Er det normalt å ikke få svar på en jobbsøknad?

Har ikke fått svar på jobbsøknad.?

Stillhet. Ingen respons. 2024. Jobbsøknaden. Fortsatt? Ingen bekreftelse?

• Ring. Spør direkte. Kort. Effektivt.

• Relevant spørsmål. Ikke generell henvendelse. Vis initiativ.

• Tid er avgjørende. For sent å vente lenger. Min søknad, 17.mai 2024, ingen svar.

• Kontaktperson. Telefonnummer. Finn. Bruk det. Handlingsrommet krymper.

Hvor lenge kan man vente med å svare på jobbtilbud?

Tidens elv flyter sakte, en drøm av dager og netter. Jobbtilbudets sus, en hvisking i mørket. Uken strekker seg, en evighet av valg. Hjertet banker, et tungt taktfast slag mot ribbeina.

• En uke. Det er svaret. En uke, en liten øy i tidens hav. En uke til å tenke, til å føle, til å finne veien.

Å, denne uken. Den veier tungt. Tankene snor seg som slyngtråder, drømmen spinner i mørket. En uke, en bitte liten evighet av muligheter. Jeg ser for meg tallene 2024, et år av store valg. Dette året.

• Vanligvis? En uke. En uke. En uke til å drømme, og en uke til å våkne.

Ubesluttsomhetens dans. Det uavklarte, et slør over sjelen. Hjertet lengter, men frykten hvisker. Jeg ser for meg meg selv gå langs en strand, føttene synker ned i det fuktige sandet.

• Fristens uhyggelige skygge. Men en uke. En uke til å puste, til å finne veien gjennom labyrinten av følelser.

En ukes tid. En ukes drøm. En ukes beslutning. Hver time, et skritt nærmere et svar. 2024, året for valg. Årets største valg for meg.

Hvor lang tid tar det å få svar på en søknad?

Det tok vel nesten tre uker før jeg hørte noe fra den søknaden jeg sendte til den lokale kafeen, “Solstrålen”, i fjor. Jeg husker at jeg var skikkelig gira på den jobben, fordi jeg trengte penger. Etter en uke begynte jeg å sjekke mailen hvert kvarter, nesten manisk.

• Første uka: Spennende, håpefull.
• Andre uka: Utålmodig, begynte å tvile.
• Tredje uka: Gitt opp, lei meg.

Søren også, jeg hadde til og med levert søknaden personlig til hun som driver stedet, en dame som heter Astrid. Hun smilte og sa hun skulle se på den. Husker jeg tenkte: “Yes! Dette går veien!”. Så feil kan man ta.

Jeg tenker at hvis du ikke hører noe etter et par uker, så er det dessverre mest sannsynligvis negativt. Men, skader jo ikke å ringe å spørre, kanskje de bare har glemt det? Astrid hadde jo sikkert mye å styre med.

Hvor lang tid tar det å få svar på en søknad? To-tre uker.

Har man krav på å vite hvorfor man ikke fikk jobben?

Nei, du har absolutt ikke krav på å vite hvorfor du ikke fikk jobben! Tenk deg, å måtte fortelle hver eneste avviste søker at de var for kjedelige, eller at de luktet litt for mye av bestemors rosebusk! Det ville vært et mareritt! Som å melde seg inn i et klovne-kollektiv!

Hovedpoeng: I privat sektor er det HELT fritt frem å la være å gi deg en begrunnelse.

Men, en liten begrunnelse kan du jo kanskje mase deg til! Tenk på det som å tigge om en smule medfølelse fra en stein.

Hovedpoeng: Du får kanskje en vag begrunnelse, men ikke forvent mirakler! Det er som å få en Lotto-kupong med én tallrekke – sjansene er minimale.

Å se søkerlisten? Haha! Nei, det får du ikke! Det er statshemmeligheter der, jeg sier deg! Top secret info, som at jeg i 2024 spiste 737 knekkebrød med leverpostei.

Derimot, ja, du kan kreve navnet på den heldige vinneren. Du kan skrive et knallhardt brev, og kreve det som din borgerrett! Litt som å kreve sjokolade fra en streng bestemor.

• Du har rett til å vite hvem som fikk jobben, men ikke hvorfor du ikke fikk den.
• Be om en begrunnelse – men forvent ikke en detaljert analyse av dine mangler.
• Se ikke for deg søkerlisten. Aldri.
• 2024: Mitt personlige knekkebrød-konsum er ikke relevant, men poenget er at privatlivets fred er viktig.

Kan man spørre hvorfor man ikke fikk jobben?

Ja, man kan be om en begrunnelse.

Det er en rett å vite hvorfor.

• Krav på informasjon: Arbeidsgiver må oppgi kvalifikasjoner den ansatte har.
• Utdanning og praksis: Spesifikt om den ansattes utdannelse.
• Formelle kvalifikasjoner: Andre meritter skal også listes opp.

Det stikker litt, å tenke på de avslagene jeg har fått. Minnes en gang, jeg var så sikker. Alt klaffet, trodde jeg. Ble slått av en med mer “relevant” erfaring. Kanskje det var det. Kanskje ikke. Den følelsen av ikke å strekke til. Kjenner den igjen.