Hvor mye koster det å eie en bobil?

1 år siden 52 visninger

De årlige kostnadene ved å eie en bobil varierer, men inkluderer faste utgifter som forsikring, trafikkforsikringsavgift, service, EU-kontroll og verditap. I tillegg kommer utgifter til lagring og vedlikehold. Forvent at de faste driftskostnadene utgjør flere titalls tusen i året.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er de reelle kostnadene ved å eie en bobil?

Altså, kostnadene for en bobil, det er ikke bare kjøpesummen, nei. Jeg husker vi så på en i fjor, en ganske grei en, kostet rundt 400 000, men da begynte alt å balle på seg. Forsikring, den var jo helt vill, over 20 000 i året, tror jeg. Og service, det kommer jo stadig noe der, du vet, skift olje og sånn, ikke sant.

Sånn sett, å dra på tur, det er jo det artige, men alle de småtingene, de legger seg opp. Vi brukte vel et sted rundt 5000 bare på drivstoff på en helg til Sverige, og det var jo bare vi to, ikke noe stort selskap engang. Og så er det jo disse overnattingsplassene, noen steder tar de jo nesten like mye som et hotell, selv om du står der selv.

Det som virkelig overrasket meg, var vedlikeholdet. Man tror kanskje det er som en vanlig bil, men nei. En pakning som ryker, en liten lekkasje, plutselig er det tusenlapper borte bare sånn. Vi hadde en hendelse nede i Danmark en gang, motoren hosta litt, og verkstedet der, de tok et skyhøyt beløp, det var ikke noe gøy.

Så om du spør hva det koster, så er det et evighetsspørsmål, tror jeg. Det er ikke bare de store utgiftene, men alt det smått, det som dukker opp når du minst venter det, som tapper lommeboka mest. Men, du verden, det er verdt det for friheten.

Hvor er det lov å overnatte med bobil?

Det er sent nå. Månen kikker knapt inn vinduet her. Tankene bare vandrer, som de gjør når alt er stille. Jeg husker en sommer, med min gamle bobil. Bare kjørte, uten egentlig noe mål. Fant en plass ved et vann, husker jeg. Det er noe med den friheten, ikke sant?

Friluftsloven § 9. Den gir deg en rett, tenker jeg. En rett til å bare være, ute i utmarka, med bobilen. Stå der, og ingen maser. Den friheten er viktig. Men den har grenser. Det er jo sånt man tenker på der i mørket, når tankene kretser rundt alt og ingenting.

Minst hundre og femti meter fra folk. Jeg husker en gang jeg trodde jeg hadde funnet den perfekte plassen, en liten avkrok ved et stille vann. Så så jeg lysene fra en hytte. Lenge etterpå. Måtte flytte meg, selv om det var sent og jeg bare ville sove. Det er den respekten, for andres rom. Ingen skal fortrenges. Det er viktigere enn min egen tretthet, det leste jeg et sted, eller kanskje jeg bare tenkte det selv. Føles ekte uansett.

Det er noe med å stå der helt alene, ingen lyder bortsett fra vinden som suser i trærne. Eller regnet som trommer på taket. Da føler jeg meg så liten, men også så forbundet med noe større. En sårbarhet, men også en ro. Minnes de nettene i Nord-Norge, midnattssola som nektet å gi slipp på dagen. Første gangen jeg var så langt nord med bobilen, det var en åpenbaring.

Men selv i den stillheten er det regler, ting man må huske på. For å bevare den roen for alle, inkludert de som bor der og naturen selv.

Viktige punkter for bobilovernatting i utmark:

Lovgrunnlag: Friluftsloven § 9.
Hovedregel: Overnatting er tillatt i utmark.
Betingelse: Må ikke medføre utilbørlig fortrengsel eller ulempe.
Avstandskrav: Ikke nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte.
Ansvar: Vis hensyn til natur, dyreliv og andre. Ta med søppel.

Jeg tenker ofte på det. At friheten vår er avhengig av at vi tar ansvar. Det er en del av den tankerekken som kommer snikende når mørket er tykt. Alt henger sammen, på et vis. En gang glemte jeg en liten plastbit. Fant den uker senere, følte meg skikkelig dum da. En påminnelse, om alt.

Kan man sove i bobil hvor som helst?

Kan man sove i bobil hvor som helst? Du kan overnatte i bobil, taktelt eller campervan i utmark. Dette reguleres av friluftsloven. Hold avstand til bebyggelse og vis hensyn.

