Hvordan regne ut dB?

Hvordan regne ut dekningsbidrag: 10 % rabatt gir 25 % fall

Mange bedrifter gir rabatter uten å sjekke lønnsomheten, noe som skaper en farlig økonomisk felle. Å forstå hvordan regne ut dekningsbidrag hjelper deg med å beskytte fortjenesten og unngå skjulte tap. Lær hvordan prisendringer påvirker resultatet direkte slik at du sikrer bærekraftig drift.

Hvordan regne ut dekningsbidrag (DB1 og DB2)?

Hvordan du regner ut dB avhenger av hvilken kontekst og hvilket niveau i regnskapet du skal analysere, men i bedriftsøkonomi skiller vi hovedsakelig mellom to nivåer. Dekningsbidrag 1 (DB1) regnes ut ved å trekke de variable kostnadene fra salgsinntekten, mens dekningsbidrag 2 (DB2) finner du ved å trekke fra både variable og faste kostnader.

De aller fleste bruker forkortelsen DB1 og DB2 når de skal måle hva som faktisk blir igjen til å dekke bedriftens regninger. Det er avgjørende at du alltid bruker tall ekskludert merverdiavgift (MVA), ellers blir hele kalkylen skjev fra start.

Regnestykket er enkelt på papiret. Men i praksis oppstår det ofte forvirring rundt hvilke utgifter som hører hjemme hvor. Du kan regne ut dette tallet for en enkelt vare, en hel avdeling eller for bedriften som helhet - alt etter hva du trenger å styre etter. Men det finnes en skjult felle i rabattberegninger som koster mange norske småbedrifter dyrt, og den skal vi se nærmere på når vi kommer til praktisk bruk lenger nede.

Formel for dekningsbidrag 1 (DB1)

Formelen for DB1 er helt rett frem: Salgsinntekt minus variable kostnader. Dette tallet viser hvor mye hvert enkelt salg bidrar med til å dekke de faste kostnadene i bedriften og eventuelt gi et overskudd.

Tenk deg at du selger en jakke i nettbutikken din for 1.000 kroner uten MVA. Innkjøpsprisen er 400 kroner, emballasjen koster 30 kroner, og kortgebyret er 20 kroner. Da er de totale variable kostnadene dine 450 kroner, og DB1 blir 550 kroner per jakke. Ganske oversiktlig. Hver eneste gang en kunde klikker kjøp, legger du altså 550 kroner i potten som skal betale husleie, strøm og fastlønn ved slutten av måneden.

Formel for dekningsbidrag 2 (DB2)

Formelen for DB2 bygger videre på første steg: DB1 minus direkte faste kostnader (eller samlede faste kostnader). Dette gir et mer realistisk bilde av om en spesifikk avdeling eller produktlinje faktisk bærer sine egne utgifter.

Selv om mange lærebøker sier at DB2 bare er salgsinntekt minus både variable og faste kostnader, er det i praksis ofte snakk om produktspesifikke faste kostnader - som for eksempel leie av en spesialmaskin kun for ett produkt.

Da jeg først begynte å sette opp kalkyler for en lokal kaffebar, gjorde jeg den klassiske feilen å stoppe ved DB1. Jeg så et knallsterkt bidrag på kaffesalget og trodde vi gikk med solid overskudd. Så kom husleien og de faste lønningene på slutten av kvartalet, og jeg satt med kaldsvette og tom konto fordi jeg ikke hadde trukket fra de faste utgiftene.

Hva er forskjellen på variable og faste kostnader?

Skillet mellom variable og faste kostnader handler om hvordan utgiftene reagerer når salget ditt øker eller synker. Variable kostnader svinger i takt med produksjon og salgsvolum, mens faste kostnader forblir uendret uavhengig av hvor mye du selger.

Sjelden har jeg sett en regnskapsoppgave skape så mye hodebry for gründere som denne sorteringen. Variable kostnader er utgifter du kun har fordi du selger en vare eller leverer en tjeneste, som råvarer, varekostnad, frakt per pakke og provisjon. Faste kostnader løper derimot videre selv om butikken er stengt hele måneden - tenk på husleie, forsikringer, regnskapsfører og faste månedslønninger. Det blir ekstra vrient med såkalte sprangvis faste kostnader (utgifter som står stille opp til et visst niveau, men hopper opp når du må leie større lager). Det krever skjønn.

Her er en enkel sjekkliste for å sortere kostnadene dine: Variable kostnader: Vareinnkjøp, materialforbruk, emballasje, frakt til kunde og betalingsgebyrer. Faste kostnader: Husleie, fastlønn til ansatte, programvarelisenser, forsikring og rentekostnader.

Trinnvis utregning: Fra en vare til månedens resultat

For å få full kontroll på økonomien bør du sette opp utregningen trinnvis fra enhetsnivå til totalt månedsresultat. Ved å følge en fast rekkefølge ser du umiddelbart hvor pengene forsvinner i verdikjeden.

La oss ta et konkret eksempel fra en norsk nettbutikk som selger tursekker. Uten denne oversikten er det nesten umulig å vite om høy omsetning faktisk gir penger i kassen.

