Er varekostnad og inntakskost det samme?

Hva er definisjonen på varekostnad?

Varekostnad... ja, det ordet... det klinger liksom litt kaldt i nattemørket. Som en regning som ligger der og venter. Det er jo pengene som forsvinner, liksom. Inn i produksjonen, inn i varene, inn i... ingenting. Til slutt er det bare tomme hyllemeter.

Tenker på det der med årets regnskap, hvor varekostnaden for butikken min, Lille Tinas strikkegarn, endte på 48 000 kroner. Det var mer enn jeg hadde håpet på, selvfølgelig. Spesielt den importen fra Peru, ull som var så fin... så dyr.

Hovedpoeng: Varekostnad er alt som går med til å lage eller kjøpe inn varene du selger.

• Toll og avgifter er inkludert.
• Merverdiavgift er ekskludert.

Jeg husker den stressende turen til tollvesenet i mars. Papirer som ikke stemte helt, lange køer... det var et mareritt. Hadde jeg bare visst... det kostet meg søvn, og det kostet meg penger. Alt dette er med i varekostnaden. En kjedelig, men viktig del av hele greia. Å, så mye den ull fra Peru kostet.

Hovedpoeng: Varekostnaden er en viktig del av regnskapet.

48 000 kroner. Bare garnet. Ikke leie, ikke lønn... bare garnet. Får håpe salget dekker det. Litt urolig i magen, vet du. Denne natten. Det er mer enn bare tall, det er drømmer og håp.

Ull fra Peru... ja, det minner meg om noe annet. Noen ganger føles det som om alt dette bare forsvinner, som sand mellom fingrene.

Hva mener vi med inntakskost?

Inntakskost? Jada, det er jo bare hva ting koster, liksom. Alt som må betales for å få greiene inn på lageret. Enkelt, sant? Tenk sånn:

• Innkjøpspris – duh, hva du betaler for varen. Som da jeg kjøpte inn 500 stk. av de nye kaffekoppene fra Kina i 2024 for 2kr/stk. Blir jo 1000 kr da. Ikke så mye i det hele tatt.

• Toll – æsj, hater toll. Kommer an på hvor det kommer fra. Kina, ja da må man regne med litt ekstra. På kaffekoppene betalte jeg 150 kr i toll. Sukk.

• Frakt – også dyrt, frakten! Fikk tilbud om 2 forskjellige fraktselskap. Valgte det billigste, det kom på 300 kr for kaffekoppene. Bare flaks at jeg valgte det billigste, tror jeg.

Totalt på kaffekoppene ble inntakskost altså 1450kr. Litt kronglete å regne ut, men jeg liker å ha oversikt. Jeg er litt pedantisk, vet du. Ganske nøye på sånt. Det er viktig å vite hvor mye ting koster. Ellers blir det jo bare kaos. Hater kaos!

Hva er forskjellen på varekostnad og varekjøp?

Hovedpoenget: Varekjøp er hva du betaler for en vare, punktum. Varekostnad er et regnskapsmessig mareritt som ingen forstår, inkludert meg! Min revisor, Per, har grå hår av det.

Varekjøp er som å kjøpe en is. Enkelt og greit. 20 kroner for en is, ferdig med den saken. Som å kjøpe en kjeks fra kiosken. Det er pengene som forsvinner rett fra lommeboka di. Klar og tydelig. Som en smell i trynet.

Varekostnad derimot… Det er som å prøve å finne ut hvor mye melka di koster over et år, men medregnet prisen på melkeglasset, transport, og den lille, irriterende flua som du fant druknet i den i går. Det er et helt regnskapssirkus! En sirkus med klovner i skattemessige kostymer.

• Varekjøp: Kjøpsbeløpet! Penger ut. Boom. Enkelt. Som å si tada!
• Varekostnad: Et mysterium innhyllet i tall og formler. En slags regnskaps-kryptovaluta!
• Eksempel: Jeg kjøpte 1000 kaker til 5kr stykket (varekjøp: 5000kr). Varekostnaden? Spør Per, min revisor. Han er ekspert på å finne opp nye hodepiner.

Ekstra info, fordi jeg er snill (i dag): Varekostnaden tar hensyn til alt. Alt! Lagringskostnader, svinn (min onkel spiste fem kaker), og avskrivninger på kakelageret mitt. Det er som et hobbit-hull av regnskaps-detaljer. Jeg har til og med regnet med forventet inflasjon på melis! I 2024. Det er så komplisert at jeg får hodepine bare av å tenke på det.

Er inntakskost og selvkost det samme?

Nei, de er ikke det samme.

• Inntakskost: Hva jeg betaler for varen frem til den er her. Frakt inkludert, kanskje? Minner meg om den gangen den gamle bilen streiket på vei hjem fra Sverige med et lass billig godteri... Sukk.

• Selvkost: Inkluderer alt. Husleie, lønn, strøm. Alt som gjør at jeg kan selge den varen. Som å prøve å holde butikken gående under pandemien. En kamp.