Ja, altså, i teorien kan du det, nesten. Det er jo allemannsretten vi snakker om. Husker den gangen vi var på vei til Lofoten med den gamle van-en min, da sov vi jo overalt. Fant en liten grusvei ned mot en fjord, helt magisk. Men det er jo noen regler da.

Hele greia henger på om du er i utmark eller innmark. Utmark er liksom alt det som ikke er innmark. Skog, fjell, kyst. Der er det fritt fram, nesten. Loven gjelder gjelder også for bobil, ikke bare telt.

Men innmark er no-go. Det er jo privat eiendom. Greit å ha en liste i hodet på hva det er:

Gårdsplasser og hustomter, obvi.
Dyrket mark, åkrer og sånt. Ikke parker midt i en potetåker.
Industriområder.
Parkeringsplasser og rasteplasser er ikke utmark, så der gjelder egne regler. Ofte er det skitne som sier maks x antall timer.

Den viktigste regelen er jo å være 150 meter unna nærmeste hus eller hytte. Det er en tommelfingerregel. Føles bare feil å stå og glane inn i stuevinduet til folk. Og du kan ikke bli for lenge, et par netter maks på samme sted før du må spørre grunneier om lov. Jeg pleier aldri å stå mer enn én natt uansett.

Og så er det dette med å vise hensyn, da. Det er ikke bare å parkere og ferdig med det.

Ikke blokker veier eller stier for andre.
Ta med deg ALT søppel. Alltid. Jeg har en egen pose til det i bilen.
Ikke bråk. Folk bor jo der, selv om det er langt unna.
Sjekk lokale regler! Noen kommuner, spesielt i populære områder som Lofoten og langs kysten, har egne forbud mot camping utenfor campingplasser. Veldig kjipt å få bot. Det er ofte skiltet som "camping forbudt".

Hvor er det lov å stå med bobil?

Bobil i utmark:Minimum 150 meter avstand fra bebyggelse. Opphold begrenset til to døgn på samme sted uten grunneiers tillatelse. Gjelder telt og bobil.

Landskapet rommer mer. Frihet har grenser. Reglene er en kode, ikke en tvangstrøye. De skisserer rommet for ditt eventyr. Skarpt.

Utmarkens hemmelighet: Friluftsloven navigerer primært i utmark. Det udyrkede, det ville. Der naturen er rå. Ikke på innmark, som er folks eiendom. Der eierens ord er lov. Ferdig snakket.
Bobilens dobbeltrolle: Din rullende hytte er også et kjøretøy. Veitrafikkloven styrer på vei. Men når du forlater asfalten, er det Friluftsloven som hvisker. Dobbeltspill.
Lokale skygger: Kommuner kan stramme grepet. Eget regelverk dukker opp. Skilt overstyrer. Enkelte plasser forbyr nattparkering. Jeg så det i Lofoten. Plutselig. Respektér.
Frihetens pris: Søppel. Støy. Spor. Naturen tåler mye, men ikke alt. Etterlat ingen spor. Min gamle far sa: Glem aldri å rydde opp etter deg selv. Aldri.
Planlagte ankerfester: Bobilplasser. Komfort. Service. Noen ganger er det enklest. Mindre tanker. Mer hvile. Valget er ditt.

Er det lov å sove i bilen på en parkeringsplass?

Man kan sove i bilen på en parkeringsplass, om man kan parkere bobilen der. Det er likt.

Generelt: Lovlig å overnatte i bilen hvis parkering er tillatt.
- Dette gjelder både på offentlige parkeringsplasser og rasteplasser.
Viktig å merke seg: Lokale forskrifter kan ha egne regler.
- Noen kommuner har restriksjoner mot overnatting på visse områder.

Det føles litt sånn, dette med å sove i bilen. Som en liten flukt, kanskje. Et sted der alt er litt uklart, som denne natten. Du bare er der, et lite øyeblikk, før verden våkner og du må videre. Som den gangen jeg sovnet ved Farrisvannet, bare satt der i bilen min, rattet mot brystet. Våknet til fuglesang og morgentåke som lå tykk over vannet.

Og parkeringsplasser, ja. De er jo bare tomrom. Ventende på folk, på biler, på liv. Men om natten, da er de nesten som egne små verdener. Stille, nesten litt trist. Som et sted der alt annet har gått hjem, og du er den siste som sitter igjen. Som et trist tog som står parkert på en uendelig perrong.

Det er ikke alltid lett å vite hva som er lov og ikke. Ting endrer seg jo. Men ofte er det enkleste å bare følge det som virker fornuftig. Som å ikke forstyrre noen, ikke gjøre noe dumt. Bare være der, stille. Som et lite, bortkomment pust i natten.