Hvor vanlig er psykiske lidelse?

Hvor vanlig er psykiske lidelser: Livstidsforekomst og årlige tall

Å forstå hvor vanlig er psykiske lidelser hjelper befolkningen med å gjenkjenne utfordringer tidlig. Mange opplever symptomer selv eller opplever at nære pårørende rammes. Innsikt i utbredelsen reduserer stigma og belyser viktigheten av mental helseoppfølging i hverdagen.

Hvor vanlig er psykiske lidelser i Norge?

Psykiske lidelser er svært utbredd i befolkningen, og de fleste av oss vil enten oppleve det selv eller kjenne noen som rammes. Omtrent halvparten av den voksne befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og rundt 2 av 10 voksne oppfyller kriteriene for en diagnose i løpet av et enkelt år. ^[1]

Det er viktig å skille mellom milde psykiske plager og faktiske lidelser som krever behandling. Nærmere 1 av 3 voksne oppgir at de opplever forskjell på psykiske plager og lidelser som uro og nedstemthet i hverdagen. ^[2]

De vanligste psykiske lidelsene hos voksne og unge

Sammensetningen av psykiske plager varierer avhengig av livsfase og alder. Hos voksne dominerer spesifikke tilstander som preger hverdagen og funksjonsevnen over tid.

Hva som preger den voksne befolkningen

Angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser er de mest utbredte formene for psykiske lidelser hos voksne. For eksempel vil rundt 20 til 25 prosent av befolkningen oppleve en angstlidelse i løpet av livet. Unge voksne i 20-årene har den aller høyeste forekomsten av forekomst av psykiske lidelser i norge, der rundt 60 prosent av kvinner og 40 prosent av menn rapporterer om slike symptomer. ^[4]

Utviklingen hos barn, unge og studenter

Hos barn og unge er angst, atferdsforstyrrelser og affektive lidelser som depresjon mest vanlig. I tillegg har det vært en merkbar økning i registrerte tilfeller av blant annet ADHD de siste årene. En særskilt sårbar gruppe er studenter, der en betydelig andel oppfyller de formelle kriteriene for en diagnose, spesielt knyttet til depresjon og generalisert angst.

Forskjeller i alder, kjønn og livssituasjon

Forekomsten av psykiske plager og lidelser er ikke fordelt likt i samfunnet. Kjønnsforskjellene trer tydelig fram i unge år, hvor unge kvinner rapporterer om psykiske plager i langt høyere grad enn unge menn. Livssituasjoner som overgangen fra videregående til høyere utdanning, eller økt press i arbeidslivet, spiller også en stor rolle for hvordan den mentale helsen utvikler seg over tid.

Selv om tallene kan virke høye, betyr det ikke at alle trenger langvarig spesialistbehandling. Mange opplever milde eller moderate plager som går over av seg selv eller krever lavterskeltilbud i kommunen, slik som samtalehjelp eller psykisk helsetjeneste i primærhelsetjenesten.

Forskjellen mellom psykiske plager og psykiske lidelser

Psykiske plager

• Gir sjelden fullt funksjonstap; personen klarer som regel å fungere i hverdagen.
• Rammer nærmere 1 av 3 voksne i løpet av engitt periode.
• Mildere symptomer som uro, bekymring, søvnproblemer og forbigående nedstemthet.

Psykiske lidelser

• Påvirker evnen til å arbeide, studere og opprettholde sosiale relasjoner over tid.
• Rammer omtrent halvparten av befolkningen i løpet av livet, og 2 av 10 årlig.
• Diagnostiserbare tilstander som oppfyller medisinske kriterier for sykdom.

Hverdagspresset og studenttilværelsen

Ingrid, en 22 år gammel student i Bergen, begynte å merke en snikende uforholdsmessig trøtthet, hjertebank og tiltagende eksamensangst i sitt andre semester på universitetet.

Hun forsøkte å presse seg igjennom ved å jobbe hardere, men søvnkvaliteten ble drastisk forringet og hun begynte å isolere seg fra venner i kollokviegruppen.

Etter å ha oppsøkt studentsamskipnadens helsetilbud fikk hun vite at hun opplevde milde til moderate symptomer på generalisert angst som mange studenter kjenner på.

Gjennom ukentlige samtaler og enkle mestringsverktøy lærte Ingrid å sette grenser for seg selv, noe som gjorde at hun klarte å fullføre semesteret med ny energi.