Hva slags blomster kan man spise?

Spiselige blomster: Trygge hageplanter vs giftige

Å vite hva slags blomster kan man spise gir deg trygghet til å pynte maten med fargerike vekster uten helserisiko. Man bør alltid velge økologiske og ubesprøyde planter for å unngå skadelige kjemikalier i matlagingen.

Hvilke hageblomster er trygge å spise?

Spiselige blomster kan forvandle en vanlig salat eller kake til et fargerikt kunstverk, men det krever forsiktighet. Det finnes mange trygge hageblomster - og her er det viktig å skille observasjon fra antagelse. De mest brukte og velkjente hageblomstene inkluderer kan man spise stemorsblomst, blomkarse, kornblomst, ringblomst og vanlige hageroser.

Sannheten er at mange begynner i feil ende når de skal sanke fra hagen. Blomstene har et vanninnhold som typisk ligger på over 80%, noe som gjør at de raskt tar opp stoffer fra omgivelsene. En omfattende analyse av vanlige beskrevne hageblomster indikerer at de faktisk kan inneholde helseskadelige eller irriterende stoffer hvis man spiser feil deler eller feil arter.^[2] Jeg husker den første gangen jeg plukket syriner til en dessert - fingrene mine var dekket av pollen, og smaken ble utrolig bitter fordi jeg ikke fjernet de grønne stilkene.

Det tok meg tre forsøk å innse at kun de rene kronbladene gir den milde, søtlige opplevelsen man faktisk ønsker i maten.

De tryggeste klassikerne for nybegynnere

Hvis du er usikker på hvor du skal starte, bør du holde deg til de absolutte klassikerne som er enkle å artsbestemme. Stemorsblomst (Viola tricolor): Har en mild, fløyelsaktig tekstur og en smak av gress. Perfekt som spiselige blomster til kake. Blomkarse (Tropaeolum majus): Gir en skarp, pepperaktig smak som minner sterkt om reddik. Kronbladene er ypperlige i friske salater. Ringblomst (Calendula officinalis): Kronbladene har en lett krydret smak og kan brukes som en rimelig erstatning for safran i risretter.

Kritiske advarsler og giftige forvekslinger i hagen

Ingen bør spise en blomst uten en absolutt, hundre prosent sikker artsidentifikasjon på forhånd. Flere av våre mest vanlige prydplanter er ekstremt giftige - og i verste fall dødelige - selv i svært små mengder. Blomster som liljekonvall, revebjelle, storhjelm og gullregn må aldri under noen omstendigheter havne på pyntefatet.

La oss være ærlige: naturen bryr seg ikke om estetikk. En vitenskapelig laboratorietest av populære restaurantblomster avslørte at mange av dem inneholdt naturlige innholdsstoffer som vakte bekymring blant forskere. Dette betyr ikke at alt er farlig. Men det understreker risikoen. For eksempel er det en klassisk tabbe å forveksle blader av den dødelige høsttidløsen med den spiselige ramsløken. Høsttidløs har en dødelig dose på en viss mengde per kilo kroppsvekt, noe som betyr at et enkelt feilgrep kan få katastrofale følger.^[4] Akutt panikk oppstår fort hvis man gjør feil. Ring Giftinformasjonen straks hvis uhellet er ute.

Når jeg snakker med folk om dette, merker jeg ofte en farlig trend. Mange tror at alt som selges i vanlige blomsterbutikker eller hagesentre kan spises fordi det ser pent ut. Feil. Disse plantene er nesten uten unntak behandlet med kraftige sprøytemidler. Kommersielle prydplanter produseres for syns skyld, ikke for magen. Rester av plantevernmidler på disse blomstene kan langt overskride de tillatte grensene for matvarer. Hold deg unna kjøpeblomster.

Trinnvis veiledning for klargjøring og rensing

Riktig klargjøring fjerner bitter smak og reduserer risikoen for allergiske reaksjoner betydelig. Prosessen handler om å isolere de spiselige blomster liste delene - hovedsakelig kronbladene - fra de reproduktive og bitre organene. Dette enkle grepet forbedrer smaksopplevelsen dramatisk og fjerner unødvendig pollen.