Mange stirret seg blinde på topplinjen. Her ser du hvordan tallene henger sammen steg for steg når butikken selger 150 sekker i løpet av en måned:

1. Salgspris per sekk (eks. MVA): 1.000 kroner 2. Variable kostnader per sekk: 500 kroner i innkjøp, 75 kroner i frakt og emballasje, pluss 25 kroner i betalingsgebyr (totalt 600 kroner) 3. DB1 per sekk: 1.000 - 600 = 400 kroner 4. Totalt DB1 for måneden: 150 sekker ganget med 400 kroner = 60.000 kroner 5. Faste driftskostnader per måned: 45.000 kroner til lagerleie, nettside og administrasjon 6. DB2 (Resultat før skatt): 60.000 - 45.000 = 15.000 kroner i overskudd

Hvordan regne ut dekningsgrad i prosent?

Dekningsgraden (DG) regnes ut ved å dele dekningsbidraget på salgsinntekten og gange med 100. Dette gir deg et prosenttall som gjør det enkelt å sammenligne lønnsomheten mellom dyre og billige produkter.

Formelen er: (Dekningsbidrag / Salgsinntekt) × 100. Hvis vi bruker tursekken fra forrige eksempel med 400 kroner i bidrag og 1.000 kroner i salgspris, blir dekningsgraden 40%. I norsk varehandel ligger en akseptabel dekningsgrad ofte i nedre sjikt, mens tjenestebedrifter og konsulenter gjerne ligger langt høyere fordi de har lave variable varekostnader.^[1] En vanlig misforståelse er å blande sammen dekningsgrad og påslag (avanse). Påslag regnes i prosent av innkjøpsprisen, mens dekningsgrad alltid regnes ut fra salgsprisen.

Men her kommer den skjulte rabattfellen jeg nevnte helt i starten av artikkelen: gir du 10% rabatt på tursekken uten å kutte kostnader, faller prisen til 900 kroner. Da krymper DB1 fra 400 til 300 kroner - et fall i bidraget på hele 25%. Selger du fortsatt 150 sekker, synker det totale bidraget til 45.000 kroner, og hele overskuddet på 15.000 kroner er fullstendig visket ut.

Slik bruker du dekningsbidrag til å styre lønnsomheten

Dekningsbidraget er ditt viktigste styringsverktøy for å beregne nullpunktet ditt og ta kloke beslutninger om prising og produktutvalg. Når du kjenner bidraget per enhet, vet du nøyaktig hvor mange varer du må selge før du begynner å tjene penger.

Nøkkelen ligger i å finne nullpunktet (break-even), som regnes ut ved å dele faste kostnader på DB1 per enhet. Med 45.000 kroner i faste kostnader og 400 kroner i bidrag per sekk, må du selge 112,5 sekker - altså 113 sekker - bare for å gå i null. Først på sekk nummer 114 begynner bedriften å tjene egne penger. Ærlig talt har jeg sett altfor mange nettbutikker pøse på med annonsekroner på produkter med lav dekningsgrad i håp om å ta det igjen på volum. Det funker nesten aldri.

Mange økonomer sverger til at du alltid bør satse på produktene med høyest dekningsgrad i prosent. Jeg er ikke helt enig i det - i hvert fall ikke når du selger timer eller har begrenset kapasitet. Et oppdrag med 35% dekningsgrad som gir 10.000 kroner i DB1 på fem timer, er langt mer lønnsomt enn et oppdrag med 70% dekningsgrad som bare gir 4.000 kroner på samme tid. Se alltid på totale kroner i kassen sammen med prosenten.

Kort oppsummert gir beregning av dekningsbidrag deg full oversikt over hva som faktisk skaper verdier i driften, fra enkeltvarer til hele avdelinger. Start med å skille faste og variable kostnader ryddig, regn ut både hvordan regne ut db1 og db2, og sjekk alltid konsekvensene før du gir rabatter. Tallene lyver aldri når du setter dem opp riktig.

Sammenligning: Dekningsbidrag 1 (DB1) vs. Dekningsbidrag 2 (DB2)

Både DB1 og DB2 måler lønnsomhet, men de brukes på ulike nivåer i økonomistyringen. Her ser du de viktigste forskjellene.

Dekningsbidrag 1 (DB1)

• Prissetting, kampanjer og utregning av dekningsgrad per vare

• Salgsinntekt (eks. MVA) minus variable kostnader

• Kun kostnader som svinger med salget (varekostnad, frakt, provisjon)

• Vurdere lønnsomheten til enkeltprodukter og beregne rabattrom

Dekningsbidrag 2 (DB2)

• Avdelingsregnskap, budsjettering og vurdering av samlet driftsresultat

• DB1 minus direkte faste kostnader (eller samlede faste kostnader)

• Både variable kostnader og faste utgifter knyttet til driften eller avdelingen

• Se om en avdeling, produktgruppe eller bedrift dekker sine faste utgifter

Nettbutikken i Bergen som nesten ga bort overskuddet på Black Friday

Sindre, en 34 år gammel nettbutikkeier i Bergen, solgte treningsutstyr med en gjennomsnittlig dekningsgrad på 38%. Før Black Friday ønsket han å øke omsetningen kraftig, men var usikker på hvor mye rabatt han faktisk hadde råd til å gi.

Han kjørte en kampanje med 20% rabatt på hele butikken i tre dager, uten å regne på DB1 på forhånd. Salget eksploderte, og Sindre jobbet til langt på natt med å pakke esker med såre fingre og høy puls.

Da regnskapet for november ble gjort opp, fikk han sjokk: omsetningen var rekordhøy, men DB1 hadde krympet så mye at DB2 endte i minus etter at frakt og faste lagerkostnader var trukket fra.

Året etter la han inn en fast regel om minimum 25% dekningsgrad etter rabatt, kuttet ut kampanjer på tunge varer med høy fraktkostnad, og endte med 45.000 kroner i rent overskudd på samme helg.