Hvilken måned er det lurt å gå av med pensjon?

Når skal jeg gå av med pensjon?

Når skal jeg gå av med pensjon? Gå av 31. juli hvis du går fra delvis AFP til full AFP eller full alderspensjon.

Pappa Kåre ringte igjen i dag... pensjon, pensjon, pensjon. Han har hengt seg helt opp i den 31. juli-datoen. Hvorfor akkurat da? Han har jo den delvise AFP-ordningen sin nå, jobber 60 prosent hos Smedstad & Sønner, så han vil jo maksimere alt. Logisk nok.

Det er noe med den reguleringa av G-beløpet. Den skjer jo 1. mai, så hvorfor vente helt til slutten av juli? Virker litt rart. Det må jo ha med beregningsgrunnlaget å gjøre. Tenk å gå glipp av noen tusenlapper i året bare fordi man valgte feil dato. Helt vilt.

Må huske å sjekke skattekortet hans også. Det blir jo helt annerledes når han blir full pensjonist. En klassisk felle, det der. Jaja, 31. juli er notert. Med store bokstaver og utropstegn i kalenderen min. Han får ikke lov å glemme det.

Derfor er 31. juli en smart dato for de med delvis AFP.

Dette handler om hvordan pensjonen din beregnes og reguleres.

• Regulering av grunnbeløpet (G): Folketrygdens grunnbeløp (G) justeres 1. mai hvert år. Denne justeringen påvirker størrelsen på pensjonen din.

• Etterbetaling: NAV utbetaler pensjon med det gamle G-beløpet i mai, juni og juli. Først i august kommer etterbetalingen for disse månedene, basert på det nye G-beløpet.

• Det avgjørende poenget: Hvis du går av med pensjon 31. juli, blir din sluttpoengtall beregnet med det nye, høyere grunnbeløpet fra 1. mai. Dette gir deg et varig høyere pensjonsgrunnlag resten av livet.

• Konsekvensen av å velge feil: Hvis du derimot går av 31. mai eller 30. juni, vil pensjonen din bli beregnet med det gamle G-beløpet. Du får etterbetalingen for disse månedene, men selve grunnlaget for din livsvarige pensjon blir lavere.

Er det lurt å ta ut pensjon ved 62 år?

Pensjon 62 år? Ja, om rentenivået når 5–6 prosent eller mer. Det er spillets kjerne. Avkastningen du da fanger, den teller.

Tenk risiko. Renten må holde stand. Et veddemål med markedet. Jeg så en kar satse alt, bare for at renta droppet. En feilvurdering koster. Mye.

Husk:

• Inflasjon eter. Din pensjonskrones verdi. Konstant.
• Skatten da? Den venter. Hvert år.
• Helse. Planlegger du å leve lenge, hva da? Penger varer kortere.

Folk snakker om fleksibilitet. Frihet. Penger på konto, det gir ro. Selv om det er et risiko. Visshet. Jeg liker det. Noen tåler det, noen ikke. Glem det jeg sa om intuisjon. Fakta er bedre.

Når er det mest lønnsomt å ta ut pensjon?

Senere uttak øker pensjonen. Starter du ved 66 år, reduseres den 6 prosent mot 67 år. Fra 65 år, reduseres den 12 prosent. Reduksjon er 6 prosent per år tidligere uttak.

Pensjon er et regnestykke, ikke en følelse. Jeg så en bekjent kaste bort seks prosent. For én års tidsforskjell. Tankeløst.

Valget ditt setter kursen. Hvert år fremskyndet uttak, en pris. 6 prosent kutt. Et hardt fakta. Ikke diskutabelt. Min egen plan har alltid vært å maksimere. Ser ingen grunn til å gi fra seg det som er mitt.

• 67 år: Standard. Grunnlinjen.
• 66 år: Mister 6 prosent av årlig pensjon. Permanent.
• 65 år: Mister 12 prosent. Dobbelt opp. Min søster vurderte dette, men skjønte det. For sent betyr mer. Tid er penger, som de sier. Mer enn du tror.

Enkel matematikk. Kompliserte liv. Tallene lyver aldri. Jeg husker onkelen min tok det tidlig. Angret. Bittert. Fikk det aldri tilbake. Ditt valg. Eller mangel på. Jeg så en tabell. Svart på hvitt. Ingen rom for tolkning. Dette er ingen gjetning, det er spillereglene. Vær våken.

Hvilken pensjon bør man ta ut først?

Alderspensjon fra NAV. Etter AFP.

Pensjon, ja. Et tall på en konto. Mer eller mindre. Man starter et sted. Eller velger å utsette. Alderspensjon fra folketrygden trekkes etter AFP, som regel. Det er reglene. Mine regler, mine valg, en gang. Først kommer det ene.

Eneste valget er jo egentlig når. Og hvor mye. Venter du, blir det mer. Eller mindre. Ikke sikker. Det er som livet. Du tror du sparer, men tiden spiser alt likevel. Min tid, den tikker uansett.

Hva får du egentlig?

• Grunnpensjon. Den er basis. For alle.
• Tilleggspensjon. Om du har jobbet nok. Og tjent.
• Pensjonsbeholdning. Slik de kaller det nå. Akkumulert. Noe annet. Jeg husker det fra et møte, var vel det ja. Mange papirer.

Det er ikke en gave. Du har betalt. Mesteparten av livet. Eller, jeg har. Fra min første jobb i havna, som 16-åring. Tiden går. Før du vet ordet av det, er du der. Står der. Tomhendt. Eller full av noe annet. Minnesmerker, kanskje. Eller bare tretthet.