Selve rensingen krever tålmodighet og en stødig hånd. Du må fjerne griffelen, pollenbærerne og de grønne begerbladene på baksiden av blomsten. Pollen inneholder konsentrerte allergener som kan utløse sterke reaksjoner, og tørre pollenbærere smaker uansett som gammelt støv. Etter fjerning bør blomstene skylles forsiktig i en bolle med kaldt vann - aldri under rennende kran, da det ødelegger de tynne kronbladene - før de legges til tørk på et kjøkkenpapir.

Hvis du ikke skal bruke dem umiddelbart, kan de oppbevares i en lufttett beholder i kjøleskapet. Der holder de seg friske i opptil 3 til 4 dager dersom fuktigheten balanseres med et lett fuktet papir.

Er næringsinnholdet i blomster verdt å spise?

Blomster er mer enn bare fargerik pynt på maten - de bidrar også med reelle næringsstoffer. Vitaminer, antioksidanter og mineraler finnes i varierende mengder i de ulike spiselige kronbladene. Næringsprofilen til mange hvilke blomster er spiselige minner faktisk sterkt om tradisjonelle grønne bladgrønnsaker som spinat.

Folk flest blir overrasket over fiberinnholdet når de ser på tallene. Mengden total kostfiber i tørkede spiselige blomster varierer voldsomt, men kan ligge i et bredt spekter per 100 gram tørket masse. Dette er ekstremt høyt - og det betyr at blomstene fungerer utmerket som prebiotika for tarmfloraen. I tillegg har analyser vist at askeinnholdet, som representerer det totale mineralinnholdet, varierer betydelig avhengig av voksested og art.^[6]

Menge tror at man må spise enorme mengder for å merke noe, men i min erfaring som gartner handler det om den jevne oppsamlingen av antioksidanter som for eksempel anthocyaniner over tid. Spis litt hver dag.

Sammenligning av populære spiselige blomster

Forskjellige blomster har svært ulike egenskaper når det gjelder smak, tekstur og best egnede bruksområder i matlagingen.

Blomkarse

• Kort holdbarhet, bør plukkes og spises samme dag for best tekstur
• Friske sommersalater, potetsalater, kremost og urtesmør
• Kraftig, skarp og utpreget pepperaktig smak som minner om reddik

Stemorsblomst

• God holdbarhet, kan lagres i kjøleskap i 3 til 4 dager under rette forhold
• Kakepynt, dekorasjon på desserter, frosset ned i isbiter til drinker
• Meget mild, nøytral og svakt søtlig smak med fløyelsaktig munnfølelse

Ringblomst

• Svært god holdbarhet ettersom kronbladene egner seg utmerket til tørking
• Tørkede kronblader i supper, gryteretter eller som fargegiver i ris
• Lett krydret, litt bitter og svakt medisinsk smak i rå tilstand

Hannes erfaring med sanking til sommerfesten: Fra kaos til suksess

Hanne, en hageentusiast på 34 år fra Larvik, ønsket å imponere gjestene i et familieselskap med hjemmebakte kaker pyntet med fargerike blomster fra egen hage. Hun manglet erfaring med spising av blomster og fryktet allergiske reaksjoner blant barna.

Første forsøk ble en fiasko da hun klippet hele klaser med syriner og strødde over kremkaken uten rensing. Gjestene spyttet ut de bitre grønne stilkene og klaget over en tørr, støvete munnfølelse fra alt pollenet.

Vendepunktet kom da hun innså feilen og lærte seg anatomien til blomstene. Hun plukket en ny ladning med friske stemorsblomster, fjernet alt av pollenbærere og skylte kronbladene forsiktig i kaldt vann.

Resultatet ble en fantastisk flott kake der gjestene trygt kunne spise opp dekorasjonen, noe som førte til null allergiske plager og en herlig kakeopplevelse for alle de 15 oppmøtte gjestene.