Hvilke muskler bruker man når man går på ski?
Hvilke muskler jobber mest i kroppen ved langrenn og alpint?
Husker en gang i februar, for to år siden, en skikkelig gnistrende kald dag i Sørkedalen. Jeg staket og staket, tenkte jeg skulle prøve den teknikken litt mer. Etter en liten stund, type 10 kilometer eller så, kjente jeg det så vanvittig i ryggen, spesielt midten og lenger ned mot hoftene. Latissimus dorsi og de der rhomboideus, de får virkelig kjørt seg. Det er som om hele overkroppen må dra deg fremover.
Og det er ikke bare overkroppen, selv om det føles sånn der og da. Triceps var også med på leken, pluss skuldrene mine ble slitne av all dyttingen. Men det rare er jo, at selv om det er overkroppen som tar mest støyten, så kjenner du det jo i buken, kjernen, og bakside lår, hamstrings. Det er et samspill, liksom, for å få kraft i frasparket eller skyvet. Hele kroppen blir liksom en slags motor.
Alpint, det er jo en helt annen type slit, eller moro, da. Jeg var i Hemsedal i påsken i fjor, husker vi leide ski for typ 500 kroner dagen. Den følelsen når du cruiser ned en bratt, blå løype, eller kanskje en rød hvis man er litt vågal. Det er liksom en konstant kamp mot tyngdekraften, du må holde deg samlet og stram hele tiden.
Da er det fremside lår, quadriceps, som skriker aller høyest etter en dag i bakken. De jobber uavbrutt for å absorbere slagene og holde deg i den riktige posisjonen. Leggene får også kjørt seg, men ikke som lårene. Og selvfølgelig, bukmusklene og de dype magemusklene, kjernen, de stabiliserer alt. Uten dem ville du jo bare kollapse.
Så, om jeg skal si hva som jobber mest, da. For langrenn, spesielt staking, er det utvilsomt overkroppen og ryggen. De latissimus dorsi blir så pumpa. For alpint, det er helt klart beina, altså lår og rumpe. Det er nesten litt gøy å føle seg så øm dagen etter. Men begge deler er jo fantastisk, og får en til å føle seg levende.
Er det bra trening å gå på ski?
Langrenn er trening. Hele kroppen brukes. Utholdenhet, styrke, balanse.
Forbrenningen er høy. Man blir sliten. Veldig sliten. Noe mer er det ikke.
Kondisjon. Hjertet jobber. Lungene jobber. Pulsen stiger i bakkene. Den faller i nedoverbakkene. En rytme.
Total kroppsstyrke. Armer, skuldre, rygg. Kjerne. Beina skyver fra. Alt er i bevegelse. Konstant.
Høyt kaloriforbruk. Kroppen blir en ovn. Opptil 1100 kalorier i timen. Jeg spiste en hel grandis alene etter turen på Sjusjøen sist lørdag. Det var nødvendig.
Balanse. Underlaget er ustabilt. Glatt. Krever konsentrasjon. Man faller. Man reiser seg. Igjen og igjen.
Kroppen beveger seg gjennom et landskap. Til slutt er det bare pusten og lyden av ski mot snø. Alt annet forsvinner.
Hvilke muskler trenes ved SkiErg?
Jeg var i den kalde garasjen til faren min, den luktet alltid av olje og sagflis. Det var en lørdag morgen i desember, like før jul. Jeg husker jeg hadde på meg en altfor stor ullgenser. Jeg sto foran den SkiErg-maskinen han hadde kjøpt. Den var helt ny, skinnende svart metall. Jeg var litt nervøs, jeg hadde aldri prøvd noe slikt.
Første forsøk var klønete. Grepene kjentes rare ut i hendene mine, litt svette. Jeg dro, og det var tyngre enn jeg trodde. Hele overkroppen ristet litt. Jeg kjente det stramme i ryggen med en gang, og skuldrene protesterte nesten umiddelbart. Det var en intens følelse, en blanding av ubehag og fascinasjon.
Jeg prøvde igjen. Denne gangen prøvde jeg å huske hvordan han hadde vist meg. Det var liksom en kombinasjon av å trekke og å lene seg bakover, med et lite trykk fra kjernen. Armene mine brente etter hvert. Det var en god smerte, tror jeg. Jeg svettet likevel, selv om det var kaldt.
Hovedmusklene som ble tatt tak i var:
- Armer: Biceps og triceps fikk kjørt seg skikkelig.
- Skuldre: Deltoideus jobbet hardt, både foran, bak og på sidene.
- Rygg: Latissimus dorsi og de øvre ryggmusklene ble brukt til å trekke tauet inn.
- Kjerne: Mage og korsryggmuskler for stabilitet.
Det var mer enn bare en styrkeøvelse. Jeg merket at pusten min ble raskere og dypere. Det føltes som om hele kroppen våknet.
Det viste seg at SkiErg er overraskende allsidig:
- Utholdenhet: God for å bygge opp kondisjon over lengre tid.
- Styrke: Samtidig som jeg trente utholdenhet, fikk jeg en god styrkeøkning.
- Kardio: Hjertet banket fort, så det var definitivt bra for hjerte- og karsystemet.
Faren min sa at man kunne justere motstanden. Det var noe jeg ikke prøvde så mye den første gangen, for jeg var mer fokusert på å bare klare å dra. Men tanken på å kunne gjøre det tyngre eller lettere for forskjellige treningsmål, det var spennende. Det føltes som en maskin som kunne tilpasses meg, ikke omvendt.
Jeg tror det var rundt klokka ti den morgenen. Solen hadde akkurat begynt å komme inn gjennom det lille vinduet i garasjen, og den skinte på støvfnuggene som danset i luften. Det var en sånn stille morgen, bortsett fra lyden av tauet som trakk seg tilbake. En ren, mekanisk lyd. Jeg likte det.
- Hvor mye penger trenger man for å leve av avkastning?
- Hvor mye må man ha for å leve av renter?
- Hvor mye bør man ha i et fond?
- Hva gir best avkastning på sparepenger?
- Hvor mye rente på bufferkonto?
- Kan man ta ut penger fra bufferkonto?
- Hvor mye kan man ha på sparekonto uten å skatte?
- Hvor mye må jeg spare hver måned?
- Hvor mye koster mat i en måned?
- Hvor mye bruker en voksen på mat i måneden?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.