Hvorfor kan stress være sunt?

Stress, sunt? Høres jo litt rart ut, ikke sant? Som om man skulle si at en skikkelig forkjølelse er bra for deg. Men tenk litt på det… Jeg husker den gangen jeg skulle holde presentasjon for hele ledergruppen. Hjertet hamret, hendene klammet seg til notatene, og jeg var sikker på at stemmen min skulle skjelve. Rent stress, rett og slett. Men vet du hva? Jeg presterte! Adrenalinet pumpet, hjernen jobbet på høygir, og jeg husker faktisk at jeg følte meg… skarp.

Det er liksom det de mener med sunt stress, tror jeg. At kroppen kicker inn et slags turbo-gir når den trenger det. Som en idrettsutøver, kanskje? Tenk deg en sprinter i startblokkene. Pulsen dundrer, musklene er spente som fiolinstrenger. Tror du vedkommende hadde prestert like bra uten det stresset? Neppe. Det er jo det som gir den ekstra boosten, den nødvendige kanten.

Jeg har lest et sted – husker ikke helt hvor, kanskje det var en artikkel på nett? – at kortvarig stress faktisk skjerper sansene. At du liksom blir mer aware av omgivelsene dine. Og det gir jo mening, eller? Hvis du plutselig står ansikt til ansikt med en illsint grevling (har skjedd!), da er det jo greit at hjernen og kroppen er på alerten.

Så ja, stress kan være sunt. I små doser, vel å merke. Det er jo ikke snakk om å gå rundt med konstant mageknip og søvnløse netter. Men litt sunn spenning, litt ekstra energi når du trenger det? Det er ikke så dumt, det.