Vil bare sove hele tiden.?

Vil bare sove hele tiden? Utredning og årsaker

vil bare sove hele tiden kan være et tegn på bakenforliggende søvnforstyrrelser som krever grundig utredning. Forståelse av symptomene gir bedre innsikt i egen helsetilstand og hjelper deg med å oppsøke riktig helsehjelp for utredning.

Hvorfor føles det som om du vil bare sove hele tiden?

Følelsen av å være ekstremt utmattett og ønske å sove uavbrutt kan være knyttet til mange forskjellige faktorer. Når du opplever at du vil bare sove hele tiden, er det lett å føle skyld og tenke at man bare mangler disiplin. Det er utmattende.

Hverdagen rakner fullstendig når sengen er det eneste stedet du klarer å oppholde deg. Ekstrem trøtthet - og her snakker vi ikke om vanlig slitenhet etter en lang arbeidsuke - kan være et tegn på at noe dypere er i ubalanse i kroppen din.

For de aller fleste handler dette om midlertidige problemer som stress eller jernmangel, men det finnes en sjelden og nesten usynlig tilstand som rammer noen få - jeg skal forklare denne dypere i avsnittet om utredning og diagnoseprosessen nedenfor.

Når jeg først begynte å undersøke dette feltet for flere år siden, trodde jeg i min uvitenhet at alt handlet om viljestyrke og søvnhygiene. Så feil kan man ta. Etter å ha gått igjennom en rekke medisinske oversikter ble det tydelig at sykelig søvnighet er en reell fysisk utfordring. Det anslås at det finnes mellom 100 og 500 personer i Norge som lever med denne sjeldne nevrologiske søvnsykdommen.^[1]

Tallene viser hvor isolert man kan føle seg med en slik plage. Det er ikke bare snakk om å være trøtt, men om en konstant tåke som aldri letter, uansett om du har sovet i åtte eller fjorten timer i strekk.

Hva er idiopatisk hypersomni og symptomene du må kjenne til

Idiopatisk hypersomni er en sjelden nevrologisk søvnsykdom uten kjent årsak som kjennetegnes av en intens og uimotståelig søvnighet på dagtid. Ordet idiopatisk betyr rett og slett at legevitenskapen foreløpig ikke vet hvorfor sykdommen oppstår. Det er frustrerende. Hovedsymptomet er en lammende trang til å sove gjennom hele dagen, selv etter en lang og uforstyrret natt. Mange opplever også det som kalles søvndruckenhet, en tilstand av dyp forvirring og desorientering når alarmen ringer om morgenen. Det føles nesten umulig å våkne.

La oss være ærlige: å aldri føle seg uthvilt er et levende mareritt. Kroppen føles tung som bly, øynene svir, og hodet fungerer i sirup. (Det tok meg lang tid å akseptere at denne typen utmattelse krever medisinsk hjelp fremfor mer kaffe).

Personer med denne tilstanden tar ofte lange lurer på dagtid, men i motsetning til ved andre søvnsykdommer, gir disse lurene absolutt ingen følelse av oppfriskning. Du våkner opp akkurat like sliten som da du la deg. Tilstanden debuterer i de fleste tilfeller i ungdomsårene eller tidlig i tyveårene (ofte mellom ti og tretti år), og blir dessverre altfor ofte avfeid som vanlig tenåringssløvhet.

Utredning av hypersomni i Norge: Hvordan avdekke den skjulte årsaken

Utredning av alvorlige søvnsykdommer i Norge foregår ved spesialiserte søvnsentre og nevrologiske avdelinger etter henvisning fra fastlege. Veien frem til et svar er grundig og krever tålmodighet. Her er den skjulte årsaken jeg nevnte tidligere: idiopatisk hypersomni. Sjelden har jeg sett en diagnose som blir så ofte misforstått og feiltolket som denne. Prosessen starter alltid med å utelukke mer vanlige årsaker til trøtthet, som søvnapné, depresjon eller stoffskiftesykdommer.