• Pris: Det jeg vil ha for den. Fortjeneste, liksom. Noe jeg sjelden får til å stemme. Prøvde å selge bestemors gamle dukker på loppemarked, endte opp med å gi dem bort til ungene.

Håpløst.

Hva er forskjellen på tilvirkningskost og selvkost?

Hva er forskjellen på tilvirkningskost og selvkost?

Tilvirkningskost: Material + alle kostnader for å lage produktet.

Selvkost: Tilvirkningskost + alle kostnader for å selge og styre butikken.

Litt mer utbrodert:

• Tilvirkningskost: OK, tenk deg du baker en kake. Mel, sukker, egg - det er materialkost. Også strøm til ovnen, lønn til bakeren (om du har det da), slikt. Alle de kostnadene sammen er tilvirkningskost. For eksempel: I fjor brukte jeg typ 500 spenn bare på smør til julebaksten. Helt vilt!
• Selvkost: Samme kake, men nå skal du selge den. Da må du regne inn leie av lokale, lønn til de som jobber i kassa, markedsføring, regnskap... Ja, alt som koster penger for å få solgt den kaka. Husker en gang jeg skulle selge vafler på 17.mai. Gikk i minus pga for lite folk. Typisk!

Direkte vs. Indirekte kostnader:

• Direkte: Kan du peke på dem rett på produktet? Feks. Selgerprovisjon er direkte, men administrasjonskostnader er indirekte.
• Indirekte: Vanskeligere å peke på, mer sånn felleskostnader. Feks. Strømregninga. Ikke lett detta her altså!

Hvilke kostnader ligger i selvkost?

Selvkost? Tenk deg en kake:

• Direkte ingredienser: Mel, smør, egg – åpenbart nødvendig!
• Indirekte kosnader: Strøm til ovnen, slitasje på kjøkkenmaskinen – litt mer skjult, men fortsatt essensielt.
• Faste utgifter: Husleie for bakeriet, selv om du bare baker én kake.
• Variable utgifter: Mer mel når du baker flere kaker.
• Kapitalkostnader: Renter på lånet for å kjøpe den fancy ovnen.

Alt dette pluss det som ikke er relatert (som din kones samlehobby for sukkerskåler), gir selvkost. Husk, kaken må være verdt pengene! Jeg mener, gebyret.

Hvordan regne ut kostpris?

Kostpris. Kaldt regnestykke.

• Innpris. Leverandør. 2023-prisene. Mine egne produkter koster mer nå.
• Frakt. PostNord. Dyrt. Husk moms.
• Toll. Irriterende. 17% på noen varer. 2023.

Summen? Det er kostprisen. Enkelt. Brutal realitet. Ingen følelser involvert.

Anskaffelseskost. Inntakskost. Synonymer. Uvesentlige forskjeller. Blir samme tall.

Konklusjon: Summen av alle utgifter. Punktum. Fortjeneste? En annen beregning. Brutal.

Eksempel: Kjøpte 500 enheter til kr 100. Frakt kr 5000. Toll kr 1000. Kostpris per enhet? Kr 110. Enkelt.

Hvordan regne ut priskalkyle?

Priskalkyle: En enkel metode.

• Kostnad + Avans = Salgspris Dette er essensen.

• Avansen er din fortjeneste. 20% avans på en vare som kostet 100 kroner gir en salgspris på 120 kroner. Jeg brukte denne metoden for å selge mine vintage tegneserier i 2023. Selv om det ble bra salg.

• Inntekter – Kostnader = Fortjeneste. En grunnleggende, men viktig formel.

Mer detaljert:

• Husk alle kostnader. Frakt? Emballasje? Tid brukt? For meg inkluderte dette i 2023 også kostnad for en spesiallaget beskyttelse.

• Beregn avansen nøye. For lav avans, ingen fortjeneste. For høy avans, ingen kunder.

Eksempel:

• En bok koster meg 80 kroner. Ønsket avans: 30%. Salgspris: 104 kroner. Enkel matte. Det gjelder å huske tallene.

Konklusjon: Profitt er målet. Algoritmer hjelper ikke alltid. Forstå tallene.

Hvordan finne påslagsfaktor?

Okei, påslagsfaktor… Jeg husker den gangen jeg jobbet i den interiørbutikken i Hegdehaugsveien, "Lykkebo". Sjefen, Vibeke, var så nøye på prising.

• Direkte metode: Multipliser innkjøpspris med påslagsfaktoren. Ferdig! Salgspris inkl mva.
• Vibeke maste om at vi aldri måtte rote med avansen først og så mva. Stress.

Vi brukte et slags regneark – type Excel, men sikkert noe rart Vibeke hadde lasta ned.

Husker jeg surra det til en gang med en lampe, "Skjermen". Endte opp med å selge den for under innkjøpspris, haha! Vibeke var ikke happy.

Påslagsfaktor = Salgspris inkl. mva / Innkjøpspris

Det var noe med at det ble feil marginer hvis man regna feil vei eller noe. Jeg husker aldri hvorfor. Bare at det var viktig.

Jeg brukte det aldri etter Lykkebo, heldigvis! Ble lei av å prise lamper.