Har man alltid reklamasjonsrett?

Har man alltid reklamasjonsrett: Unntakene du må vite om

Mange tror feilaktig at har man alltid reklamasjonsrett sikrer forbrukeren uansett omstendighet ved alle typer kjøp. Å misforstå disse reglene skaper unødvendige konflikter og økonomiske tap. Sjekk gjeldende vilkår nøye for å unngå ubehagelige overraskelser.

Har man alltid reklamasjonsrett i Norge?

Det korte svaret er nei; du har man alltid reklamasjonsrett, og om du har det, avhenger det fullstendig av hvem du kjøper varen av og hva slags type kjøp det er snakk om. Dette er et spørsmål som ofte skaper hodebry for forbrukere, spesielt når en nyinnkjøpt gjenstand plutselig svikter.

Når gjelder de ulike lovene for kjøp?

For å forstå hvilke rettigheter du har, må du se på avpartene i transaksjonen: Kjøp fra privatperson: Når du handler brukt fra en annen privatperson, for eksempel via bruktmarkedet på nettet, er det kjøpsloven som gjelder. Her er reglene langt mer fleksible for avtalt frihet. Kjøp fra bedrift (forbrukerkjøp): Hvis du som privatperson kjøper en vare fra en profesjonell selger eller en butikk, er du beskyttet av reklamasjonsrett forbrukerkjøp regler. Kjøp mellom bedrifter (B2B): reklamasjonsrett bedrift til bedrift reguleres av egne avtaler og kjøpsloven med andre frister, hvor man i stor grad kan avtale seg bort fra standarder.

Forskjellen på 2 og 5 års reklamasjonsfrist

Når du handler i en vanlig butikk som forbruker, opererer loven med to hovedfrister for hvor lang reklamasjonsrett har man på en mangel: 1. 2 års frist: Gjelder for vanlige varer som ikke er ment å vare veldig lenge. 2. 5 års frist: Gjelder for ting som ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, slik som mobiltelefoner, annen elektronikk, hvitevarer eller biler.

Når det gjelder klage på kjøp fra privatperson, er hovedregelen en reklamasjonsfrist på 2 år. Likevel kan denne fristen lovlig avtales bort eller begrenses, for eksempel ved at varen selges som den er. Dette gjør at risikoen ved å handle brukt privat er betydelig høyere enn å handle i butikk.

Hva betyr egentlig rimelig tid?

Selv om du befinner deg innenfor 2- eller 5-årsfristen, kan du miste retten til å klage hvis du venter for lenge med å si fra. Loven krever at du gir beskjed til selgeren innen rimelig tid etter at du oppdaget - eller burde ha oppdaget - feilen. Hva som regnes som rimelig tid, er ofte et skjønnsspørsmål, men en generell hovedregel i norsk rettspraksis er at en reklamasjon som fremmes innen to måneder alltid må regnes som tidsnok.

Sammenligning av reklamasjonsrett basert på kjøpstype

Privatkjøp (Mellom privatpersoner)

- Kan avtales bort eller begrenses ('som den er')

- Utgangspunkt på 2 år

- Kjøpsloven

Forbrukerkjøp (Fra bedrift til privat)

- Kan ikke fravikes til ugunst for forbrukeren

- 2 år eller 5 år avhengig av varetype

- Forbrukerkjøpsloven

Bedriftskjøp (B2B)

- Kan fravikes i nokså stor utstrekning

- Bestemmes i stor grad av avtaler mellom partene

- Kjøpsloven med avtalefrihet

Kjøp av brukt mobil på nettet

Ola fant en brukt mobiltelefon på en nettside og kjøpte den av en privatperson som oppga at telefonen fungerte som den skulle, uten noen videre garantier.

Et par måneder senere sluttet plutselig hovedkortet å fungere. Da Ola tok kontakt med selgeren for å klage, fikk han til svar at mobilen ble solgt "som den er" og at privatpersonen ikke ville ta ansvar.

Ola trodde først han hadde mistet alle rettigheter, men sjekket regelverket og innså at kjøpsloven gir en frist på 2 år, med mindre annet faktisk er gyldig avtalt.

Selv om fristen i loven formelt var til stede, viste det seg vanskelig å nå frem ettersom ansvaret var begrenset i salget, noe som lærte Ola verdien av å sjekke betingelsene nøye ved bruktkjøp.