Kan sauer spise brennesle?

Kan sauer spise brennesle? Fordeler med tørket fôr

Kan sauer spise brennesle på en trygg måte gjennom vintersesongen? Utforsk hvordan denne næringsrike planten kan bidra til å drøye grovfôret og øke proteininnholdet i fôrrasjonen. Lær mer om de verdifulle egenskapene som gir dyrene et sunt og kostnadseffektivt alternativ uten negative konsekvenser.

Kan sauer spise brennesle på beite?

Svaret kan virke todelt, da det avhenger sterkt av om planten er fersk eller tørket. Svaret på om kan sauer spise brennesle er i utgangspunktet nei, ettersom de brennende hårene beskytter ugresset effektivt.

Sauen er et utpreget selektivt dyr på beite som plukker ut de saftigste gresstustene og urtene den liker aller best. Når sauene slippes på vårbeite, unngår de konsekvent brennesleklasene på grunn av den fysiske smerten planten påfører slimhinnene. Dette selektive beitemønsteret gjør at rotugraset ofte får dominere fritt og skyte nye lysskudd, særlig på områder som er godt gjødslet.

Nils, en sauebonde på Vestlandet, merket dette smertelig på kroppen i sin første sesong med 20 vinterfôra søyer. Han lot flokken gå på et stort innmarksbeite uten inndeling, i den tro at dyra ville rense opp alt av ugress. Etter tre uker var det saftige graset barbert bort, mens brennesla sto igjen som stolte, grønne øyer over hele arealet. Nils lærte raskt at store beiter gir dyra for god plass til å vrake uønskede planter - men det fantes en annen løsning på ugressproblemet.

Tørking forvandler ugress til proteinrikt superfôr

Hvis du slår brenneslen og lar den ligge til den er helt tørr, endrer situasjonen seg fullstendig. brennesle som dyrefôr har en ekstremt høy næringsverdi som kan måle seg med tradisjonelt kraftfôr når brennhårene først er uskadeliggjort.

Når brennesle tørkes eller ensileres, forsvinner den brennende effekten fullstendig fordi de giftsmidlene som sitter i hårene brytes ned. Tørket brennesle inneholder faktisk rundt 30% protein i tørrstoffet, i tillegg til store mengder kalsium og jern.^[1] Dette gjør planten til en utmerket, gratis ressurs for den som ønsker å drøye grovfôret eller øke proteiningrediensen i fôrrasjonen gjennom vinteren.

Det krever litt ekstra innsats å samle inn ugresset - og her syndet jeg grovt det første året. Jeg slo ned et stort felt med brennesle bak fjøset i juli, samlet buntene uten hansker, og brant meg så kraftig på underarmene at huden prikket i to døgn. Men etter fire dager med god lufttørking i skyggen var plantene sprø. Da jeg la det tørre ugresset inn i fôrhekken til søyene, ble det knasende spist opp på under ti minutter.

Hvordan brennesle sprer seg og bekjempes på sauebeite

Siden flokken din konsekvent unngår de levende plantene, vil ugresset raskt invadere beiteområdet hvis det ikke settes inn målrettede tiltak. Brennesla formerer seg med både frø og krypende grunne jordstengler som lett skyter nye lysskudd.

For å hindre at planten utkonkurrerer det gode beitegraset, må du slå arealet manuelt eller maskinelt. Siden røttene ligger grunt og lagrer store mengder energi, kreves det gjentatte runder for å sulte ut planten. storfè og brennesle viser at hva spiser sauen kan utvides med riktig skjøtsel og strategisk beitebussing der arealet slås rett etter at sauene er flyttet til utmark.

Slå brennesla regelmessig: Første slått ved stengelstrekning: Kutt plantene tidlig på våren før de rekker å blomstre og sette frø. Gjenta 2-3 ganger i sesongen: Ved å slå plantene regelmessig tvinger du rotsystemet til å bruke opp energien på gjenvekst. La det avkuttede ligge: Det avkuttede ugresset tørker på bakken i løpet av en dag eller to, og da vil sauene ofte ete det direkte fra bakken.

Brennesle som fôr: Sau vs Storfe

Sau

• Fører til spredning av ugresset fordi gresset rundt etes opp
• Nekter konsekvent å røre planten på grunn av følsomme lepper og slimhinner
• Ettertraktet tilleggsfôr med høyt opptak så fort brennhårene er visnet

Storfe (Anbefalt ugressrydder) ⭐

• Effektiv til mekanisk bekjempelse fordi tunge dyr tråkker i stykker jordstenglene
• Kan til en viss grad tråkke ned eller bite over eldre, grovere stengler
• Eter den med stor appetitt hvis den blandes inn i høytørke eller tørt høy

Kari og ugresskampen på fellesbeitet

Kari driver et småbruk i Trøndelag med 15 gammelnorsk spælsau. Det frodige beitet i skogskanten ble på få år invadert av tette kratt med brennesle, og flokken nektet plent å gå inn i de tetteste områdene.

Hun prøvde først å jage flokken tettere sammen med midlertidige gjerder for å tvinge dem til å beite. Resultatet ble stressede dyr som tråkket ned alt graset, mens de brennende stenglene ble stående urørt.

Vendepunktet kom da Kari innså at brennhårene måtte uskadeliggjøres mekanisk. Hun fant frem ryddesaga tidlig i august og la hele ugressfeltet flatt i sirlige rader under solen.

Etter to dager med solsteik hadde plantene tørket til grågrønt høy. Sauene stormet til og åt opp rubb og stubb, noe som reduserte behovet for innkjøpt vinterfôr og holdt ugresset i sjakk neste vår.