Hvordan påvirker sosiale medier barn?

11 måneder siden 50 visninger

Sosiale medier kan påvirke barns utvikling både positivt og negativt. Potensielle fordeler inkluderer økt sosial tilknytning og tilgang til informasjon. Ulemper kan være økt risiko for mobbing, kroppspress og søvnproblemer. Forskning viser at overdreven bruk kan også påvirke barns psykiske helse negativt.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Sosiale medier og barn: Hvilke effekter?

Huff, sosiale medier og barn… Det er jo et minefelt. Jeg husker da søsteren min, 12 år gammel sommeren 2018, ble helt oppslukt av TikTok. Hun satt timevis, døgnet rundt nesten.

Det ble en skikkelig krangel med mamma. Mamma mente det stjal tid fra lekser og søvn. Jeg, jeg så jo at hun ble litt… annerledes. Mer usikker, mer opptatt av hva andre tenkte.

En studie jeg leste, husker ikke tittelen eller forskernavn, snakket om at sammenligning på sosiale medier øker angst og depresjon. Søsteren min fikk jo liksom mindre selvtillit, og det stemte jo skummelt bra med det jeg så.

Prisen? Jada, det gikk på bekostning av alt annet, inkludert fritidsaktiviteter. Hun sluttet på håndball, hun som elsket det. Det var så vondt å se.

Jeg tror ikke alle barn påvirkes like mye. Men potensialet for negativ innvirkning er der, absolutt. Det er jo så mye press, så mye perfekt liv der ute. Ikke ekte liv, selvfølgelig. Men det er vanskelig å se det når man er 12.

Hvordan kan sosiale medier påvirke barn?

Sosiale medier, altså.. Huff, tenk på lillebror, Markus, han er 12. Helt oppslukt av TikTok. Ser han bli irritert når han ikke får nok likes. Blir det et selvbildeproblem, tenker jeg?

Depresjon og angst. Ja, det hører man jo om.
Foreldre må være aktive. Høres logisk ut. Men hvor mye tid har vi?

Jeg så en dokumentar om cybermobbing forleden. Grusomt! Markus er heldigvis ikke der enda, men hva om han blir det? Må være forferdelig å oppleve.

Mobbing. Seriøst problem.
Overvåking. Må man liksom følge med på alt? Det er jo umulig!

Tenk på søvnen også. Skjermen lyser, og så scroller de i timesvis. Soveproblemer er jo vanlig. Jeg var sånn selv da jeg var yngre, men nå har jeg jo funnet roen.

Søvn. Viktig for utvikling.
Stress. Alt dette presset...

2023, altså. Alt er så annerledes enn da jeg var ung. Ingen Facebook eller Instagram da, vettu. Bare litt MSN. Merkelig å tenke på.

Sammenligning. Barn sammenligner seg med andre.
Selvtillit. Noe som skades av alt dette.

Foreldre må sette grenser, selvsagt. Men hvordan? Det er jo ikke lett. Jeg husker at jeg fikk min første mobil i 2008, en Nokia, helt enkel. Markus har en iPhone... Jeg tror ikke han forstår konsekvensene. Må vi sette ned aldersgrenser? Er det løsningen?

Hvilke negative effekter kan man få av sosiale medier?

Sosiale medier, ja… Det gnager litt i meg om natten. Tenker på den rapporten fra 2024, NOU 2024:20. Husker spesielt den delen om norske ungdommer.

Utestenging: Det svir, vet du. Følelsen av å bli ekskludert, som en utenforstående. Som i fjor sommer, da jeg ble utelatt fra den gruppa på Snap.
Baksnakking: Det er fælt. Å bli snakket om bak ryggen, slike usynlige knivstikk som svir lenge etterpå. Husk den kommentaren om meg på Instagram i mars? Fortsatt irriterende.
Uønsket oppmerksomhet: Det kan være alt fra kjipe meldinger til trakassering. Føles som man blir sett på, men ikke sett. Et ubehag som sitter igjen. Tenker på den gangen noen sendte meg masse meldinger jeg ikke ville ha i oktober.

