Hva er de viktigste bærekraftsmålene?

Hva er de viktigste bærekraftsmålene i dagens samfunn?

Mange lurer på hva er de viktigste bærekraftsmålene og hvordan disse påvirker både samfunnsutvikling og hverdagen vår. En god oversikt gjør det enklere å forstå hvilke områder som prioriteres høyest fremover. Les videre for å få en klar gjennomgang av de mest sentrale målene og deres betydning.

Hva er de viktigste bærekraftsmålene?

Svaret avhenger av hvilket perspektiv og hvilke utfordringer man prioriterer i en gitt sammenheng, men generelt regnes utrydding av fattigdom og sult, likestilling og styrking av globalt partnerskap for utvikling blant de viktigste bærekraftsmålene. Flere av disse er bygget videre på tidligere internasjonale avtaler, mens enkelte delmål fra Tusenårsmålene har blitt oppgradert til egne hovedmål.

I løpet av over ti år med arbeid innen internasjonalt utviklingssamarbeid har jeg sett hvordan folk ofte blir overveldet når de møter listen over alle de 17 målene og tilhørende 169 delmål. Det føles nesten umulig å gripe fatt i alt samtidig. Men her er en viktig detalj som de fleste oversikter hopper bukk over - det finnes en helt avgjørende mekanisme som binder disse målene sammen, og jeg skal avsløre den i seksjonen om globalt partnerskap lenger nede. Først må vi se på selve fundamentet.

De grunnleggende pilarene: Fattigdom, sult og likestilling

Utrydding av ekstrem fattigdom (mål 1) og utrydding av sult (mål 2) utgjør selve grunnmuren i FNs felles arbeidsplan for viktigste mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Uten at mennesker får dekket helt basale fysiske behov som næringsrik mat og økonomisk trygghet, vil fremgang på andre samfunnsområder være svært vanskelig å oppnå.

La oss være ærlige - tallene bak disse utfordringene er fortsatt dystre, selv etter mange års innsats. Rundt 700 millioner mennesker lever fremdeles i ekstrem fattigdom globalt, og omtrent 733 millioner mennesker opplever kronisk sult. Da jeg besøkte et lokalt matsikkerhetsprosjekt i Øst-Afrika for noen år siden, kjente jeg på en dyp frustrasjon over hvor sakte byråkratiet beveger seg når det gjelder å få frem ressurser til tørkerammede områder. Lukt av støv og synet av uttørkede avlinger gjør slike globale statistikker smertefullt virkelige.

Hvorfor likestilling (mål 5) fungerer som en katalysator

Likestilling mellom kjønnene er ikke bare en grunnleggende menneskerettighet, men også en nødvendig forutsetning for en fredelig og velstående verden. Når kvinner og jenter får lik tilgang til utdanning, helsetjenester og anstendig arbeid, løftes hele lokalsamfunn.

Sjelden ser man et utviklingstiltak med større ringvirkninger enn å investere i jenters skolegang. Mange tror fortsatt at likestilling kun handler om rettferdighet i arbeidslivet - vel, det er en stor del av det, men i realiteten handler det like mye om økonomisk overlevelse for sårbare familier. Flere studier har pekt på at dersom kvinner hadde samme rolle i arbeidsmarkedet som menn, kunne det globale bruttonasjonalproduktet økt betraktelig. Det er rett og slett dårlig samfunnsøkonomi å holde halve befolkningen tilbake.

Fra Tusenårsmålene til dagens 17 bærekraftsmål: Hva ble forfremmet?

FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals) tok over stafettpinnen etter Tusenårsmålene i 2015, og en av de største endringene var at flere tidligere delmål ble forfremmet til selvstendige hovedmål. Dette ga temaer som ulikhet, bærekraftig forbruk, klima og fred langt høyere politisk tyngde og synlighet enn tidligere.

Dette neste punktet overrasker de fleste som ikke har studert utviklingshistorie i detalj. Tusenårsmålene besto kun av 8 overordnede mål og gjaldt i praksis bare for utviklingsland, mens rike land slapp unna med å gi bistand. Jeg gjorde selv den feilen tidlig i karrieren at jeg antok de nye målene bare var en penere innpakning av de gamle. Det tok meg et halvt år med intensivt analysearbeid å innse hvor dyptgripende skiftet faktisk var. Plutselig ble Norge og andre industriland stilt til veggs for sitt eget overforbruk og sine klimautslipp.

