Hva skjer med kroppen når man mangler jern?

Jernmangel, altså… Huff, det ordet alene får meg til å grøsse litt. Jeg har en venninne som slet fælt med det for noen år siden, og det var… ja, forferdelig å se på. Hun var konstant sliten, helt utmattet. Husker jeg tenkte: "Jada, alle er slitne noen ganger," men dette var noe helt annet. Det var en dyp, benmargs-slitenhet, vet du? Som å være fanget i en evig tåke av utmattelse.

Og blek! Gud, så blek hun var. Som et spøkelse, nesten. Jeg husker jeg tenkte: "Hun ser jo helt gjennomsiktig ut!" Det er ikke akkurat et vakkert syn, og det var så tydelig at det var noe alvorlig galt. Bare å gå opp trappen tok knekken på henne, sa hun. Pusten gikk, hun ble svimmel… Jeg mener, sånn skal man jo ikke ha det!

Tenk deg at kroppen din ikke får nok oksygen – det er jo som å prøve å sykle Vasaloppet på en sykkel med flatt dekk, og i motvind. Umulig! Kroppen din skriker etter energi, men får ikke det den trenger. Alt blir tyngre, alt tar lenger tid. Til og med å pusse tennene, liksom! Det er ikke bare litt slitsomt, det er jo deprimerende! Jeg husker jeg leste en gang at 80% av jernlageret er i hemoglobinet i de røde blodcellene våre - det er jo livsviktig stoff! Jeg tenkte: "Å nei, det forklarer jo alt."

Man må ta jernmangel alvorlig, altså. Det er ikke noe man bare kan ignorere. Det påvirker alt – humøret, energien, konsentrasjonen… hele livet. Min venninne fikk til slutt hjelp, heldigvis, og det ble mye bedre. Men det tok tid. Så kjære leser, vær snill med kroppen din – lytt til den. Hvis du er konstant trøtt, blek, og føler deg generelt dårlig; oppsøk lege. Det er så verdt det. Det er jo faktisk livet ditt det handler om. Og et liv uten konstant tretthet? Det høres jo fantastisk ut!