Hvor intelligent er en blekksprut?

Hvor intelligent er en blekksprut: Læring og lek

Mange lurer på hvor intelligent er en blekksprut når de ser hvordan disse skapningene oppfører seg i havet. Svaret ligger i deres unike evne til å tilpasse seg omgivelsene. Ved å utforske havets mest gåtefulle skapning får du fascinerende innsikt i dyrenes utrolige kognitive evner.

Hvor intelligent er en blekksprut egentlig?

Blekkspruter regnes som verdens mest intelligente virvelløse dyr (2). Det korte svaret er at de er overraskende smarte, men intelligensen deres fungerer på en helt annen måte enn vår. Svaret på dette spørsmålet kan variere avhengig av den spesifikke arten og situasjonen, ettersom de løser problemer uavhengig av en sentralisert kommando. Selv om de sjelden lever lenger enn tre år, klarer de å lære utrolig mye på den korte tiden de har (2).

Når man undersøker blekksprutens hjerne, oppdager man raskt noe oppsiktsvekkende. En vanlig blekksprut har totalt rundt 500 millioner nevroner i kroppen. Dette plasserer dem i samme liga som en hund eller en husskade når det gjelder rent antall hjerneceller. Men i motsetning til virveldyr, hvor nesten alle nevronene sitter trygt forvart i hodeskallen, er blekksprutens hjerneceller spredt over hele kroppen. Bare rundt en tredjedel av nevronene befinner seg i den sentrale hjernen mellom øynene.

Hjernen som ble spredt ut i armene

Dette betyr i praksis at blekkspruten har en desentralisert intelligens som minner mer om et biologisk nettverk enn et tradisjonelt individ. Hver av de åtte armene inneholder tette klynger med nervevev. Nærmere bestemt sitter nesten to tredjedeler av alle hjernecellene - omtrent 300 millioner nevroner - direkte i armene. Hver arm kan smake, føle og ta egne beslutninger uten å vente på klarsignal fra hovedkvarteret. Hvis en arm blir adskilt fra kroppen, vil den fortsette å reagere på berøring og prøve å flytte mat dit munnen pleide å være.

Første gang jeg observerte en blekksprut i et akvarium, ble jeg slått av hvor smart er en blekksprut når jeg så hvor intenst den fulgte med på meg. Øynene deres har en kompleks oppbygning som ligner på våre egne kameraøyne. Men da den rakte ut en arm for å undersøke hånden min, innså jeg det fascinerende paradokset. Mens jeg tenkte bevisst på å strekke ut fingeren, jobbet blekksprutens arm på egen hånd. Den sentrale hjernen gir bare en grov beskjed som å undersøke tingen, mens armens lokale nettverk fikser resten av detaljene uavhengig.

Syltetøysglass, verktøy og rampestreker

Blekksprutens evne til problemløsning har fascinert forskere i årevis, og biologen Anders Kofoed har beskrevet eksemplarer som enkelt åpner syltetøysglass, colaflasker og ølflasker (2). De kan navigere i labyrinter, huske løsninger over lengre tid og bruke verktøy i naturen. Noen arter samler sammen kokosnøttskall eller steiner for å bygge skjulte huler på havbunnen. De lærer raskt ved prøving og feiling, og de glemmer ikke så lett.

I fangeskap blir denne biologiske tilpasningen et spennende eksempel på blekksprut læring og lek. De er eksperter på å rømme gjennom umulig små rør, og de kan finne på direkte rampestreker. Det finnes dokumenterte tilfeller der blekkspruter han kortsluttet lyspærer ved å sprute målrettede vannstråler mot dem, rett og slett fordi de var irriterte over det sterke lyset. De lærer seg også å gjenkjenne ansikter og kan utvikle en dyp mislike mot spesifikke forskere, noe som resulterer i en kald dusj med vann hver gang personen går forbi.

Hvorfor utviklet de så stor hjerne?

Fra et evolusjonært ståsted er blekkspruten et mysterium. Deres biologiske linje skilte lag med virveldyrene for over 500 million år siden. Mens våre felles forfedre var enkle, blinde ormer, har blekkspruten utviklet et gigantisk genom på rundt 2.7 milliarder basepar. Det er nesten like stort som menneskets genom, og de har faktisk rundt 33.000 proteinkodende gener, noe som er betydelig mer enn våre 20.000 til 25.000 gener.

Dette enorme genetiske maskineriet skyldes ikke at de har duplisert hele genomet sitt slik pattedyr gjorde. I stedet har de gjennomgått voldsomme omstokkinger av kromosomene sine. De har spesielt en enorm utvidelse av en genfamilie som kalles protokadheriner, som styrer hvordan nevroner kobler seg sammen. Blekksprutens genom har 168 slike gener, som er ti ganger mer enn andre virvelløse dyr og over dobbelt så mange som oss mennesker.

Men det stopper ikke der. Blekkspruter driver med en ekstrem grad av RNA-redigering. De endrer proteinene i nervesystemet sitt på direkten for å tilpasse seg temperaturendringer eller nye miljøer, uten å endre selve DNA-koden. Over 60% av genuttrykkene i blekksprutens hjerne blir redigert på denne måten, sammenlignet med under 1% hos oss mennesker. Det er en utrolig fleksibel måte å overleve på, men det koster. Det bremser nemlig den tradisjonelle evolusjonen på DNA-nivå, fordi områdene rundt redigeringsstedene må holdes helt uforandret over millioner av år.

Hvordan måler blekksprutens intelligens seg med andre dyr?

Blekksprut (Vanlig blekksprut)

• Rundt 500 millioner nevroner spredt over hele kroppen

• Helt desentralisert med to tredjedeler av hjernecellene plassert direkte i armene

• Ekstrem lokal feilsøking, uavhengig armkontroll, avansert verktøybruk og kamuflasje

Hund (Gullretriever)

• Omtrent 500 til 600 millioner nevroner konsentrert i hodeskallen

• Sentralisert med en klar kommandostruktur fra hjernen via ryggmargen

• Høy sosial intelligens, evne til å forstå menneskelige signaler og langsiktig flokkinstinkt

Hagesnegl (Slektning blant bløtdyr)

• Bare rundt 10.000 nevroner totalt

• Enkle nevrale knuter (ganglier) uten en ekte, sentralisert hjerne

• Minimalt energiforbruk, enkle reflekser basert på overlevelse, fuktighet og mat

Møtet med Otto: En utbryterkonge i havet

Olav, en marinbiolog ved en forskningsstasjon i Bergen, slet med at en fanget blekksprut stadig klarte å skru av vanntilførselen til tanken sin om natten. Teamet trodde først det var en teknisk feil ved rørene og monterte kraftigere ventiler.

Det hjalp ikke i det hele tatt, ettersom de nye ventilene ble funnet løsnet og vannet var skrudd helt av morgenen etter. Olav bestemte seg for å overvåke tanken med et nattkamera for å avsløre mysteriet en gang for alle.

Videoen avslørte at blekkspruten strakk en arm tre meter opp av vannet, slynget den rundt ventilhåndtaket og roterte den metodisk til gjengene løsnet. Den lærte raskt at denne handlingen endret vanntrykket i tanken.

Etter denne oppdagelsen måtte Olav sikre alle koblinger med fysiske låser, noe som beviser at blekkspruter lett overliste standard sikringsutstyr hvis de kjeder seg eller blir nysgjerrige.