Når kom sigaretter med filter?

Når kom sigaretter med filter: Vekst fra 1965 til 1975

Når kom sigaretter med filter markerer et historisk skifte drevet av helsebekymringer og industriens behov for overlevelse. Overgangen skjedde gradvis, hvor de filterløse variantene lenge dominerte markedet før ny teknologi overtok. Tidlige versjoner inneholdt imidlertid farlige stoffer som asbest, til tross for løfter om økt beskyttelse mot helseskader.

Når kom sigaretter med filter til Norge og resten av verden?

Sigaretter med filter ble for alvor en del av hverdagen på 1950- og 1960-tallet, selv om selve oppfinnelsen er eldre enn mange tror. Det store skiftet skjedde som en direkte reaksjon på de første store helseadvarslene som koblet røyking til alvorlig sykdom. Filteret ble markedsført som en teknologisk løsning som skulle gjøre røykingen tryggere ved å fange opp skadelige stoffer.

Men her er det en detalj som de færreste kjenner til - og den er ganske skremmende. Noen av de aller første filtrene som ble solgt som et sunnere alternativ, inneholdt faktisk et stoff som var langt farligere enn tobakken selv. Jeg skal forklare mer om dette dødelige filtervalget lenger ned i artikkelen, i seksjonen om asbestens rolle i tobakkshistorien.

Fra patent i 1925 til masseproduksjon i 1950-årene

Allerede i 1925 patenterte Boris Aivaz en metode for å lage sigarettfilter av kreppet papir eller cellulose. Likevel tok det nesten tre tiår før filtersigaretter historie norge ble det vanlige synet vi kjenner i dag. Før 1950 var filtre sett på som noe feminint eller unødvendig for den hardbarkede røykeren. Dette endret seg dramatisk da tobakksindustrien innså at de trengte et svar på den økende frykten for lungekreft.

Når man ser på historiske salgstall, ser man en eksplosiv vekst. Etter en massiv relansering i 1954 økte et av de mest kjente amerikanske merkene salget sitt med over 3.000 prosent på bare ett år etter å ha byttet til filter. Filteret var ikke lenger bare et munnstykke - det var blitt industriens viktigste overlevelsesmekanisme. Filtersigaretter reduserte det målbare tjæreinnholdet med omtrent 50 prosent i de tidlige testene,^[5] noe som ble brukt flittig i reklame for å roe ned bekymrede forbrukere.

Utviklingen i Norge: Da filteret overtok markedet

Norske røykevaner endret seg noe senere enn i USA, men da skiftet først kom, var det merkbart. Jeg har sett på gamle statistikker fra midten av forrige århundre, og tallene forteller en tydelig historie om en gradvis overgang. I 1965 var det bare 20 prosent av sigarettene som ble solgt i Norge som hadde filter.^[1] De fleste holdt fortsatt på de filterløse variantene som hadde dominert siden krigens dager.

Ti år senere så bildet helt annerledes ut. Innen 1975 hadde markedsandel filtersigaretter norge historisk steget til 60 prosent.^[2] Det var i dette tiåret at filteret ble standarden for den gjennomsnittlige nordmann. Utviklingen fortsatte i raskt tempo utover 1980-tallet, og fra 1995 var nesten alle fabrikkproduserte sigaretter utstyrt med filter. I dag er det nesten umulig å finne sigaretter uten filter i en vanlig norsk dagligvarebutikk.

Den mørke siden: Asbest i de første filtrene

Nå skal vi tilbake til det jeg nevnte tidligere - den mørke sannheten om de første filtersigarettene. I 1952 ble merket Kent lansert med det de kalte et Micronite-filter.^[4] Reklamen hevdet at dette filteret ga den største helsebeskyttelsen i historien. Det som ikke ble nevnt, var at filteret inneholdt blå asbest (krokidolitt) - en av de mest kreftfremkallende formene for asbest som finnes.

Når jeg først leste om dette, trodde jeg nesten ikke det var sant. Røykere inhalerte mikroskopiske asbestfibre rett ned i lungene sammen med tobakksrøyken i den tro at de gjorde noe bra for helsen sin. Denne typen filter ble brukt frem til 1956, da produsenten i stillhet byttet til et tryggere materiale. Det er et grelt eksempel på hvordan markedsføring av trygghet kan slå fullstendig feil når teknologien ikke er testet godt nok.

Hvorfor tok det så lang tid før filteret ble standard?

Det var flere grunner til at filteret ikke slo igjennom umiddelbart etter oppfinnelsen i 1925. For det første var produksjonskostnadene høyere. Maskinene måtte bygges om for å montere filtrene på sigarettstengene. For det andre var det en kulturell barriere. Mange røykere mente at filteret ødela smaken og følelsen av røyken. De følte at de ikke fikk den samme tilfredsstillelsen.

Jeg snakket en gang med en eldre mann som begynte å røyke på 50-tallet, og han fortalte at de som røykte med filter i starten ofte ble sett på som litt fine på det. Det krevdes en massiv holdningsendring, drevet av både frykt og reklame, for å overbevise folk om at det lille plaststykket var nødvendig. Etter hvert som teknologien ble bedre, klarte man også å beholde mer av smaken, noe som fjernet den siste store barrieren for de fleste.

Forskjeller mellom sigaretter med og uten filter

Sigaretter med filter

- Utgjør nesten 100 prosent av det fabrikkproduserte markedet

- Markedsført som tryggere ved å filtrere bort tjære og nikotin

- Mildere smak og forhindrer at tobakkssmulene havner i munnen

Sigaretter uten filter

- Et nisjeprodukt som i stor grad er erstattet av rullitobakk eller filtersigaretter

- Ansett som råere og mer direkte levering av tobakksstoffer

- Sterkere smak, men røykeren får ofte tobakksrester på leppene

Eriks skifte: Fra kamel til filter i Oslo

Erik, en kontorarbeider i Oslo på 1960-tallet, hadde røykt sigaretter uten filter siden han var i militæret. Han var vant til den sterke smaken og det å stadig måtte spytte ut små tobakksbiter som klistret seg til leppene.

Da de første store avisoppslagene om helseskader kom, prøvde han å bytte til filtersigaretter, men følte røyken ble for svak. Han ga opp etter bare to dager og gikk tilbake til de gamle vanene.

Et par år senere innså han at nesten alle kollegaene hadde byttet, og de nye filtrene ga mer motstand og smak enn de første han hadde prøvd. Han lærte at han ikke trengte å trekke like hardt for å få samme effekt.

Innen 1972 hadde Erik byttet permanent. Han rapporterte at han hostet mindre om morgenen og satte pris på at klærne ikke luktet like sterkt som før, selv om han visste at røyking fortsatt var skadelig.