordskorpen finner vi mantelen, som utgjør det desidert største volumet av jorda med om lag 84 prosent. Dette gigantiske laget strekker seg ned til omtrent 2900 kilometer dyp. Mantelen består for det meste av faste og halvsmeltede, jern- og magnesiumrike bergarter som befinner seg under et enormt trykk og ekstrem varme.

Astenosfæren og platetektonikk

Den øverste delen av mantelen kalles astenosfæren. Dette laget er seigt og plastisk, noe som betyr at bergartene oppfører seg litt som tykk sirup over lange tidsspenn. Det er på denne seige massen at de tektoniske platene i jordskorpen flyter rundt. Selve bevegelsen her driver kontinentaldrift og skaper fjellkjeder når plater kolliderer.

Kjernen - jordas glødende hjerte

Innerst inne i sentrum av planeten ligger kjernen, som er delt inn i to helt forskjellige soner: en ytre og en indre kjerne. Den ytre kjernen strekker seg fra ca. 2900 til 5150 kilometer dyp og består hovedsakelig av flytende jern og nikkel. Fordi denne flytende metallmassen er i stadig bevegelse, oppstår det elektriske strømmer som skaper jordas livsviktige magnetfelt.

Den indre kjernen

Helt i sentrum, fra 5150 til 6371 kilometer dyp, finner vi den indre kjernen. Selv om temperaturen her er brennheit - rundt 5000 til 6000 grader C, nesten like varmt som på sola sin overflate - er den fast. Dette skyldes det ekstreme trykket fra alle lagene ovenfor, som presser atomene så hardt sammen at de ikke klarer å smelte til væske.

Sammenligning av jordas fire hovedlag

Jordskorpen

• Fra 5 til 70 kilometer dyp.

• Granitt, basalt, oksygen og silisium.

• Fast og stiv.

Mantelen

• Ca. 2900 kilometer tykk.

• Magnesium- og jernrike bergarter.

• Fast / plastisk og seig.

Ytre kjerne

• Fra ca. 2900 til 5150 kilometer dyp.

• Flytende jern og nikkel.

• Flytende.

Indre kjerne

• Fra ca. 5150 til 6371 kilometer dyp.

• Fast jern og nikkel.

• Fast pga. ekstremt trykk.

Geologistudentens kamp med jordskjelvbølger i Oslo

Lars, en geologistudent ved Universitetet i Oslo, slet med å forstå hvordan forskere i det hele tatt kunne vite hva som befant seg tusenvis av kilometer nede i mørket. Lærebøkene virket tørre, og formlene for seismiske bølger ga lite mening.

Første gang han skulle analysere data fra et faktisk jordskjelv på en øvelse, endte skjermen opp i kaotiske krusninger. Han klarte ikke å skille primærbølger fra sekundærbølger, og frustrasjonen var et faktum.

Etter to ukers grubling og samtaler med en tålmodig professor, oppdaget han plutselig mønsteret i hvordan bølgene plutselig endret hastighet da de traff grenselaget mellom mantelen og kjernen.

Det knakk koden for ham. Med denne forståelsen bestod han eksamen med glans, og innså at jorda ikke bare er stein, men en kompleks og levende maskin.