Selve kjerneundersøkelsen består av to deler som utføres i et søvnlaboratorium. Først måles nattesøvnen din med en omfattende registrering kalt polysomnografi. Dagen etter gjennomføres en såkalt multippel søvnlatenstest. Her får du mulighet til å legge deg ned for å sove fire til fem ganger med jevne mellomrom gjennom dagen. Legevitenskapen måler nøyaktig hvor mange minutter du bruker på å sovne hver gang.

For å oppfylle diagnosekriteriene må gjennomsnittlig innsovningstid være under åtte minutter på dagtid. Friske mennesker bruker vanligvis betydelig lengre tid på å sovne midt på dagen. Det tar i gjennomsnitt rundt 15 år å få en korrekt diagnose fra symptomene først melder seg.^[3] Det er en lang og smertefull ventetid.

Behandling for idiopatisk hypersomni og veien videre

Det finnes i dag ingen kur som helbreder idiopatisk hypersomni, så behandlingen rettes mot å lindre symptomene og øke våkenheten. Det finnes håp. Leger benytter i hovedsak sentralstimulerende eller våkenhetsregulerende medisiner for å hjelpe pasienter med å fungere i jobb og utdanning. Disse medisinene bidrar til å holde hjernen i gang gjennom de timene man må være våken, selv om den underliggende tretthetsfølelsen sjelden forsvinner helt.

I tillegg til medisiner er tilpasninger i hverdagen helt avgjørende. Det krever struktur. En streng og forutsigbar døgnrytme er fundamentet for all mestring. Det betyr å stå opp til nøyaktig samme tid hver eneste dag, også i helgene. Mange har stor nytte av tette og planlagte hvilepauser i løpet av dagen, i samråd med skole eller arbeidsgiver. Å akseptere en kronisk sykdom krever tid, men med riktig oppfølgning og tilrettelegging er det fullt mulig å oppnå en god livskvalitet.

Forskjellen på idiopatisk hypersomni, narkolepsi og ekstrem trøtthet

Idiopatisk hypersomni

Uttalt søvndruckenhet med ekstrem forvirring og problemer med å våkne om morgenen

Konstant og intens søvnighet gjennom hele dagen, lange og lite oppfriskende lurer

Ofte forlenget nattesøvn, gjerne over ti timer, uten oppvåkninger

Narkolepsi

Kan inkludere katapleksi, som er plutselig tap av muskelkontroll ved sterke følelser

Plutselige og uimotståelige søvnattakk, men korte lurer kan virke oppfriskende

Ofte stykkevis og delt nattesøvn med hyppige oppvåkninger og mareritt

Ekstremt B-menneske

Ingen underliggende nevrologisk svikt, kun en biologisk klokke som er forskjøvet

Trøtthet på formiddagen, men føler seg helt uthvilt hvis man får sove uforstyrret

Normal eller lang søvntid, men forskjøvet utover natten og morgenen

Jonathans lange kamp mot søvnen i Oslo

Jonathan, en tjuefire år gammel student i Oslo, opplevde at han sov over tolv timer hver dag uten noen gang å føle seg våken. Han slet voldsomt med å fullføre forelesninger og glemte avtaler.

Hans første forsøk på å løse problemet var å drikke enorme mengder kaffe og tvinge seg opp med fem ulike alarmer. Dette førte bare til intens hjertebank og dyp frustrasjon da han likevel sovnet stående på bussen.

Vendepunktet kom da han innså at dette ikke handlet om latskap eller dårlig viljestyrke etter å ha lest om sjeldne søvnsykdommer. Han krevde en henvisning til søvnregistrering via fastlegen sin.

Etter grundige tester ved sykehuset fikk han påvist en sjelden nevrologisk svikt og startet med tilpassede våkenhetsregulerende medisiner. I dag klarer han å holde seg våken gjennom studiehverdagen, selv om han må akseptere at energien aldri blir helt som hos andre.