Nye selvstendige mål som endret spillereglene

Blant de mest markante nykommerne som ble løftet frem fra å være underpunkter til å bli fulle hovedmål, finner vi blant annet: Mål 10 - Mindre ulikhet: Tidligere var fordeling av goder kun bakt inn som et delperspektiv under fattigdomsbekjempelse, men voksende forskjeller innad i og mellom land krevde et eget mål.

Mål 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon: Bærekraftig ressursbruk var før gjemt bort under et generelt miljømål, men er nå en selvstendig pilar for grønn omstilling.

Mål 13 - Stoppe klimaendringene: Klima gikk fra å være et deltema til å bli et av de mest presserende hovedmålene på den globale agendaen. Mål 16 - Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner: Godt styresett og rettsstatsprinsipper ble anerkjent som helt avgjørende for at all annen utvikling skal vare.

Globalt partnerskap: Nøkkelen som binder alt sammen

Mål 17 om å styrke gjennomføringsmidlene og fornye det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling regnes av mange eksperter som det aller viktigste bindeleddet i hele rammeverket. Uten internasjonalt samarbeid, finansiering og teknologioverføring vil de 16 første målene forbli urealistiske ambisjoner på papiret.

Her er den avgjørende mekanismen jeg nevnte helt i starten av artikkelen: gjensidig avhengighet gjennom forpliktende partnerskap. Du kan ikke utrydde sult uten å adressere klimaendringer, og du kan ikke løse klimakrisen uten grønn teknologi og kapitalflyt fra rike til fattige land. I praksis har jeg sett utallige velmente lokale prosjekter kollapse etter to år fordi man manglet langsiktig finansiering og kunnskapsdeling på tvers av landegrenser. Samarbeid er ikke bare et pent ord i festtaler. Det er selve motoren.

Hvordan påvirker globale bærekraftsmål nasjonalt og lokalt arbeid?

Selv om bærekraftsmålene er vedtatt av FNs medlemsland på globalt nivå, skjer den faktiske gjennomføringen lokalt i kommuner, bedrifter og sivilsamfunn. Norske kommuner bruker i dag målene aktivt som styringsverktøy i alt fra arealplanlegging til innkjøpsordninger og folkehelsearbeid.

Mange tror at dette bare er en oppgave for utenriksdepartementet og store bistandsorganisasjoner. Helt feil. Når en norsk kommune bestemmer seg for å kutte matsvinn på sykehjem (mål 12) eller legge til rette for trygge sykkelveier som reduserer biltrafikk (mål 11 og 13), er det direkte bærekraftsarbeid i praksis. Den vanlige oppfatningen er at globale mål er for fjerne til å bety noe i hverdagen, men etter min erfaring er det nettopp når målene brytes ned til konkrete lokale tiltak at folk virkelig engasjerer seg. Det skaper eierskap.

Tusenårsmålene vs. Bærekraftsmålene: De viktigste forskjellene

Tusenårsmålene (2000-2015)

• Utarbeidet hovedsakelig av en liten gruppe eksperter i FN-systemet

• Fokuserte primært på utviklingsland, med rike land i rollen som givere

• Grunnleggende sosial utvikling som bekjempelse av ekstrem fattigdom, barnedødelighet og smittsomme sykdommer

• Besto av 8 overordnede mål og 21 konkrete delmål

Bærekraftsmålene (2015-2030)

• Resultat av verdens største demokratiske høringsprosess med innspill fra millioner av mennesker

• Universelle mål som gjelder likt for alle FNs medlemsland, inkludert rike industriland

• Balanserer tre dimensjoner: økonomisk vekst, sosial inkludering og miljømessig bærekraft

• Omfatter 17 hovedmål og 169 delmål for en helhetlig tilnærming

Fra papirmål til grønn omstilling i en norsk mellomstor bedrift

Kari, bærekraftsansvarlig i en produksjonsbedrift i Drammen, fikk i oppdrag å integrere FNs bærekraftsmål i selskapets strategi. Hun følte seg helt overveldet av alle de 17 målene og visste ikke hvor hun skulle begynne.

Først prøvde hun å lage en handlingsplan som dekket samtlige 17 mål for å imponere styret. Resultatet ble et uoversiktlig dokument på 60 sider som ingen i organisasjonen forsto eller brukte i hverdagen.

Etter måneder med frustrasjon innså Kari at hun måtte velge bort det meste og heller fokusere på kjernevirksomheten. Hun snevret innsatsen inn til mål 12 (ansvarlig forbruk) og mål 17 (partnerskap med underleverandører).

I løpet av ett år reduserte bedriften sitt produksjonsavfall med 28 prosent og kuttet energiforbruket betraktelig, noe som viste at spisset fokus gir reelle resultater.