Hvem har ikke rett på bostøtte?

Hvem har ikke rett på bostøtte? Altså, seriøst? Det koker i meg hver gang jeg tenker på det der. Jeg blir så sinna! Det er jo så urettferdig at folk i kollektiv, stort sett, blir nektet bostøtte. Som om det alltid er et valg å dele kjøkken med fem andre, eller å dele et bittelite bad med folk du knapt kjenner. Det er det jo ikke!

Husker du den venninna mi, Line? Hun studerte kunst, jobbet deltid på en kaffebar og levde på lån og håp. Å finne en leilighet alene var utelukket – økonomisk sett, i alle fall. Så hun bodde i kollektiv. Og gjett hva? Søknaden hennes om bostøtte ble avvist. Avvist! Til tross for at hun knapt hadde penger til mat, og måtte gå med hull i skoene. Jeg mener, hvor er rettferdigheten i det?

Mange studenter, unge voksne, folk med nedsatt funksjonsnivå – de må ofte bo i kollektiv. Det er ikke et luksusvalg. Noen ganger er det det eneste alternativet. Og at systemet liksom straffer dem for det, ved å nekte dem bostøtte, det synes jeg er helt forferdelig. Jeg leste et sted – eller kanskje jeg hørte det på radio, husker ikke helt – at det er snakk om ti tusen studenter som hvert år blir nektet bostøtte av denne grunnen. Ti tusen! Det er jo et enormt tall!

Det er selvsagt unntak, noen få som slipper gjennom nåløyet, men systemet må bli mye mer fleksibelt. Det burde være behovet, ikke boforholdet, som avgjør om man har krav på støtte. Det er jo det som er poenget, ikke sant? Å hjelpe de som sliter økonomisk. Det er ikke rakettforskning. Det føles bare så… hjerteløst. Som om systemet er designet for å gjøre livet enda vanskeligere for de som allerede har det tøft. Jeg forstår det bare ikke. Det må da være mulig å lage et system som er mer rettferdig, mer menneskelig?