Hva regnes ikke som varsling om kritikkverdige forhold?

Når er det ikke varsling om kritikkverdige forhold?

Varslingsloven skal beskytte de som melder fra om kritikkverdige forhold i arbeidslivet. Men loven gjelder ikke alle typer uenigheter eller klager. Det er viktig å skille mellom varsling som omfattes av loven og saker som faller utenfor. Enkelte klager, selv om de kan være alvorlige for den enkelte, regnes ikke som varsling i lovens forstand.

Fokus på samfunnsmessige konsekvenser: Hovedprinsippet er at varsling om kritikkverdige forhold handler om forhold som går ut over den enkeltes personlige misnøye. Varsling omfatter forhold som potensielt kan skade andre, organisasjonen eller samfunnet som helhet. Det er de samfunnsmessige konsekvensene som er avgjørende, ikke den enkeltes opplevelse av urettferdighet.

Eksempler på forhold som ikke regnes som varsling:

• Personlige arbeidsforhold: Misnøye med lønn, arbeidstid, arbeidsmengde eller arbeidsvilkår er typiske eksempler. Selv om lønnen er for lav, eller arbeidsmengden urimelig høy, er dette først og fremst et individuelt problem som skal løses gjennom interne kanaler som for eksempel drøfting med nærmeste leder eller fagforening.
• Personkonflikter: Uenigheter eller konflikter mellom kollegaer faller vanligvis utenfor varslingslovens virkeområde. Dette gjelder også mobbing eller trakassering dersom det kun rammer varsleren selv. Dersom mobbingen derimot er systematisk og påvirker flere, kan det derimot utgjøre et varslingstilfelle.
• Faglige uenigheter: Uenigheter i faglige spørsmål, som for eksempel uenighet om en bestemt metode eller tilnærming i et prosjekt, er ikke varsling så lenge det ikke er knyttet til kritikkverdige forhold som ulovlig virksomhet eller grov uforsvarlig opptreden.
• Klager på enkeltvedtak: En klage på et enkeltvedtak fra lederen, som for eksempel en avvisning av ferieønske, er ikke et varslingstilfelle. Dette er en ordinær klageprosess som skal håndteres gjennom de etablerte kanalene.

Viktig presisering: Grensen mellom en personlig klage og varsling kan være uklar. Dersom en personlig konflikt også avslører et systematisk problem eller en kritikkverdig praksis som påvirker flere enn varsleren, kan det likevel kvalifisere som varsling. For eksempel kan gjentatte personkonflikter med samme leder avsløre en ledelsesstil som skaper et uforsvarlig arbeidsmiljø for flere ansatte.

Konklusjon: Varslingsloven er et viktig verktøy for å beskytte personer som melder fra om alvorlige kritikkverdige forhold. Det er imidlertid viktig å være klar over hva loven ikke dekker. Å forstå forskjellen mellom en personlig klage og en varsling er avgjørende for å unngå misbruk av ordningen og for å sikre at loven brukes på riktig måte. Tviler man, bør man søke råd hos fagforening eller andre relevante instanser.

#Klage #Spørsmål #Uenighet