Hvor mye klær blir kastet i løpet av et år?

Hvor mye klær blir kastet i løpet av et år? Data mangler

Spørsmålet om hvor mye klær blir kastet i løpet av et år reiser viktige miljøspørsmål over hele verden. Uten korrekte oversikter risikerer samfunnet usikkerhet rundt ressursbruk og avfallshåndtering. Å forstå utfordringene knyttet til tekstilsvinn bidrar til økt bevissthet og bedre forbruksvaner i hverdagen.

Det svimlende omfanget av klesavfall

Mengden klær som blir kastet i løpet av et år er så enorm at det kan være vanskelig å forestille seg, og tallene endrer seg raskt avhengig av om vi ser på situasjonen globalt eller her hjemme i Norge. Svaret avhenger i stor grad av hvilken del av avfallsstrømmen vi måler, men problemet har uansett nådd et kritisk punkt over hele verden. Det er ikke lenger bare snakk om fulle søppelbøtter, men om hele landskaper som endres av tekstiler.

Globalt blir det produsert rundt 92 millioner tonn tekstilavfall hvert eneste år. For å sette dette i et perspektiv du faktisk kan se for deg: Det tilsvarer at en hel søppelbil full av klær lander på en søppelfylling eller kjøres til forbrenning hvert eneste sekund, døgnet rundt. Klesproduksjonen ble doblet i perioden fra 2000 til 2015, samtidig som tiden vi faktisk bruker og beholder et klesplagg sank med nesten 36 prosent. Vi kjøper mer, bruker det kortere, og kaster det raskere.

I løpet av det siste året har klesavfallet i Norge også skutt i været, mye på grunn av en eksplosiv økning i netthandel fra billige utenlandske aktører. Bare i fjor kastet nordmenn hele 44.461 tonn klær og tekstiler rett i restavfallet. Det betyr at enorme mengder tekstiler går rett til energigjenvinning - som er et finere ord for oppvarming gjennom forbrenning. Vekten av det vi kaster på ett år i Norge tilsvarer mer enn fire Eiffeltårn.

Hvor havner klærne som sendes bort?

Når vi rydder i skapet og oppdager klær vi ikke lenger bruker, gjør mange av oss det vi tror er en god gjerning - vi pakker dem i poser og leverer dem til gjenbruk. Men her skjuler det seg en sannhet som overrasker de fleste. Markedet for ombruk og videresalg innad i Norge er nemlig forsvinnende lite sammenlignet med det enorme berget av nye klær som pøses ut i butikkene. Det finnes rett og slett ikke nok kjøpere her til lands for alt vi kvitter oss med.

Nær 97 prosent av alle brukte tekstiler som samles inn i Norge, blir eksportert direkte ut av landet. Vi sender problemet videre til lavinntektsland i Asia, Afrika og Sør-Amerika som mangler infrastruktur til å håndtere avfallet. Det som starter som en veldedig donasjon fra et kleskap i Norge, ender altfor ofte opp som en miljøbelastning på den andre siden av jordkloden fordi klærne enten er for slitte eller har så dårlig kvalitet at ingen vil kjøpe dem.

Et av de mest rystende eksemplene på denne globale krisen finner vi i Atacama-ørkenen i Chile. Dette tørre, sårbare naturområdet har over tid utviklet seg til en gigantisk gravplass for billig mote fra Asia, USA og Europa. Hvert eneste år blir rundt 39.000 tonn med usolgte klær og brukte tekstiler dumpet ulovlig i denne ørkenen. Siden over 60 prosent av moderne klesplagg inneholder syntetiske, plastbaserte fibre som polyester, blir disse fjellene av klær liggende i naturen. Det kan ta opptil 200 år før de brytes ned.

Jeg glemmer aldri første gang jeg så satellittbilder av klesfjellene i Atacama. Det så ut som gigantiske, fargerike sanddyner, men det var altså snakk om t-skjorter, jakker og bukser - mange av dem helt nye med merkelappen intakt. Det var et skikkelig slag i magen. Det fikk meg til å innse hvor absurd systemet vårt er, der det er billigere for store kjeder å sende usolgte kolleksjoner halvveis rundt jorden for å dumpes i en sårbar ørken, fremfor å sørge for at de blir brukt eller resirkulert ordentlig.

Hva skjer med tekstilene vi kaster hjemme?

Det meste av det som kastes i restavfallet i norske husholdninger går som nevnt rett til forbrenning, men analyser av søppelen vår viser at vi kaster utrolig mye som har stor verdi. Vi behandler tekstiler som engangsartikler, og kaster dem så snart en søm revner eller vi går lei av fargen. Men det er en detalj ved dette systemet som de fleste overser - og det er en feil som koster oss dyrt både økonomisk og miljømessig.

Hele 77 prosent av de tekstilene som nordmenn kaster i søppelkassen i dag, kunne faktisk vært reddet gjennom ombruk, reparasjon eller materialgjenvinning. Plukkanalyser viser at rundt 40 prosent av det kasserte volumet er i så god stand at det kunne vært brukt igjen direkte eller etter en enkel reparasjon. Resten kunne ha blitt brutt ned til nye fibre. Likevel blir nesten alt brent fordi vi mangler et effektivt sorteringssystem for ødelagte tekstiler.

For å snu denne utviklingen innføres det strengere regler. Fra 1. januar 2027 trer en ny og utvidet produsentansvarsordning i kraft i Norge. Dette betyr at kleskjeder og selskaper som produserer og importerer klær, selv må ta regningen for innsamling, sortering og gjenvinning når produktene deres ender som avfall. Målet er å tvinge bransjen til å lage klær med høyere kvalitet som varer lenger, og som faktisk er mulige å resirkulere.

Hvor havner klesavfallet? En sammenligning av volum

Globalt tekstilavfall totalt

• Rundt 92 millioner tonn

• Én full søppelbil med klær som tømmes hvert eneste sekund

• Overproduksjon i klesindustrien og ekstrem vekst innen billig hurtigmote

Klesdumpingen i Atacama-ørkenen

• Rundt 39.000 tonn

• Fjell av klær dumpet ulovlig i naturen som er synlige fra verdensrommet

• Eksport av usolgte varer og ubrukelige gjenbruksklær fra vestlige land

Norsk restavfall (kun tekstiler) ⭐

• Rundt 44.461 tonn

• Vekten av mer enn fire og et halvt Eiffeltårn rett i søpla

• Høyt forbruk per innbygger og manglende kildesortering i hjemmene

Jonathans shoppestopp: Kampen mot impulskjøp på nett

Jonathan, en 26 år gammel student i Bergen, innså at han hadde et problem da klesskapet ikke lenger gikk igjen, samtidig som han stadig bestilte billige pakker fra utenlandske nettbutikker sent på kvelden.

Han bestemte seg for å gjennomføre en streng shoppestopp i tre måneder. Den første måneden var brutal, og han holdt på å sprekke flere ganger når algoritmene i sosiale medier bombarderte ham med tidsbegrensede rabattkoder.

I stedet for å slette appene, logget han helt ut av betalingsløsningene og begynte å reparere de gamle favorittbuksene sine selv ved hjelp av instruksjonsvideoer. Han oppdaget at mestringsfølelsen ved å fikse et plagg ga det en helt ny verdi.

Etter tre måneder hadde han spart over 4.500 kroner, redusert egne klesinnkjøp til null, og utviklet en sunn skepsis til billige trender som har endret forbruksmønsteret hans permanent.