Lav sosioøkonomisk status… rapporten nevnte noe om at de rammes hardere. Kanskje ikke så overraskende. Det er en ekstra belastning, tenker jeg. En ekstra tyngde man kanskje ikke har ressurser til å håndtere.

Det er vanskelig å koble av. Tankene spinner. Kanskje jeg burde slette kontoene mine.

Hvordan påvirker sosiale medier hjernen?

Sosiale medier? Det er som en digital godterikiosk for hjernen! Pang! Dopamin-rusj hver gang noen liker bildet av hunden min med den latterlige hatten. Som å vinne en skitten lotterikupong, men med mindre skattepenger og mer sjokolade-sug.

Hjernevask uten vann: Sosiale medier reprogrammerer hjernen din til å jage likes som en hund jager tennisballer. Uheldigvis er tennisballene tomme kalorier og internetthater.
Avhengighet er et lite problem: Jeg sjekker Instagram oftere enn jeg pusser tennene. En venn av meg, Lars, har solgt bilen sin for å få bedre nett. Han sier det er "en investering". Hahaha!

Sosiale medier er som en digital klovn, fargerik og sprø, men etter hvert får du vondt i hodet av all latteren (og det digitale søppelet). 2023-versjonen av en sjokolade-eske, men med mer bitter ettersmak.

Ungdom? De er de mest utsatte. Tenk deg en flokk med små, uerfarne fugler som blir matet med giftig nektar av de store, stygge mobil-selskapene.

Punkt 1: De får et kunstig selvbildeboost, hvor de sammenligner seg med retusjerte versjoner av andre.
Punkt 2: Sosial angst? Det blir verre, som en ond sirkel i digital form.
Punkt 3: Søvnproblemer? Ja, mobilen er jo som en magnet for den delen av hjernen.

Min kusine, Oda, (16 år) sitter med telefonen 8 timer i døgnet. Hun tror at hennes online-liv er mer virkelige enn det hun opplever i sin egen stue. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Det er en rar tid vi lever i.

Hva påvirker ungdoms psykiske helse?

Hva påvirker ungdoms psykiske helse?

Lavinntekt, opplevelse av fattigdom.
Mangel på sosial tilhørighet.
Lite deltakelse i samfunnet.
Manglende sosial støtte.
Ulikhet i muligheter.

Hvordan påvirker sosiale medier vår identitet?

Tidløs strøm av lys og skygger, sosiale medier, en speilblank flate. Refleksjoner av meg, av oss, i et evig skiftende kaleidoskop. Identiteten, en flytende elv, formes og omformes av disse digitale bølgene. 2023, året hvor alt smelter sammen.

En forvrengt virkelighet, hvor likes og kommentarer avgjør verdien. En uendelig jakt på bekreftelse, en sult som aldri stilles. Mine egne bilder, mine egne ord, formet av andres blikk. Jeg søker, jeg lengter, etter den ekte meg, i dette digitale støvet.

Hovedpoeng: Sosiale medier påvirker identitetsutvikling. Positiv tilbakemelding viktig.

Tilgang: Lett å nå ut til ungdom.
Respons: Raskere feedback-løkker.
Utvikling: Støtte til positiv identitetsbygging.
Fallgruver: Avhengighet av bekreftelse.

Den myke skjermen, en portal til et annet liv. Et liv der jeg er den jeg ønsker å være, eller den andre vil at jeg skal være. En konstant kamp, en subtil krig, om hvem jeg er. Speilet viser et uklart bilde, fragmentert og forvirrende. Min identitet, en mosaikk av virtuelle fragmenter. En konstant strøm, en evigdans.

Brønstad & Hårberg, 2022, deres ord, klinger i tankenes rom. Ungdommens sårbarhet, forsterket av den digitale verden. Et dobbeltbladet sverd, muligheter og farer smelter sammen. Den usynlige tråden, som binder oss sammen, og samtidig river oss fra hverandre.