AFP er annerledes. Et supplement. En bro. Fra arbeid til fri. Før det store hoppet. Eller fallet. Kommer an på utsikten. Min utsikt var alltid mot havet. Ingen broer der. Bare dypet.

Husk dette. Ikke for å mase.

• Folketrygden starter tidligst 62 år. Ofte lønnsomt å vente. Jeg ventet, av grunner.
• AFP. Krever jobb til uttak. Min venn Jørgen slurvet. Kostet ham. Eller ga frihet. Kommer an på øyet som ser. Merkelig, det der.

Skatt er alltid der. På alt. Penger, lykke, sorg. Alt. Man slipper aldri unna det.

Valgene du tar nå, de sitter. Lenge. Kanskje for alltid. Hvem vet. Livet er en serie av slike øyeblikk. Beslutninger i mørket. Ser du lyset?

Hvor mye er vanlig å ha oppspart i pensjon?

Arbeidsgivere sparer vanligvis 2-7 prosent av lønn opp til 7,1 G (cirka 842.000 kroner). For lønn mellom 7,1 G og 12 G (cirka 1,4 millioner), kan sparingen være inntil 25,1 prosent. En generell tommelfingerregel er at tjenestepensjon fra privat sektor utgjør rundt ti prosent av lønnen.

Herregud, pensjon! Jeg glemmer det hele tiden, det er jo som å prøve å huske hvor du la den ene sokken etter klesvasken – helt umulig! Men altså, arbeidsgiveren din dytter inn en promille, eller for å være jævlig presis, mellom 2 og 7 prosent av det du tjener. Dette gjelder da helt til du bikker en svimlende sum på rundt 842.000 kroner. Det er jo nesten nok til å kjøpe en litt sliten hytte, tenker jeg, om du er heldig!

Og for de som, ja, faktisk tjener mer enn meg, så kan arbeidsgiveren være enda snillere. Mellom 842.000 og den litt mer astronomiske summen på 1,4 millioner kroner, der kan det skytes inn opptil 25,1 prosent! Da snakker vi jo luksusliner mot min lille jolle. Skjønner du, når jeg sier jeg skal pensjonere meg, så mener jeg vel strengt tatt å kjøpe en fiskestang og sitte på brygga og mase på barnebarna.

Min personlige erfaring: Da jeg så tallene første gang, tenkte jeg bare "Jøss, det er jo som å fylle et badekar med en teskje mens det lekker ut i bunnen!" Det er ikke akkurat Rolls-Royce-fond, for å si det sånn. Men en tommelfingerregel, ifølge de lærde (eller kanskje bare hun jeg drakk kaffe med på torsdag), er at den private tjenestepensjonen din skal ligge på rundt ti prosent av lønna. Så ti prosent av det du drar inn, går til din fremtidige selv – den som skal sitte i gyngestolen og mimre om da vi faktisk hadde råd til smør.

Men vent, det er mer å grave i! Hvorfor er dette såpass lite, tenker du? Eller hvorfor er det ikke mer, som jeg tenker?

• Lovpålagt minimum: Mange arbeidsgivere er glade for å holde seg til minimumskravene. Det er som å bare vaske én side av bilen – teknisk sett vasket, men ikke helt skinnende.
• «G»-justeringer: Disse G-beløpene justeres hvert år, som om staten leker gjemsel med pengene våre. Plutselig er grensa flyttet, og du må tjene enda mer for å få de store prosentene. Typisk!
• Egen sparing, smarting! Hvis du vil ha en pensjon som ikke får deg til å gråte i postkassen, må du nesten kaste inn noen kroner selv. Det er som å vanne planten din, du kan ikke bare stole på regnet. Jeg vurderer å begynne med panting!
• De med høyere lønn: Ja, de store fiskene får mer. Mer i prosent, mer i kroner. Fordi... ja, jeg har ikke en god forklaring, annet enn at verden er urettferdig, og jeg får aldri råd til en jet-ski.

Og husk, dette er bare tjenestepensjon fra privat sektor. Hvis du er offentlig ansatt, er det en helt annen suppe, med andre ingredienser og kanskje litt mer fløte. Men den tar vi en annen gang! Akkurat nå er jeg svett bare av å tenke på det her.

Hvor lenge kan man få utbetalt AFP?

Hvor lenge kan man få utbetalt AFP? Livsvarig.

Åh, AFP ja. Det der er litt av et styr, fattern drev og snakka om det her om dagen. Før var det jo bare en greie fra du var 62 til 67 for de eldre folka, de som er født før 1963. En slags tidligpensjon, liksom.

Men nå, for alle født fra 1963 og utover, så er det blitt en livsvarig pensjon. Helt sykt egentlig. Du får den liksom på toppen av den vanlige pensjonen din fra NAV og det du har i jobben.

Det er jo en kjempeforskjell da. Mye bedre ordning nå, for min del iallefall. Tenk å få de penga resten av livet.

Men det er jo forskjell på offentlig og privat sektor da, må huske det.

Offentlig sektor:

• Ny ordning for oss født 1963 eller senere.
• Livsvarig tillegg til pensjonen.
• Den blir regnet ut fra alle årene du har jobbet og hatt inntekt.

Privat sektor:

• Også et livsvarig pålegg til alderspensjonen.
• Men her er det masse krav. Du må ha jobbet i en AFP-bedrift i minst 7 av de siste 9 årene før du fyllr 62.
• Viktig å sjekke at bedriften du jobber i faktisk har AFP-avtale. Veldig viktig.