Hva bør man ha på seg på tur?

Hva bør man ha på seg på tur? Lær trelagsprinsippet

Riktig bekledning er avgjørende for en behagelig opplevelse i naturen. Ved å velge hva bør man ha på seg på tur med omhu, unngår du å bli våt og kald underveis. God planlegging beskytter mot skiftende værforhold og øker sikkerheten betydelig. Utforsk detaljene for å sikre en trygg og komfortabel fjelltur.

Hva bør man ha på seg på tur?

For å kle deg riktig på tur bør du følge kle seg etter trelagsprinsippet: et fukttransporterende lag innerst, et isolerende mellomlag og et vind- og vanntett ytterlag. Valget av klær kan virke overveldende, men det handler i bunn og grunn om å regulere kroppsvarmen effektivt slik at du verken blir for varm eller for kald.

Dette spørsmålet har ofte flere svar avhengig av årstid og intensitet, men grunnprinsippene forblir de samme for de fleste turer i norsk natur. Men det er én ting mange overser når de planlegger bekledningen - og det er forskjellen på aktiv varme og pausevarme. Jeg skal forklare nøyaktig hvordan kle seg på tur og hvorfor dette skiller suksess fra fiasko i avsnittet om pauser nedenfor.

Lag 1: Det innerste laget som holder deg tørr

Det innerste laget skal sitte tett på kroppen og ha som hovedoppgave å transportere fuktighet bort fra huden. Her står valget som regel mellom ull eller superundertøy på tur. Ull er det tryggeste valget for de fleste fordi det beholder isolasjonsevnen selv om det blir vått, noe som reduserer faren for nedkjøling betydelig.

Bruk av ull innerst holder bedre på varmen sammenlignet med bomull når plagget er fuktig.^[1] Jeg husker min første ordentlige fjelltur hvor jeg insisterte på å gå i en vanlig bomullst-skjorte under jakken. Etter en time med stigning var jeg klissvåt av svette, og da vi nådde toppen og vinden traff meg, begynte jeg å skjelve ukontrollert. Bomull suger til seg fuktighet og tørker utrolig sakte. Det lærte meg en lekse jeg aldri glemmer: kast bomullen.

Lag 2: Mellomlaget som holder på varmen

Mellomlagets oppgave er å fange luft og skape isolasjon. Typiske valg her er en tynn ullgenser, en fleecejakke eller en tynn dunjakke. Fordelen med mellomlaget er at det skal være enkelt å ta av og på etter behov. Er det en varm dag, kan dette laget ligge i sekken mens du går, men det må frem så snart du stopper.

Luft er den beste isolatoren vi har. En god fleece eller ullgenser skaper små luftlommer som holder på kroppsvarmen din. Mange gjør feilen med å bruke lag på lag prinsippet klær og velge et for tykt mellomlag som gjør at de svetter for mye under aktivitet. Laget bør ha en viss pusteevne for å slippe ut overskuddsvarmen fra lag én. Fleecematerialer har ofte en tørketid som er raskere enn tradisjonelle ullplagg,^[2] noe som gjør dem populære på turer med høy intensitet.

Lag 3: Ytterlaget som beskytter mot elementene

Ytterlaget, ofte kalt skallbekledning, skal beskytte deg mot vind og regn. En god skalljakke bør være både vind- og vanntett, men samtidig ha ventilasjonsmuligheter. I tørt vær kan en enkel vindjakke ofte være mer behagelig da den puster bedre enn en kraftig regnjakke.

Vind kan øke den effektive kulden dramatisk. En vindstyrke på 10 meter i sekundet ved 0 grader føles som minus 7 grader på bar hud.^[3] En god skalljakke fungerer som et skjold som hindrer at den oppvarmede luften i mellomlaget blåser bort. Men her er en liten innrømmelse - i starten kjøpte jeg alltid de dyreste pro-jakkene og lurte på hva har man på seg på fjelltur. Etter hvert innså jeg at ventilasjonsåpninger under armene er viktigere enn selve vannsøylen på stoffet når man faktisk er i bevegelse.

Hva har man på seg på fjelltur for å unngå pauserysninger?

Her er det kritiske punktet jeg nevnte i starten: pausene. Når du slutter å bevege deg, synker varmeproduksjonen i kroppen umiddelbart, breaths fordampingen av svette fortsetter å kjøle deg ned. Den største feilen turgåere gjør, er å vente med å ta på seg mer klær til de begynner å fryse. Du må ta på deg pausejakken før du blir kald.

En tynn dunjakke eller en tykkere ullgenser bør alltid ligge øverst i sekken. Kroppstemperaturen din kan falle med flere grader i løpet av bare 10-15 minutter i ro hvis du ikke isolerer med en gang. Jeg har sett det skje hundre ganger - folk setter seg ned for å spise matpakken i svett undertøy, og fem minutter senere hakker de tenner. Gjør det til en vane: Ryggsekk av, jakke på. Alltid.

Ull vs. Superundertøy (Syntetisk)

Ullundertøy

1. Naturlig motstandsdyktig mot lukt, kan brukes flere dager på rad
2. God, men tørker noe saktere enn syntetiske materialer
3. Varmer selv når det er vått, ideelt for roligere turer eller kaldt vær

Superundertøy (Syntetisk)

1. Begynner raskt å lukte svette på grunn av bakterievekst i fibrene
2. Overlegen evne til å flytte fukt vekk fra huden og tørker svært raskt
3. Lite isolasjon når det er vått, fungerer best ved høy intensitet

Lars sin lærepenge på Hardangervidda

Lars, en ivrig mosjonist fra Oslo, skulle gå sin første langtur på fjellet i september. Han følte seg sprek og pakket lett, med kun en tynn vindjakke og en bomullsgenser som ekstra skift i sekken.

Første forsøk gikk greit helt til tåka kom og temperaturen sank fra 12 til 4 grader på en time. Lars ble våt av svette i bakkene, og bomullsgenseren i sekken var allerede blitt fuktig av kondens i sekken.

Han innså at han ikke klarte å få varmen tilbake selv med rask gange. Heldigvis møtte han en erfaren turgåer som lånte ham et sitteunderlag og en ekstra ulltrøye som han kunne ha rett på huden.

Etter 30 minutter med ull innerst merket Lars at skjelvingen avtok. Han lærte at bomull er 'døden' på tur og har siden 2026 alltid med seg tørt ullskift og en dunjakke uansett værmelding.