Hva er den siste planeten i solsystemet?

Siste planet i solsystemet: Hvilken klode ligger ytterst?

Utforskning av siste planet i solsystemet gir innsikt i universets struktur og oppbygging av vårt kosmiske nabolag. Mange misforstår rekkefølgen på de ytterste himmellegemene i bane rundt sola uten grundig bakgrunnsinformasjon. Les videre for å forstå hvordan astronomene klassifiserer disse fjerne klodene.

Svaret: Neptun er den siste planeten i solsystemet

Neptun er den åttende og ytterste planet i solsystemet vårt. Dette er en enorm iskjempe som befinner seg omtrent 30 astronomiske enheter fra sola - noe som tilsvarer rundt 4,5 milliarder kilometer. Hva er den siste planeten i solsystemet? Svaret er utvilsomt Neptun.

Mange blir fortsatt forvirret av dette. Spesielt de av oss som gikk på skolen før 2006. Faktum er imidlertid at Neptun nå markerer den offisielle yttergrensen for de store planetene i vårt kosmiske nabolag. Atmosfæren der består hovedsakelig av hydrogen, helium og metan. Det er metangassen som gir planeten den karakteristiske, dype blåfargen.

La oss være ærlige - de fleste av oss lærte noe helt annet som barn. Da jeg pugget planetene i solsystemet rekkefølge, var listen alltid ni planeter lang. Det er en spesiell grunn til at dette endret seg - og jeg skal forklare nøyaktig hva som skjedde med vår gamle venn lengst der ute i neste avsnitt.

Er Pluto en planet? Historien om en nedgradering

Fram til 2006 ble er pluto en planet regnet som den niende og ytterste planeten i solsystemet. Men vitenskapen utvikler seg. I 2006 ble det vedtatt en ny definisjon på hva som faktisk utgjør en ekte planet. Dette førte direkte til at Pluto ble omklassifisert til en dvergplanet.

Her er den spesielle grunnen jeg nevnte tidligere: For å kalles en planet, må et himmellegeme ha ryddet sin egen bane for andre store objekter. Siden Pluto deler banen sin med mange andre iskalde steiner i Kuiperbeltet, strøk den på denne avgjørende testen. Det var et sjokk for mange. Jeg husker selv hvor rart det føltes å måtte stryke den niende planeten fra hukommelsen.

Solsystemet slutter ikke ved Neptun

Mange tenker at grensen for solsystemet stopper rett etter den siste planeten. Det stemmer ikke. Selv om Neptun er den ytterste planeten i solsystemet, strekker solas tyngdekraft seg ekstremt mye lenger ut. Millioner av isobjekter i Oortskyen kretser fortsatt rundt stjernen vår, langt forbi Neptuns bane.

Hvordan Neptun skiller seg ut som iskjempe

For å forstå dynamikken der ute, må vi se på hvordan de ytre planetene er bygd opp. Neptun kalles en iskjempe fordi den inneholder mye mer av tyngre grunnstoffer enn de to største gasskjempene lenger inn.

Neptun har noen av de mest ekstreme værforholdene vi kjenner til. Vindhastighetene kan nå over 2000 kilometer i timen. Det er ufattelig raskt. Til sammenligning har de sterkeste orkanene på jorda vindkast på litt over 300 kilometer i timen. Klimaet der ute i siste planet i solsystemet er utvilsomt brutalt.

De ytre planetene: Gasskjemper mot Iskjemper

Gasskjemper (Jupiter og Saturn)

- Nesten utelukkende hydrogen og helium, likner sammensetningen til sola.

- Nummer 5 og 6 fra sola, utgjør den indre delen av det ytre solsystemet.

- De to desidert største planetene i solsystemet.

Iskjemper (Uranus og Neptun) ⭐

- Inneholder tyngre stoffer som vann, ammoniakk og metan - som kalles iser i astronomien.

- Nummer 7 og 8 fra sola, og representerer den absolutte yttergrensen for planeter.

- Betydelig mindre enn gasskjempene, men fortsatt rundt fire ganger større enn jorda.

Lærerens utfordring med den nye planetrekkefølgen

Kari, en naturfagslærer for 5. klasse i Bergen, slet med å få elevene til å forstå hvorfor Pluto ikke lenger var en planet. Foreldrene hjemme hadde lært barna den gamle reglen med ni planeter, og elevene ble ekstremt forvirret av at den nye læreboka bare viste åtte.

I starten prøvde Kari å forklare de komplekse vitenskapelige definisjonene. Resultatet var at elevene mistet interessen helt. Mange trodde rett og slett at Pluto hadde forsvunnet eller eksplodert ute i rommet.

Gjennombruddet kom da hun endret taktikk helt. I stedet for å pugge definisjoner, tok hun klassen ut i skolegården for å lage en modell. Hun lot dem leke en rydde banen-lek. Elever som representerte Pluto klarte ikke å rydde vekk alle de andre objektene (tennisballene) i sin bane, i motsetning til eleven som var Neptun.

Etter denne fysiske øvelsen forstod hele klassen konseptet umiddelbart. Feilprosenten på prøvene om planetene i solsystemet rekkefølge gikk ned med over 80 prosent den måneden. Kari lærte at abstrakte astronomiske endringer krever visuelle, praktiske bevis for å gi mening.